Gravid med donorsæd, moralsk greit?

[AnonymBruker]

Hei. Jente på 26 år, har ikke hatt kjæreste på 4 år. Lengter veldig etter barn, men har ingen å få barn med. God utdannelse, fast jobb, eier bolig.

En venn, som bor langt borte har sagt ja til å være donor til mitt barn, om vi skriver avtale på at far skal være ukjent på fødselsattest.

Jeg er splittet i mine vurderinger. Jeg kan og vil klare å ta vare på et barn. Min mor kom tidlig i overgangsalder, og derfor har legen anbefalt å ikke vente for lenge med å prøve å bli gravid. Om jeg skal lete etter en mann, kan det bli mange år frem til jeg kan bli gravid.

Mange barn i dag vokser opp med en forelder. Jeg har en far, og flere brødre som kan være en "mannsrolle" over for barnet. Dette blir selvsagt ikke en erstatning for en far.

Har noen noe å si rundt temaet? Er jeg egoistisk om jeg velger å sette et barn til verden på denne måten? Barnet er ønsket, og hadde blitt høyt elsket av både meg og resten av familien.

Anonymous poster hash: 2c14a...262

[AnonymBruker]

Etisk riktig, mener du kanskje.

Anonymous poster hash: 3e8bb...0e0

[AnonymBruker]

Hvis det er dette du ønsker synes jeg du skal gå for det.

Anonymous poster hash: b46bf...2af

[GudSelv]

Hvorfor ikke? Mange kvinner i dag er alenemødre.

[AnonymBruker]

Gud vil vi skal være to om å oppdra et barn, og lage det!

Anonymous poster hash: 2c14a...262

[AnonymBruker]

Den ble sendt litt for tidlig. Sitatet ovenfor fikk jeg hos en nær venninne. Det såret, og jeg håper ikke dette er en vanlig holdning nå til dags. Et barn kan være elsket av en mann, en kvinne, to menn, eller to kvinner. Eller to menn og en kvinne for den del, om det er steforeldre inne i bildet f.eks.

Anonymous poster hash: 2c14a...262

[Gorgonzola]

Kjør på-

Så lenge du får ditt behov dekket og dine ønsker oppfylt, hvem bryr seg om eventuelt andre impliserte?

[GudSelv]

Gud vil vi skal være to om å oppdra et barn, og lage det!

Anonymous poster hash: 2c14a...262

Ja jeg vil jo det. Det er fordi at før så trengte man to for å forsørge et barn, I Norge har man jo ikke behov for det. Så det holder om at dere er to om å lage et barn. Bare kjør på!

[Gjest Inferno]

Kjør på, du.

[AnonymBruker]

Jeg går med lignende tanker. Er 27 og vurderer storkklinikken i Danmark om et par år.... "Problemet" mitt er mangel på menn i familien og da mannlig rollemodeller..

Anonymous poster hash: 8d1c9...4d1

[Askmeagain89]

Det er det kun du selv som kan avgjøre syns jeg. Hvis du føler deg klar og det er noe du ønsker så gjør du det.

Jeg personlig ville ikke gjort det, men det bør ikke påvirke din beslutning.

[AnonymBruker]

Nå kaster jeg kanskje sten i glasshus, men jeg synes ikke det er riktig. Man bør ikke bevisst la et barn vokse opp uten mamma og/eller pappa.

Jeg er alenemamma (ikke selvvalgt). Far til barnet mitt dro da hun var 3 måneder og han ønsket ikke mer kontakt, verken med meg eller med barnet. Nå er barnet 3 år og spørsmålene om pappa har begynt å komme. Det smerter meg veldig og det er vanskelig. Jeg sier aldri noe ufordelaktig om pappaen hennes, men jeg ser at hun synes det er vanskelig å ikke ha en pappa når "alle" de andre barna har enten en pappa eller en ekstra mamma. Hun har bare meg. Hun har øvrig familie, som morfar, onkel osv., men jeg mrker at savnet etter en pappa er stort.

Jeg ville tenkt meg NØYE om. For deg blir det kanskje fint, men hva med barnet? Hva skal du svare når barnet begynner å spørre etter pappa, når barnet skylder på deg for at barnet ikke har en pappa (min datter skylder også på meg. det er vi som er nærmest som får skylda, sånn er det bare), når barnet vil finne pappaen osv.? Hva gjør du da?

Det er ikke sort/hvitt og så lenge man selv får oppfyllt sitt ønske og man har andre i omgangskretsen som kan veie opp så går det fint. Mange barn opplever et savn etter en pappa eller en mamma, og det må vi voksne tenke nøye igjennom før vi setter barn til verden.

Anonymous poster hash: d079a...122

[Massør i Oslo]

Hei. Jente på 26 år, har ikke hatt kjæreste på 4 år. Lengter veldig etter barn, men har ingen å få barn med. God utdannelse, fast jobb, eier bolig.

En venn, som bor langt borte har sagt ja til å være donor til mitt barn, om vi skriver avtale på at far skal være ukjent på fødselsattest.

Jeg er splittet i mine vurderinger. Jeg kan og vil klare å ta vare på et barn. Min mor kom tidlig i overgangsalder, og derfor har legen anbefalt å ikke vente for lenge med å prøve å bli gravid. Om jeg skal lete etter en mann, kan det bli mange år frem til jeg kan bli gravid.

Mange barn i dag vokser opp med en forelder. Jeg har en far, og flere brødre som kan være en "mannsrolle" over for barnet. Dette blir selvsagt ikke en erstatning for en far.

Har noen noe å si rundt temaet? Er jeg egoistisk om jeg velger å sette et barn til verden på denne måten? Barnet er ønsket, og hadde blitt høyt elsket av både meg og resten av familien.

Anonymous poster hash: 2c14a...262

Jeg har selv hjulpet flere med dette får noen år tilbake, og gjorde meg noen tanker da.

Det finnes utrolig mange forskjellige foreldre og familier i samfunnet i dag, noen som absolutt er egnet som foreldre og andre som ikke er det i like stor utstrekning. Jeg mener derfor at man benytter seg av en donor, gjør ofte at man har tenkt igjennom dette og har et bevist forhold til å bli forelder. Om man er en eller to er nok ikke avgjørende. Det som er avgjørende er at man ønsker og gjør det man kan for å gi sitt barn omsorg og gode rammer for å vokse opp.

Tenkt derfor godt igjennom dette, og vurder om dette er noe du virkelig ønsker og er i stand til. Da er jeg sikker på du velger det rette for deg.

[AnonymBruker]

Så fordi barnet SKAL ha en far, så tar en fra det muligheten til å eksistere når det har en elskende mor?

Behovet for både far og mor er minsket i vårt samfunn. Vi finner rollemodeller blant kjendiser og alt mulig. Kommer helt an på hvordan omsorgspersonen(e) er.

Anonymous poster hash: acb6e...082

[AnonymBruker]

Det er utrolig naivt å tro at et menneske ikke er opptatt av sitt opphav. Hva har du tenkt å si når spørsmålene om pappa dukker opp om noen år? Hvorfor kan du ikke finne deg en kjæreste istedenfor?

Anonymous poster hash: 2eec2...19c

[AnonymBruker]

Så fordi barnet SKAL ha en far, så tar en fra det muligheten til å eksistere når det har en elskende mor?

Behovet for både far og mor er minsket i vårt samfunn. Vi finner rollemodeller blant kjendiser og alt mulig. Kommer helt an på hvordan omsorgspersonen(e) er.

Anonymous poster hash: acb6e...082

Dette er sludder fra ende til annen. Rollemodeller fra kjendiser? Tuller du? Skremmende hvor mange dumme folk det finnes rundt om.

Anonymous poster hash: 2eec2...19c

[Gjest Superwoman!]

Jeg har vokst opp uten far, og klarer meg helt fint. Har hatt det bra med bare mamma.

[AnonymBruker]

Stå på! Mange menn vil vente med barn, og da kan en risikere å aldri få barn. Min eks ville vente men jeg er kjempeglad for at mitt første barn kom uplanlagt, for ellers kunne jeg risikere at han hadde forlatt meg senere og at jeg aldri ville fått barn. For han forlot meg tilslutt og har nå en ny familie!

Og hva har jeg igjen? jo det som virkelig teller i livet mitt:. barna... de som aldri forlater meg!

Jeg sier : Kjør på! Hørt om flere som har gjort det samme som deg! Og du klarer helt sikkert å ta deg av et barn alene, og du får garantert støtte og hjelp av familien din uansett.

Dette er livets viktigste ting. Og allikevel virker det som om enkelte ikke forstår det. Og en er aldri garantert et barn, så var jeg deg ville jeg ha kjørt på med drømmen din:)

Anonymous poster hash: a7f72...fae

[AnonymBruker]

Ikke greit. Å frata et barn en far på den måten er forkastelig. Det kan veldig godt hende barnet vil hate deg for det.

Anonymous poster hash: f6398...40b

[AnonymBruker]

Stå på! Mange menn vil vente med barn, og da kan en risikere å aldri få barn. Min eks ville vente men jeg er kjempeglad for at mitt første barn kom uplanlagt, for ellers kunne jeg risikere at han hadde forlatt meg senere og at jeg aldri ville fått barn. For han forlot meg tilslutt og har nå en ny familie!

Og hva har jeg igjen? jo det som virkelig teller i livet mitt:. barna... de som aldri forlater meg!

Jeg sier : Kjør på! Hørt om flere som har gjort det samme som deg! Og du klarer helt sikkert å ta deg av et barn alene, og du får garantert støtte og hjelp av familien din uansett.

Dette er livets viktigste ting. Og allikevel virker det som om enkelte ikke forstår det. Og en er aldri garantert et barn, så var jeg deg ville jeg ha kjørt på med drømmen din:)

Anonymous poster hash: a7f72...fae

Festlig. Samme argumentasjon finner du hos menn som lever under ufrivillig sølibat og som oppsøker prostituerte. Biologien er en drivkraft både hos kvinner og menn. Kvinnelig ufrivillig barnløshet tilsvarer mannlig ufrivillig sølibat etter min mening.

Anonymous poster hash: 2eec2...19c