Samboeren får raseriutbrudd for den minste ting!

[AnonymBruker]

Min kjære søte samboer har en utrolig lav frustrasjonsterskel. Han kan skrike og rope de grusomste ting og slå i veggen, om for eksempel ledningen til hodetelefonene hans har slått krøll på seg og han ikke greier å rette de ut med en gang. Hvordan er det mulig å bli så sint for så små hverdagslige ting? Ikke at han retter sinnet spesiellt mot meg, men jeg merker jeg blir sliten av å måtte forholde meg til at han når som helts kan eksplodere. Vi tenker på barn nå i fremtiden og jeg blir jo litt redd for å enten få en superhissig unge som ligner på faren, eller en engstelig liten unge som er redd for at far skal eksplodere...

Har jeg grunn til bekymring? Noen andre med lignende erfaring

Anonymous poster hash: d990d...5fe

[AnonymBruker]

ADHD?

Anonymous poster hash: 52378...f49

[TheHairyToothfairy]

Hvis han synes sånt er ok og normalt, så er han en steinaldermann. Steinaldermenn henger litt etter, og jeg er så frekk og sier at jeg tror det kommer til å bli et kjipt forhold. Funker han på samme vis når han blir irritert på barn? I så fall er det fryktelig vanskelig å være barn da.

[Antoinette]

Det finnes god hjelp mot sinnemestring. Krev at han oppsøker hjelp før det blir noe snakk om barn.

[AnonymBruker]

Hvis han synes sånt er ok og normalt, så er han en steinaldermann. Steinaldermenn henger litt etter, og jeg er så frekk og sier at jeg tror det kommer til å bli et kjipt forhold. Funker han på samme vis når han blir irritert på barn? I så fall er det fryktelig vanskelig å være barn da.

ts her, Aner jo ikke hvordan han er med barn, da vi ikke har kontakt med noen, men jeg kan jo se for meg at de kan være en kilde til irritasjon? Samtidig liker jeg jo å tro at han kan skjerpe seg når barn er til stede....

Anonymous poster hash: d990d...5fe

[AnonymBruker]

Jeg er jente da, men jeg er ganske lik som samboeren din. Jeg kan bli skikkelig forbanna av ingenting, og spesielt hvis det er mye sånne småting som går galt. Føler at jeg har skikkelig uflaks, selv om jeg vet at sånne ting er vanlig. Har ikke lyst til å bli sånn sur, men det er en automatisk reaksjon.

Jeg prøver selv å fikse på det, men det er vanskelig. Noen ganger blir jeg også sur fordi jeg blir forbanna over sånne småting. Skulle nesten ønske jeg hadde en diagnose å sikte til, fordi det er ganske slitsomt av og til.

Nå vet jeg ikke om samboeren din er klar over at det er teit å bli sint over sånne småting, men det kan hende at han er klar over det og at han synes det er flaut. Det gjør nemlig jeg.

Klarer forøvrig å skjerpe meg foran barn. Men snakk med han om det er mitt tips

Anonymous poster hash: 67c28...58d

[AnonymBruker]

Hvis man klarer å skjerpe seg foran barn, så har man nok kontroll til at man klarer å skjerpe seg foran andre voksne også.

Ville ikke tatt sjansen på å få barn med noen med sinneproblemer, samboeren min kommer fra en slik familie selv og selv om de aldri blir voldelige ser jeg hvor mye det sliter på barna (selv om de er voksne nå) at noen stadig skriker, banner og hyler og hiver ting veggimellom.

Samboeren min gjorde også det i starten, men han tok heldigvis etter meg (som er veldig rolig) ganske tidlig og har ikke hatt noen utbrudd på flere år nå. Før det ble det noen ødelagte stoler, søppeldunker, etc - og et hull i veggen...

Anonymous poster hash: a6158...714

[AnonymBruker]

Hvis man klarer å skjerpe seg foran barn, så har man nok kontroll til at man klarer å skjerpe seg foran andre voksne også.

Anonymous poster hash: a6158...714

Dvs. man klarer å skjerpe seg hvis man virkelig vil og prøver - og jeg ser ingen god grunn til å ikke ville det.

Anonymous poster hash: a6158...714

[Gjest]

Høres ut som om han henger igjen på "hormonell 14-åring" stadiet.

Jeg ville satt krav på at han får skikk på dette, og viser at han kan kontrollere seg en periode.
Sinnemestringskurs er et bra sted å begynne.

Om han ikke tar tak i dette, så kommer det til å ødelegge forholdet.

Dine varme følelser for han smuldrer i kantene når det stadig er utageringer på grunn av bagateller. Man blir trøtt på sånt! Forventer at en voksen oppfører seg voksent, ikke som en drittunge.

Ikke finn på å få barn med han før han tar grep!

[Gjest star123]

du kunne jo ha tatt en prat med han om og ta en samtale med sin fast lege for og finne ut litt mere hva som gjør at han blir så sint. det kan være noe psykisk som han sliter med og ikke er klar over selv

[Gjest Blomsterert]

Slitsomt og fryktlig irriterende med slike hissigpropper. For barn kan det være skadelig. Så tenk litt på det.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en som har sinneproblemer, og det orker jeg aldri mer. Jeg gjorde det slutt i for lenge siden, men han har fortalt meg at han er sint fordi jeg har venner, familie, boplass og klarer meg selv etter brudd. Og dette har resultert i enda flere sinneutbrudd.

Å bli kvitt han er ikke så lett, men han holder på å få seg et nettverk av hjelpere til dags dato (psykolog, sinnemestringskurs, etc). Jeg kan ikke slippe han inn i boligen min mer pga sinneutbrudd.

Helst bør du faktisk gå. Jeg har hvert fall svært lav toleranse for "sinneutbrudd" og mennesker som ikke klarer å hanskes med sinne på en annen måte enn å bli fysisk mot gjenstander, bolig og mennesker. Det går ikke an å hanskes med det, og det går ikke an å hanskes med forholdsproblemer når man blir sint og ødelegger ting hele tiden.

Er glad jeg er dratt fra han, og ikke har barn med han. Ønsker han all den hjelpen han kan få og unner han å "helbredes" og få et fint liv i fremtiden. Men jeg har fått nok konsekvenser i boligen min og med gjenstander og med å hanskes med et sint menneske.

Anonymous poster hash: 06b80...648

[Neket]

Har han alltid vært sånn?

[Kontormus]

"Kjære samboer"? Høres ut som god gammedags umodenhet. Noe sånt hadde ikke jeg giddet å være samboer med.

Full skjerpings eller kroken på døra!

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som han, men gikk til legen og fikk en pille. Etter det har jeg omtrent aldri vært sur, så du burde be han ta det opp med legen. Antageligvis har han for lite eller for mye av noe i hjernen som gjør han sint over ingenting.

Anonymous poster hash: 81452...83d

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en forelder som skrek og ble illsint av ingenting, og kan love deg at det ødela mye av oppveksten min. Når til og med voksne sliter med sånne personer så kan du bare tenke deg hvor ødelagt barn blir.

Hvis du synes det er greit å ikke få barn så kan du jo fortsette forholdet i håpet at han vil bli bedre en eller annen gang, men hvis du ønsker barn burde du bare bryte ut før det blir for sent.

Anonymous poster hash: 9d7f7...6b0

[AnonymBruker]

Har han alltid vært sånn?[/quot

Ja så lenge jeg har kjent han, men han er muligens blitt noe bedre...

Anonymous poster hash: d990d...5fe

[AnonymBruker]

Min sønn som nå er 16 vokste opp med en far som hadde slike raseriutbrudd. Han har vært redd sin far hele livet. Han har aldri blitt fysisk skadet av sin far. Dette er fryktbasert vold! Tenk deg nøye igjennom før du skaper en familie med han som far.

Anonymous poster hash: 38d31...41d