Når bruker et barn å få empati?

[AnonymBruker]

En venninne har en sønn på litt over 3,5 år som kan sparke meg , kaste ting på meg , slå med pinner på meg... Og plager familiens hund på samme måte .

Jeg sier at han ikke må gjøre det, fordi jeg / hunden får vondt.. Han er da helt likegyldig i ansiktsuttrykket.. Og kan gjerne gjenta det..

Moren reagerer ikke /(eller ser det kanskje ikke??)

Andre barn har jeg aldri opplevd gøre slike ting uten at de har tatt det til "etterretning " og omsorgsfullt sier unnskyld i ansiktsuttrykket ...

Anonymous poster hash: 54ec7...df4

[AnonymBruker]

Empati kommer gradvis etterhvert som barnet skjønner at andre ikke bare er statister i deres liv. Min 3-åring har masse empati og har hatt det lenge.

Anonymous poster hash: 1e918...557

[Teriyaki]

Jeg er usikker på om min toåring har begynt å få det eller ikke. Tror han har det, men kanskje ikke så mye enda? Hvis han slår meg/hunden og jeg forklarer at jeg får vondt/blir lei meg, så kan han ofte virke likegyldig til det, eller si tilbake at "nei æ får ondt" med et lite smil i ansiktet. Men hvis han ser at jeg slår meg i noe, så spør han ofte om det gikk bra i en omsorgsfull tone og stryker meg i håret, eller hvis et annet barn begynner å gråte fordi han har dyttet, så ser man tydelig at han lar seg påvirke av at han ser at barnet ble lei seg.

Men det er helt sikkert individuelt hvor fort barn blir empatiske og slutter med slåing og dytting. Dessverre så har vår sønn lært veldig mye dårlig oppførsel fra søskenbarnet sitt som for å si det mildt, har vært en håndfull med slåing og biting hver dag og hvor foreldrene var i samtale nesten hver dag i barnehagen for å følge det opp. Vi jobber med å plukke av det, og jeg tror i alle fall sønnen min er empatisk og god selv om han av og til kan glemme seg og slå/dytte.

Skal sies at sønnen min har aldri slådd eller dyttet i andre voksne som for eksempel gudforeldre etc.

Men moren må jo ta tak i dette! Barnet blir ikke "snill og god" hvis mor ikke viser barnet hvorfor man ikke skal slå og sparke. Dessuten må barnet lære at dårlig oppførsel får konsekvenser.

Endret 14. januar 2014 av Teriyaki

[AnonymBruker]

En venninne har en sønn på litt over 3,5 år som kan sparke meg , kaste ting på meg , slå med pinner på meg... Og plager familiens hund på samme måte .

Jeg sier at han ikke må gjøre det, fordi jeg / hunden får vondt.. Han er da helt likegyldig i ansiktsuttrykket.. Og kan gjerne gjenta det..

Moren reagerer ikke /(eller ser det kanskje ikke??)

Andre barn har jeg aldri opplevd gøre slike ting uten at de har tatt det til "etterretning " og omsorgsfullt sier unnskyld i ansiktsuttrykket ...

Anonymous poster hash: 54ec7...df4

Men mangler barnet empati, eller forståelse for hva det vil si at du "får vondt"? Treåringer sliter ofte med abstrakte begrep, og dette er abstrakt.

Derfor lærer man jo barn at det å slå er galt. Pumktum. Uavhengig av om den som blir slått får vondt eller ikke (småbarn som peiver borti en voksen er jo sjelden virkelig vondt - men det er uoppdragent). Å lære at det er sammenheng mellom handling: jeg slår borti deg med lekebilen og konsekvens: du får sår på kinnet og blør, tar tid. Tenk bare på hvor mange voksne som faktisk sliter med dette!

Anonymous poster hash: 58342...3f3

[Teriyaki]

Men mangler barnet empati, eller forståelse for hva det vil si at du "får vondt"? Treåringer sliter ofte med abstrakte begrep, og dette er abstrakt.

Derfor lærer man jo barn at det å slå er galt. Pumktum. Uavhengig av om den som blir slått får vondt eller ikke (småbarn som peiver borti en voksen er jo sjelden virkelig vondt - men det er uoppdragent). Å lære at det er sammenheng mellom handling: jeg slår borti deg med lekebilen og konsekvens: du får sår på kinnet og blør, tar tid. Tenk bare på hvor mange voksne som faktisk sliter med dette!

Anonymous poster hash: 58342...3f3

De spiller på empatien til barna i barnehagen til sønnen min, altså toåringer. Så hvorfor skal man ikke kunne forklare at man får vondt/blir lei seg til en treåring?

[Sushi]

At noe er "galt" er da like abstrakt. Jeg ser at min 2-åring har empati ved at hun reagerer på andres følelser. Hun blir lei seg hvis jeg blir lei meg og ser på ansiktet til personer både i virkeligheten og i bøker om de er triste, glade, sinte osv. Et barn kan godt ha empati og fortsatt slå andre, de må lære sammenhengen mellom at de slår og at mamma får vondt/blir lei seg.

[Gjest Marmot]

Dessuten er det jo faktisk sånn at man kan ha empati og likevel kan fristelsen bli for stor. Det er en helt normal del av det å være et lite barn.

[AnonymBruker]

De spiller på empatien til barna i barnehagen til sønnen min, altså toåringer. Så hvorfor skal man ikke kunne forklare at man får vondt/blir lei seg til en treåring?

Men det forutsetter at treåringen forstår hva det betyr.

Barn lærer seg raskt å herme og å reagere rett. "Pål får vondt om du slår, Lise" skal etterfølges av ansiktsuttrykk med hengeleppe og et unskyld. Betyr ikke at Lise evner forstå betydningen av at Pål får vondt, men at hun har lært seg at om ikke "får vondt" etterfølges av den reaksjonen vil hun få kjeft. Velvillige foreldre tolker dette som at Lise er sååå empatisk, men det er ikke Lise. Lise er lur hun. Gutten over her er ikke særlig lur, så han forstår det ikke. Småbarn ser bare EN synsvinkel. Sin egen.

At noe er "galt" er da like abstrakt. Jeg ser at min 2-åring har empati ved at hun reagerer på andres følelser. Hun blir lei seg hvis jeg blir lei meg og ser på ansiktet til personer både i virkeligheten og i bøker om de er triste, glade, sinte osv. Et barn kan godt ha empati og fortsatt slå andre, de må lære sammenhengen mellom at de slår og at mamma får vondt/blir lei seg.

Barn hermer. Det er slik de lærer. At hun forstår "glad" "trist" etc betyr ikke at hun bryr seg med det.

Ingens mening og synsing endrer på at empati ikke utvikles (altså det finnes ikke i barn) før de er 4-6 år gammelt. Før det forstår barn bare seg selv. De har ingen evne eller interesse av å forstå deg - noe som er forutsetningen for empati. Dette har da vært forsket på.

Anonymous poster hash: 58342...3f3

[Sushi]

Barn hermer. Det er slik de lærer. At hun forstår "glad" "trist" etc betyr ikke at hun bryr seg med det.

Ingens mening og synsing endrer på at empati ikke utvikles (altså det finnes ikke i barn) før de er 4-6 år gammelt. Før det forstår barn bare seg selv. De har ingen evne eller interesse av å forstå deg - noe som er forutsetningen for empati. Dette har da vært forsket på.

Anonymous poster hash: 58342...3f3

Kan du dokumentere det du skriver? Jenta mi kan begynne å gråte hvis hun ser noen som er lei seg - det er ikke herming på noen måte.

En gang ble jeg veldig lei meg for noe og klarte ikke å skjule det for henne. Da ble hun veldig, veldig stille, reagerte med å selv bli lei seg og etterspurte etterpå grunnen til at jeg ble trist og forsikret seg om at jeg var glad igjen. Hun kom også selv med et forslag til hvorfor jeg ble lei meg, før jeg hadde forklart noe som helst. Ingenting av dette rimer med at hun "bare forstår seg selv".

Å gjenkjenne og sette seg inn i andres følelser er jo empati.

Edit: Selvsagt er ikke empatien ferdig utviklet hos en 2-3-åring, men det er det vel heller ingen som forventer. Det er jo, som det meste annet, en læringsprosess.

Endret 15. januar 2014 av Sushi