er så jævlig usikker

[AnonymBruker]

Jeg er en alenemor med to barn.har vær alene i over to år.det er masse styr med barnefaren.å har vært det helt siden det ble slutt.barneværnet er innvollvert samt politiet og andre etater.

Etter mye styr fra far, har barneværnet saht til meg at det er jeg som bestemmer om far får ha barna sine.

Jeg har tenkt hele veien at barna har godt av dette.han har brøtte seg inn til meg å stjelt div tinger.skrevet på vegger .har ingen bevis for dette men jeg veet det er han på måten han har gjort dette.

Han har ikke vanlig samvær.men nå var våre barn sammen med faren i helgen.å min datter forteller at smykkeskrinet mitt var i bilen til faren.jeg har letet etter dette i ca et halvt år.å trudde jeg hadde mistet det.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.om jeg skal annmelde dette.om jeg skal bare kutte han ut.slik at han ikke får mer kontakt med våre barn.

Jeg er sliten.sliten av alt løgn han legger ut om meg på facebook ( får høre dette gjennom andre folk)

Å nå er jeg sååå jævlig sint at jeg holder på å klikke. Med tanke på at det var han som stjal smykkeskrinet mitt.

Han er lystløgner.å jeg er sliten.

Sliten av hele han.

Barna har det bra til han.bortsett fra at han spørr de ut om meg.

Dette er en av grunnene til at han ikke har normal samvær.

Han truer meg med alt og jeg blir psykisk dårlig.

Han psyket meg ned de årene vi var sammen.han var ikke direkte slem men gjorde slik at jeg fikk null selvtillit og mistet mine venner.

Han sender mange sms der han truer med å fortelle folk om meg ( seksuelt, kroppslig, osv osv )

Han har ingenting å komme med men klarer fint å psyke meg ned på denne måten.

Når han er "snill" snakker jeg til han normalt og hjelper han vist han trenger hjelp.høres helt teit ut.men ...vet ikke hvorfor jeg er slik ;/ men dette sliter meg ut....

Anonymous poster hash: 7c8cf...606

[Alex_Duo]

Jeg ser at du skriver at barna har det bra med han.

Men jeg ber deg spørre deg selv ett spørsmål:

Slik din eksmann aktivt forsøker å bryte ned psyken din, vil det gavne barna dine om han lykkes fullstendig med å bryte ned mors psyke totalt?

Selv om jeg stilte det som et spørsmål som du selv skal svare på, vil jeg likevel fortelle deg hva jeg personlig ville ha gjort: Jeg ville ha kuttet ut all kontakt med barnefaren. Ut i fra disse hovedgrunnene:

Hans psykiske terror tærer gradvis på meg, slik at min nervøsitet sannsynligvis vil gå utover min evne til å gi barna all den oppmerksomheten jeg ønsker å gi dem.
Han utviser kriminell adferd (Stjeler.)

Han fremstiller mor til sine egne barn negativt på internett.

(Med mere.)

Min konklusjon er at jeg oppfatter at han har en manglende empati m/ borderline psykopatiske trekk, Det som da er typisk er at etter hvert som barna blir større vil slike folk utøve mer og mer tyranni også mot barna etter hvert som de blir eldre; mye på samme måte som de utøver psykisk terror mot sine partnere.

Nå kan det hende at han behandlet deg helt bra før samlivsbruddet, og at han nå bare agerer ut gjennom sinne og bitterhet, men ut i fra det du sier om at barnevernet har overlatt det til din vurdering om din eksmann skal få samvær med barna, tviler jeg på at han noen gang har vært snill. Så dersom han utviste tyranni også tidlig i forholdet:

Jeg ville personlig ha kuttet han helt ut. Dersom barnevernet virkelig har sagt det til deg at du bestemmer om han skal få ha kontakt med barna sine eller ikke, da betyr det at barnevernet har vurdert han som en person med en svært lav evne til omsorg. De har da utvilsomt tatt med seg i vurderingen at han har alvorlig ballast med seg i bagasjen.

Man skal gjøre mye galt før barnevernet overlater det til hovedforsørgeren å bestemme hvorvidt ekspartneren skal få ha kontakt med deres felles barn - eller ikke.

Tenk på barna. Altså igjen: Om du ikke har det bra, så har ikke barna det bra. Hva er da løsningen?

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med dette du skriver.men jeg synes virkelig det er vanskelig å si at han ikke kan ha barna.

Barna våre er enda ikke så store at de har Facebook etc. Og de får ikke høre disse tingene som han skriver.

Han utleverer meg på det groveste med omsorgssvikt og meg som person. Venner vi hadde har egentlig valgt han.

Det er fordi jeg legger aldri ut om han og har ikke behov for å forklare meg.vi bor ikke på samme plass lenger.

Barna trur jeg har det bra når de er til han.men det blir ALLTID styr med eventuelt tinger som barna har fortalt til han ( kan være om kjæresten min eller ting som har skjedd her hjemme ) , eller leveringen av barna.

Dette har eskalert så mye at folk som han prater med har ringt BV for å melde meg eller han eller begge.på falsk grunnlag.

Å jeg er dritt lei av at han tråkker på meg!!

Men det som er verst er at jeg synes synd på han, å prøver å forklare hva han må gjøre, eller ikke gjøre.

Dette har pågått lenge å ser ikke ut som om det vil slutte.

Jeg vil ikke utlevere så mye heller iom at det sikkert, for folk som kjenner meg/oss er rimelig gjenkjennelig.

Men det har vært litt av et styr.

Men håper jo liksom at han skal skjerpe seg.å skjønne hva jeg sier.men det ser ikke ut til å fungere.

Å jeg må også si at jeg er dritt lei av å snakke med BV og politiet.ingen vet helt hva som må gjøres.å hvor grensen skal gå...

Anonymous poster hash: 7c8cf...606