Er nivået virkelig så lavt på høyskolen?

[AnonymBruker]

Jeg begynte å studere på en av landets største høyskoler i høst, og hadde én eksamen første semester. Det gikk veldig dårlig følte jeg, fordi jeg var skikkelig syk, men jeg møtte opp likevel.

Ble ganske sjokkert da jeg fikk en B på eksamen, til tross for at jeg har gjort ganske mange feil. I dag fikk jeg en muntlig begrunnelse på karakterer, og faglærer sa at så lenge det var sånn ca på videregående-nivå, så var han fornøyd.

Jeg kjente jeg ble så skuffa. Jeg ønsker meg faglighet og et nivå som er høyere enn vgs. Må jeg bytte fra høyskole til universitet da? Jeg studere grunnskolelærerutdanning, og trives forsåvidt, samtidig fordi jeg er frustrert fordi det vi lærer er så overfladisk. Jeg skulle gjerne fordypet meg i litteraturstudier, språk og alt annet spennende. Og medstudentene mine er uengasjerte. Jeg høres sikkert veldig selvgod ut, men jeg er ikke det altså. Jeg bare kjedet meg på vgs, hadde veldig gode karakterer uten å jobbe for det, og så er det tydeligvis sånn på høyskolen også...

Anonymous poster hash: 818c1...ec3

[AnonymBruker]

Det er dessverre sånn. Stort sett er det idiotene som ikke kom inn på noe annet som velger lærerutdanningen.

Anonymous poster hash: 3d399...7d4

[Nephthys]

Min erfaring fra høgskolen er at nivået varierer veldig etter foreleser og fag. Noen oppleves som enkle og andre som vanskeligere å få gode karakterer i. Om du startet i høst ville jeg nok sett det an ut vårsemesteret, og vurdert å bytte til noe annet om du ikke tenker at det er det rette for deg.

[AnonymBruker]

Ja. Jeg studerte på universitet i utlandet, og det kom noen ganger norske utvekslingsstudenter. De sa at de var vant til å få A og B ved å "lese litt", og når de kom hit tenkte de på opplevelse med mye festing og litt lesing. Mange bestod ikke fag, og de synes det var utrolig hardt og krevende i forhold til i Norge.

Norge godkjenner ikke mange utlandske utdannelser, det er jo helt tåpelig, da de ofte er av bedre kvalitet enn de norske.. Norge verdensmestere, yaaaay!

Anonymous poster hash: 2395f...c92

[strawberry]

Sånn er det ikke på vår skole iallefall, her er det ganske høyt nivå, men det varierer jo etter hvilke fag man er interesserte i og om man leser noe utenom forelesningene. Vi hadde fire eksamener første halvåret, og skal ha 5 nå til sommeren.

[AnonymBruker]

Er det rart at skolene går til helvete om lærerutdanningen skal være så lett?
Ikke rart at de som virkelig er dyktige velger andre utdannelser. Ingenting gøy i å bare flyte gjennom uten å kunne utfordre seg selv litt.

Anonymous poster hash: 9048e...40d

[AnonymBruker]

Om du studerer til å bli grunnskolelærer så trenger ikke det rent faglige nivået i fagene man skal undervise i være så ekstremt høyt da man på grunnskolen underviser på rimelig basalt nivå (selvfølgelig), det er mange andre egenskaper som skal til for å bli en god grunnskolelærer. I prinsippet skal man jo kunne undervise grunnskoleelever om man har fullført videregående rent faglig sett om man er rimelig oppegående. Men det er mer enn det rent faglige som utgjør en god lærer.

Man behøver ikke ha spisskompetanse innen fag for å undervise grunnskoleelever.

Anonymous poster hash: 6f4c1...b45

[Anglofil]

Kommer vel helt ann på hvilken høgskole du velger. Selv gikk jeg allmennlærerutdanningen og kjenner meg overhodet ikke igjen i at "det er der alle idiotene går". Vi hadde høye krav med 22 eksamener over to år - i tillegg kom alle innleveringer, samt fag vi ikke engang fikk poeng for, men som vi måtte ha (det betyr at vi i realiteten hadde mange flere eksamener i tillegg til alle innleveringene), i tillegg kom også mange uker med praksis. Derfor kjenner meg ikke igjen i bildet som tegnes her. Den gang var det jo også slik at vi ble så og si påtvunget å ha fag vi ikke ønsket å ha, sånn sett er nok grunnskoleutdanningene lettere i dag. Skulle ønske jeg hadde ventet noen år, for jeg slet faktisk med fag jeg hadde liten interesse for. Spesielt matte, jeg var mer interessert i engelsk, samfunnsfag og naturfag (noe jeg spesialiserte meg innen). Så det er vel min største kritikk, noe som de dog har rettet på i dag. Eneste undervisningen jeg synes var direkte dårlig var i matte, hvilket var synd fordi vi var flere som hadde behov for flere timer og hjelp. Samfunnsfag- og naturfag derimot var en helt annen verden.

Hadde inntrykk av at spesialiseringene stort sett holdt et høyt nivå, mens disse "grunnfagene" kanskje holdt et noe lavere nivå. Eller: vi fikk tilbud om flere timer i spesialiseringene som også gjorde det enklere å bli god i et fag. Det er klart at det er enklere å gjøre det god i et fag om man får bedre tilbud, for meg er det ganske logisk.

Mvh Yvonne

Endret 14. januar 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har sett sensorveiledningen på HiOA, i hvert fall, og det var maks et helt middels videregåendenivå som skulle til for å være i beste halvdel. Læreryrket er litt sånn. Det finnes selvsagt en hel del flinke lærere, men snittnivået er dessverre skremmende lavt. Det får folk gjerne ta seg nær av, men det er og blir patetisk enkelt.

Anonymous poster hash: 80bac...495

[AnonymBruker]

Sånn er det ikke på vår skole iallefall, her er det ganske høyt nivå, men det varierer jo etter hvilke fag man er interesserte i og om man leser noe utenom forelesningene.

Hva studentene gjør påvirker jo ikke hva som skal til for å få en gitt karakter. Jeg fikk som sagt en B, det aller meste av pensum har jeg ikke engang lest. Jeg har vært på de fleste forelesninger og lærer mye av det, men likevel. Vi hadde forelesningsfri de to siste ukene før eksamen, og jeg jobbet aktivt med pensum 2 av disse dagene.

Anonymous poster hash: 818c1...ec3

[AnonymBruker]

Har gått på både høyskole (to forskjellige) og universitet og nivået på universitetet er noe helt annet. Altså kravene som stilles til studenten er mye høyere. På høyskolen fikk vi omtrent vite hva vi fikk på eksamen på forhånd, var jo null problem å få A og B. Pensum er også større på universitetet...

Anonymous poster hash: 33baf...ea6

[AnonymBruker]

Går på NTNU Dragvoll og toppkarakterene renner inn uten noen innsats. Det er flaut hvor lavt nivå det er.

Anonymous poster hash: feef0...9af

[Gjest Ciegus]

Du kan fint komme borti lavt nivå på et universitet i Norge, og høyt nivå på en høyskole. Så ingen grunn til å generalisere din erfaring over til alle høyskoler.

Jeg går på universitet og er også svært, svært skuffet over nivået på mitt studie, men vet at andre studier her har mye høyere nivå.

[AnonymBruker]

Ja. Jeg studerte på universitet i utlandet, og det kom noen ganger norske utvekslingsstudenter. De sa at de var vant til å få A og B ved å "lese litt", og når de kom hit tenkte de på opplevelse med mye festing og litt lesing. Mange bestod ikke fag, og de synes det var utrolig hardt og krevende i forhold til i Norge.

Norge godkjenner ikke mange utlandske utdannelser, det er jo helt tåpelig, da de ofte er av bedre kvalitet enn de norske.. Norge verdensmestere, yaaaay!

Anonymous poster hash: 2395f...c92

Jeg, og mange med meg, har faktisk motsatt erfaring. Da jeg studerte i USA, krevde de mye mer aktiv deltagelse fra studentene, men samtidig var det faglige nivået en del lavere. De hadde rett og slett et litt annet fokus, og vektla i større grad muntlighet, skriveøvelser og bred, men forholdsvis overfladisk kunnskap.

Anonymous poster hash: 56a85...592

[AnonymBruker]

Går på NTNU Dragvoll og toppkarakterene renner inn uten noen innsats. Det er flaut hvor lavt nivå det er.

Anonymous poster hash: feef0...9af

Hvordan er karakterfordelingen? Jeg studerer på Blindern, har kun toppkarakterer og synes det meste er rimelig lett, men jeg har etter hvert innsett at det kanskje er jeg som er på et høyt nivå, og ikke de andre som er på et lavt. Du og jeg trenger kanskje ikke legge inn noen særlig innsats, men det legges inn mye innsats fra dem rundt oss.

Anonymous poster hash: 56a85...592

[AnonymBruker]

Jeg begynte å studere på en av landets største høyskoler i høst, og hadde én eksamen første semester. Det gikk veldig dårlig følte jeg, fordi jeg var skikkelig syk, men jeg møtte opp likevel.

Ble ganske sjokkert da jeg fikk en B på eksamen, til tross for at jeg har gjort ganske mange feil. I dag fikk jeg en muntlig begrunnelse på karakterer, og faglærer sa at så lenge det var sånn ca på videregående-nivå, så var han fornøyd.

Jeg kjente jeg ble så skuffa. Jeg ønsker meg faglighet og et nivå som er høyere enn vgs. Må jeg bytte fra høyskole til universitet da? Jeg studere grunnskolelærerutdanning, og trives forsåvidt, samtidig fordi jeg er frustrert fordi det vi lærer er så overfladisk. Jeg skulle gjerne fordypet meg i litteraturstudier, språk og alt annet spennende. Og medstudentene mine er uengasjerte. Jeg høres sikkert veldig selvgod ut, men jeg er ikke det altså. Jeg bare kjedet meg på vgs, hadde veldig gode karakterer uten å jobbe for det, og så er det tydeligvis sånn på høyskolen også...

Anonymous poster hash: 818c1...ec3

Da lurer jeg på hvorfor du ikke heller valgte femårig lektorutdanning?

http://www.uio.no/studier/program/lektor-nordisk/index.html

http://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=361218

http://www.ntnu.no/studier/mlspraak

osv.

"Alle" vet jo at grunnskolelærer/allmennlærer-utdanningen er slapp...

Anonymous poster hash: 4529d...48b

[AnonymBruker]

Da lurer jeg på hvorfor du ikke heller valgte femårig lektorutdanning?

Fordi jeg ikke visste at jeg ville fordype meg i språk og litteratur før jeg prøvde. Jeg går GLU 5-10 og har Norsk dette året, jeg trodde det var helt greit, men så viser det seg at jeg ELSKER det! Vurderer å bytte til lektor ved UiO neste år.

Anonymous poster hash: 818c1...ec3

[Knekt1]

Antar at alle som kritiserer den nye grunnskolelærermodellen har gått der selv. En kan vel ikke dra nær sagt alle landets grunnskolelærerstudenter over samme kam kun basert på substansløse rykter?

Kritikerne i denne tråden kan i hvert fall ikke ha fullført programmet, i og med at årets fjerdeårsstudenter vil være de første til å fullføre den fireårige reformen. Den nye reformen innebærer blant annet en faglig fordypning gjennom at studentene tar min. to 60-poengsfag. De fleste studenter tar tre grunnfag à 60 studiepoeng, eller hopper rett på mastergrad etter tre år. Dette antar jeg imidlertid at ekspertene her inne visste fra før.

Har vært student ved tre studieprogrammer, hvorav de to øvrige var ved et anerkjent fakultet på et av landets universiteter. Kom meg igjennom to grunnfag med C-snitt uten egentlig å ha lært noe som helst. Flere av studentene ved disse emnene var for øvrig studenter ved lektorlinjen. Det hele toppet seg da jeg året etter fikk C på en bacheloroppgave som jeg hadde snekret sammen på noen få dager. Jeg gikk en runde i meg selv, og fant ut at jeg måtte gå et studie der jeg faktisk lærte noe. Det var ikke aktuelt å gå rett på PPU. Som forskning har belegget flere ganger, starter prosessen mot frafall i VGS allerede i grunnskolen. Frafall i VGS er et stort samfunnsproblem som koster fellesskapet enorme summer. Jeg ønsket å yte en innsats for særlig gutter i faresonen, og besluttet derfor å søke meg inn på Grunnskolelærerutdanning - selv med 5,6 i snitt. Flere av mine medstudenter søkte seg inn med tilsvarende snitt.

Slik jeg oppfatter det, stiller høgskolen høyere krav til prosessen frem mot eksamen. Studenter som avlegger eksamen har gjennom gjentatte arbeidskrav, praksis, foredrag og rapporter bevist at de besitter et faglig minimumsnivå. Det har ikke vært enklere å få god karakter (A eller B) på høgskolen enn på universitetet, men jeg har jobbet vesentlig hardere på førstnevnte institusjon.

Det er helt greit at TS' kanskje over gjennomsnittet skarpe sinn gjør at vedkommede kjeder seg i sitt utdanningsløp. Det finnes åpenbart for milde sensorer i alle typer institusjoner, og kravene kunne helt sikkert vært høyere. Det er imidlertid ikke greit å presentere rykter og/eller egne meninger som noen absolutt sannhet. Det kan bidra til å redusere trykket på antallet faglærte lærere. Er det èn ting Skole-Norge ikke trenger, så er det færre kompetente lærere.

[AnonymBruker]

Hvordan er karakterfordelingen? Jeg studerer på Blindern, har kun toppkarakterer og synes det meste er rimelig lett, men jeg har etter hvert innsett at det kanskje er jeg som er på et høyt nivå, og ikke de andre som er på et lavt. Du og jeg trenger kanskje ikke legge inn noen særlig innsats, men det legges inn mye innsats fra dem rundt oss.

Anonymous poster hash: 56a85...592

Karakterfordelingen er oftest nokså jevnt, og vet at det er mange rundt meg som jobber ganske hardt. Men likevel, synes det skal kreves langt mer. Det bør ikke være en uting at studiet er for hardt for mange mennesker. Har inntrykk av at de jeg studerer med er 3'er og 4'er elever fra VGS, og synes universitetet heller bør tilpasses 5'er og 6'er elevene.

Anonymous poster hash: feef0...9af

[AnonymBruker]

Det er dessverre sånn. Stort sett er det idiotene som ikke kom inn på noe annet som velger lærerutdanningen.

Anonymous poster hash: 3d399...7d4

Dette stemmer i min omgangskrets også. Det er irriterende at det er slik, men det er dessverre fakta. Jeg vet at det er flinke lærer, som kan faget godt og er flinke til å lære bort, men det er mange flere som ikke kan faget sitt og ikke har evnen til å lære bort "kunnskapen." I mine klasse var det kun klassens svakeste (som hadde ambisjoner om å bli noe), som valgte lærerutdanningen.

Anonymous poster hash: 85569...b13