Hvordan taklet du at bestevennene dine plutselig fikk et oppsving i livet?

[AnonymBruker]

Har du opplevd at venner som har vært single og hatt et generelt kjedelig liv plutselig har fått et helt annerledes liv? Hvordan taklet du det?

Anonymous poster hash: 834bd...bcf

[Leonia]

Være glad på deres vegne. Jeg unner alle mine venner det beste.

[AnonymBruker]

Jeg kan godt innrømme at jeg takler det dårlig. Det er kjipt når venninnene plutselig blir opptatt hele tiden og jeg ser på at de går videre med livet mens jeg står bom fast med mitt.

Men jeg ønsker jo selvfølgelig at det skal ha det bra, og jeg oppfører meg jo selv om jeg kjenner det river i meg. Sliter med sjalusi når det gjelder venner. Heldigvis har jeg utviklet meg selv litt og har samboer selv. Det som plager meg mest er når venninner får andre venninner og jeg føler de står nærmere de nye vennninne enn meg. Det er det verste!!

Anonymous poster hash: 9d9c5...cc5

[AnonymBruker]

Jeg unner såklart mine venner det beste, men med tiden som de har forlovet seg,fått unger osv. Så tenker jeg tilbake på tiden "gjengen" var samlet hver eneste helg og ellers når vi hadde tid!

Da er det litt tungt å sitte på sidelinjen som omtrent eneste single og mister gradvis kontakten med dem!

Har ett eksempel på at bestekompisen min siden barneskolen har nå fått seg dame, aldri tid til å finne på noe!

Kanskje inni mellom hvis hun skal bort med sine venniner,men han er utilgjengelig hvis hun er hjemme og sårer meg ekstra når han sier at han skal spise med kjæresten sin, på tur med kjæresten sin osv.

(Han snakker sånn) når jeg nettop har mistet hun jeg trodde var den rette etter 6 mnd sammen!

Men må bare bite tenna sammen å være glad for han/dem!

Anonymous poster hash: d34fb...26f

[AnonymBruker]

dytt

Anonymous poster hash: 834bd...bcf

[Bernardette]

Jeg gleder meg oppriktig når venner og venninner har det bra. At de finner en knall partner og alt er helt hurramegrundt er flott, fordi jeg er glad i dem og ønsker dem det beste.

Med det sagt: Ja selvsagt er det sårt når man går fra å være "Den som alltid fikk vite om alt først, den som alltid ble brukt som samtalepartner, den som alltid ble spurt når han/hun trengte et råd, og den som det alltid fantes tid til å være sammen med" til en som ikke får vite noe med mindre man spør selv, ikke møtes med mindre man tar initiativ selv, og når man selv åpner seg og forteller om episoder fra byen, jobben, skolen osv. blir møtt med "Aha...vel, VIIIII skal til New York om en måned vi!" også endrer samtalen seg til å kun omhandle det.

Men hei; den følelsen tror jeg alle har kjent på. Folk kommer, og går. Også kommer det nye igjen.

[AnonymBruker]

dytt

Anonymous poster hash: 834bd...bcf

[Anglofil]

Jeg kjenner oppriktig stolthet og glede på min bestevenninnes vegne. Som da hun fortalte meg at hun ventet barn så ble jeg kjempeglad og fikk massevis av sommerfugler i magen, akkurat som om det skulle vært meg. Men det skal sies, hun er den eneste jeg kanskje kjenner det så sterkt med, for meg er hun familie.

Mvh Yvonne

[Nowayback]

Skulle ønske at noen mine venner fikk kjærester og barn, så jeg kunne blitt reserve-onkel

Men her er vi alle single og barnløse..

[AnonymBruker]

Hva med andre ting enn kjærester /kone og barn? Hva med karrierer og reiser osv?

Anonymous poster hash: 834bd...bcf

[Gjest Guilty]

Jeg gleder meg over alt positivt som skjer i livet til vennene mine jeg. Unner dem alt godt

[Anglofil]

Hva med andre ting enn kjærester /kone og barn? Hva med karrierer og reiser osv?

Anonymous poster hash: 834bd...bcf

Gjelder selvsagt da også, barn var bare et eksempel fra min side.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere slike oppsving- perioder i livet, hvor jeg også har vokst og endret meg noe som person. Da jeg var yngre taklet venner det ganske dårlig, og mente jeg ikke lengre var den de hadde blitt glade i.

Nå takler de det langt bedre, ser at vi mennesker har litt ulike sider som kommer frem i ulike livsfaser og gleder seg på mine vegne .

Anonymous poster hash: b50c6...298

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere slike oppsving- perioder i livet, hvor jeg også har vokst og endret meg noe som person. Da jeg var yngre taklet venner det ganske dårlig, og mente jeg ikke lengre var den de hadde blitt glade i.

Nå takler de det langt bedre, ser at vi mennesker har litt ulike sider som kommer frem i ulike livsfaser og gleder seg på mine vegne .

Anonymous poster hash: b50c6...298

Hva slags reaksjoner ble du møtt med?

Anonymous poster hash: 834bd...bcf

[AnonymBruker]

Være glad på deres vegne. Jeg unner alle mine venner det beste.

...og når det gjelder andre, samme her

Anonymous poster hash: b50c6...298

[Gjest Whitestripes]

Jeg blir oppriktig glad på mine venners vegne, og unner dem alt godt av hele mitt hjerte.

[AnonymBruker]

Hva slags reaksjoner ble du møtt med?

Anonymous poster hash: 834bd...bcf

Første gang det skjedde var det slik: Jeg hadde vært den oppfinnsomme og snille i venneflokken, den som var veldig sjenert og påtatt tøff ovenfor gutter, og den som alltid lojalt stilte opp for andre uansett hva og satte venner før seg selv, og gråt heller alene over å være forelsket i gutter uten å noensinne nevne det for dem eller andre.

Bestemte meg så for å tenke litt mer på og utforske meg selv også, og gikk inn for å bli mer utadvendt og gjøre ting jeg egentlig ikke turte. Noe som ga store resultater personlig og sosialt.

Samtidig var ikke forandringen så populær hos mine gamle venner. De savnet den lojale, oppofrende venninnen og det kom noen forsøk på sosialt press for å få meg til å innta den samme rollen i vennekretsen som jeg hadde hatt før,- for hele dynamikken i en vennekrets kan endres hvis noen bryter ut av den "rollen" de andre synes de burde ha.

Har sett det samme skje med en kamerat i slutten av tyveårene, som hadde rollen som den litt rare og nerdete i vennekretsen. Da han forandret seg, ble mer ambisiøs og mer populær hos jentene, kom det fra hans kamerater en del "stikk" og forsøk på å minne ham på hvilken rolle i kameratgjengen han hadde pleid å ha. Da satte jeg dem litt på plass og sa at de måtte tåle at venner endret seg og fikk frem sitt indre potensiale, og heller glede seg over det.

Anonymous poster hash: b50c6...298

[miramis]

Jeg er ikke en bitter kjerring så har null problemer med det. Unner alle jeg er glad i det beste, har allerede mistet to kjære av selvmord og ser du kanskje hvor patetisk det blir i forhold å være sjalu på vennene dine.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en bitter kjerring så har null problemer med det. Unner alle jeg er glad i det beste, har allerede mistet to kjære av selvmord og ser du kanskje hvor patetisk det blir i forhold å være sjalu på vennene dine.

Jeg er ikke sjalu på mine venner, men utrolig nok er noen av de sjalu på meg.

Anonymous poster hash: 834bd...bcf

[Gjest Gjest]

Har du opplevd at venner som har vært single og hatt et generelt kjedelig liv plutselig har fått et helt annerledes liv? Hvordan taklet du det?

Anonymous poster hash: 834bd...bcf

Hvis det skjer et oppsving i livet til min gode venninne så vil jeg bli kjempeglad. Nei, overlykkelig. Fordi hun er seriøst i helvete nu.