Den rette?

[AnonymBruker]

Trenger deres synspunkt da jeg virkelig står fast og ikke vet hva jeg skal gjøre. Etter flere år med nedturer, sykdom, dødsfall, brudd osv, følte jeg endelig at jeg begynte å komme meg ovenpå og ville forsøke nettdating. Etter noen misslykka forsøk traff jeg en jeg fallt pladask for.

Hadde sett han før, men kjente han ikke. Endelig hadde jeg de gode følelsene og var virkelig forelsket. Han var spennende,hemlighetsfull og jeg følte virkelig at han var interessert. Han brukte kanskje noen slu metoder og løgn for å avdekke mine sannehter og intensjoner, og var veldig påpasselig å ikke dele for mye av seg selv.

Plutselig en dag begynte han å dele, og han hadde ikke få skjeletter I skapet. Visste ikke lenger hva jeg skulle tro for min oppfatning av han var at han var en skikkelig fyr, men nå kom han med den ene historien verre en den andre om bla narkotikabruk pengeproblemer. Jeg var I sjokk, men likte han jo allerede så godt, så fikk jo bare vondt av han, at han hadde rotet seg opp I så mangen problemer. En dag fikk jeg melding av han at han hadde sagt opp leiligheten sin og der knuste han meg. Han skulle flytte hjem (langt bort).

Etterhvert har det kommet frem at han løy til meg om narko osv for at jeg skulle dumpe han, for han hadde allerede bestemt seg for å reise før han traff meg. Han gjorde et forsøk på å få meg til å flytte med han, men man flytter jo ikke bare med en person som bare har løyet uansett hvor forelsket man er. Og hva var jeg egentlig forelsket I. Plutselig var han som en ukjent for meg, jeg kunna hvertfall ikke stole på han.

Jeg kostet opp bitene av meg selv fast bestemt på å treffe en ny så fort som mulig, for å dempe smerten, og det gjorde jeg.
Verdens snilleste fyr traff jeg. Det finnes ikke negative ting med han, men alikevel har jeg adri hatt de rette følelsene der. Kanskje fordi jeg var såret? Vi ble sammen. Jeg hadde fremdeles kontakt med han som reiste fra meg og jeg merket at han var sjalu. Vi klarte aldri å kutte kontakten selv om jeg prøvde flere ganger. Han var og er alltid I tankene mine. Han har beklagd seg for oppførselen sin, og har ymtet frempå at han kanskje gjorde et dumt valg da han flyttet. Vi har møttes noen ganger når han har vert på disse kanter I forbindelse med jobben, det er jo bare dumt og som å helle bensin på bålet.

Nå står jeg her, fremdeles uten de rette følelsene for han jeg er sammen med, selv om vi trives godt sammen. Samtidig som hjertet mitt banke og håper hver dag at det kanskje kan bli meg og han andre. Vil jo ikke såre han jeg er sammen med for han er verdens beste, men jeg savner den gleden og ekte følelser. Samtidig føler jeg at jeg burde være taknemmelig som har funnet en så grei fyr, for det er vel tvilsomt at jeg finner flere av den sorten. Men er det rett åvære sammen med noen bare pga at det er perfekt? kansje følelsene mine bare mangler fordi jeg er såret?

Det er gått ett år siden jeg mistet min store kjærlighet. Det er fremdeles vondt å tenke på han. Er det fordi han såret meg slik, eller elsker jeg han virkelig? Er jo selfølgelig redd jeg kommer til å spolere noe virkelig bra her og ende uten noen av de...

Han som reiste fra meg høres kanskje ut som en drittsekk nå, men jeg har tilgitt han for det han gjorde. På en måte forstår jeg det. Han skulle bare ha det litt gøy før han reiste, så traff han ei som blei hodestups foreska I han, og han fikk følelser for ho. Han burde sagt det som det var, men valgte en annen mate å komme seg ut av det, desverre. Det skal sies at jeg aldri har opplevd at noen har likt meg bedre enn han gjorde til tross for hans oppførsel. Han hadde nok ikke regnet med at også han skulle få følelser for meg..

Jeg kjenner at jeg kanskje ville gitt det et forsøk og muligens flyttet dit om det var det som måtte til. Selv om det ikke bare bare å stole på han, finne ny job osv. Det er kanskje for dumt. Men det gjør så utrolig vondt å savne noen, og ikke vite hva som kunne blitt. Aner jo ikke hvor jeg har han nå. Han vet jo at jeg har funnet meg ny kjæreste, men ringer med jevne mellomrom, så jeg tror han har vanskelig for å gi slip på meg også. Han gir ikke mangen koplement, men de han gir føler jeg er ekte. Som at han aldri har likt noen jente så godt før, og at det blir vanskelig å finne noen andre når han har funnet den beste.

Hjelp meg folkens, hva ville dere gjort?
Kanskje dere ser bedre enn meg hvor jeg står I forhold til denne problemstillingen. Føler jeg står å vakler mellom hjertet og fornuften..

Anonymous poster hash: cb4e5...038

[AnonymBruker]

jeg tror ikke du skal snakke så mye om løgn og bedrag. du er sammen med en snill fyr når du egentlig har en annen i hodet. ikke har du de rette følelsene for han heller. "snilt". så egentlig er du ikke det spor bedre enn han som flytta og løy for deg

Anonymous poster hash: 5351a...b5b

[Nallepuh]

jeg tror ikke du skal snakke så mye om løgn og bedrag. du er sammen med en snill fyr når du egentlig har en annen i hodet. ikke har du de rette følelsene for han heller. "snilt". så egentlig er du ikke det spor bedre enn han som flytta og løy for deg

Anonymous poster hash: 5351a...b5b

Nei, det er ikke snilt.. Det er derfor jeg prøver å finne ut hva jeg skal gjøre. Han jeg er sammen med er vel alt jeg noen gang kunne tenkt meg, men føler jeg traff han på helt feil tidspunk. Er man veldig såret så er det vanskelig å få positive følelser for andre. Så om følelsene ikke er der fordi jeg er litt på bunn, eller fordi han ikke er rett, det vet jeg ikke. Vet ikke om det gjør saken bedre, men han jeg er sammen er klar over at jeg har hatt det litt vanskelig og mangler de positive følelsene, det er ikke sånn at han går rundt å tror at jeg er veldig forelsket I han.

[Edvarda]

Kommer han tilbake, hvis han kan få deg? I så fall ville jeg gitt hjertets lengsler en sjanse, jeg.

Det er tid nok til fornuftsvalg seinere i livet, men sterk, gjensidig kjærlighet kommer ikke forbi så fryktelig ofte.

Endret 13. januar 2014 av Edvarda

[Nettinettet]

Jeg forstår ikke hvorfor drama er så tiltrekkende.. løgner og bortforklaringer, dårlig selvbildet, bekreftelsesbehov, sjalusi.. og det er det DU vil ha..

La han snille få finne seg en dame som ikke har behov for drama i livet sitt, som han kan slå seg til ro med, få et fint familieliv med og bli lykkelig med.

Så kan du rømme fra livet til lidenskap, drama og problemer for å føle at du lever.

Versegod

[Gjest Heartbeat]

Jeg ville ha hatt den snille fyren, for etter at stormen har lagt seg og hverdagen kommer inn i bildet vil drømmen om han andre blekne bort.. tror jeg da

[Gjest Bringebær55]

Den fyren du er sammen med, han som er verdens snilleste, han veit at de store følelsene ikke er der ifra din side. Hvorfor gidder han da? Sitter han på gjerdet og venter på at du skal få samla tankene dine?

Jeg trur ikke jeg ville hatt noen av disse mennene.

[Nallepuh]

Kommer han tilbake, hvis han kan få deg? I så fall ville jeg gitt hjertets lengsler en sjanse, jeg.

Det er tid nok til fornuftsvalg seinere i livet, men sterk, gjensidig kjærlighet kommer ikke forbi så fryktelig ofte.

Takk for svar. Om han kommer tilbake, det vet jeg ikke, men kanskje verdt å prøve. Jeg eg har på følelsen at det kunne ordnet seg, det er liksom noe som gjør at vi ikke klarer å kutte kontakten. Å angre på noe man ikke har gjort er vel verre enn å angre på noe man har gjort...

[Nallepuh]

Jeg forstår ikke hvorfor drama er så tiltrekkende.. løgner og bortforklaringer, dårlig selvbildet, bekreftelsesbehov, sjalusi.. og det er det DU vil ha..

La han snille få finne seg en dame som ikke har behov for drama i livet sitt, som han kan slå seg til ro med, få et fint familieliv med og bli lykkelig med.

Så kan du rømme fra livet til lidenskap, drama og problemer for å føle at du lever.

Versegod

Hehe takk Er vel ikke den som jakter etter drama, men en som ble forelsket før drama og løgner utspillte seg. Han er vel den som har gitt meg følelser som ingen andre har gitt, det er vel derfor jeg aldri klarer å bli ferdig md han.

Helt klart, han snille fortjener det beste han kan få. Jeg har vel trodd det skulle bli bra bare jeg tok tiden til, hjelp. Han det beste som kunne skjedd meg, men det føles alikevel ikke rett på en måte...

[Nallepuh]

Jeg ville ha hatt den snille fyren, for etter at stormen har lagt seg og hverdagen kommer inn i bildet vil drømmen om han andre blekne bort.. tror jeg da

Takk, det er godt mulig. Stormen burde vel kanskje har lagt seg, det har gått ett år nå... Vanligvis hadde jeg komt over noen etter et år, spesiellt når jeg har truffet en jeg liker godt. Kanskje jeg bare ble slått kraftig i bakken og ligger der følelsesløs og nummen ennå. Føles litt slik :/

[Nallepuh]

Den fyren du er sammen med, han som er verdens snilleste, han veit at de store følelsene ikke er der ifra din side. Hvorfor gidder han da? Sitter han på gjerdet og venter på at du skal få samla tankene dine?

Jeg trur ikke jeg ville hatt noen av disse mennene.

Han gjør det vel fordi han er nettopp verdens snilleste. Og det gjør at jeg føler meg bare enda grusommere. Vi sitter vel på gjerdet begge to å venter på at følelsene mine skal komme, for vi har det jo bra sammen på alle måter..

[Nettinettet]

Hehe takk Er vel ikke den som jakter etter drama, men en som ble forelsket før drama og løgner utspillte seg. Han er vel den som har gitt meg følelser som ingen andre har gitt, det er vel derfor jeg aldri klarer å bli ferdig md han.

Helt klart, han snille fortjener det beste han kan få. Jeg har vel trodd det skulle bli bra bare jeg tok tiden til, hjelp. Han det beste som kunne skjedd meg, men det føles alikevel ikke rett på en måte...

Men tror du ikke at de følelsene du har for han, er pga alt det drama som ble? Usikkerheten, spenningen, det å føle at du lever fordi han driver med "push & pull".. Dette høres for meg mer ut som et hekt enn som forelskelse.. desverre..

[Nallepuh]

Men tror du ikke at de følelsene du har for han, er pga alt det drama som ble? Usikkerheten, spenningen, det å føle at du lever fordi han driver med "push & pull".. Dette høres for meg mer ut som et hekt enn som forelskelse.. desverre..

Du kan ha rett i det. Hadde jeg bare visst... Det var i hvertfall noe spesiellt med han, noe jeg ikke har følt med andre.

[Nettinettet]

Du kan ha rett i det. Hadde jeg bare visst... Det var i hvertfall noe spesiellt med han, noe jeg ikke har følt med andre.

Ja og det er jo ofte derfor man blir hekta også.. noe vekkes i en.. farlig det der.. en grei regel kan være å virkelig se det hele litt utenfra. Legg vekk det du føler og se det hele med realistiske øyne. Hvordan vil han være som kjæreste og hva slags liv vil dere kunne få sammen. Vil han se deg som menneske, eller vil ha først og fremst ha deg fordi du gir han gode følelser?

[Nallepuh]

Ja og det er jo ofte derfor man blir hekta også.. noe vekkes i en.. farlig det der.. en grei regel kan være å virkelig se det hele litt utenfra. Legg vekk det du føler og se det hele med realistiske øyne. Hvordan vil han være som kjæreste og hva slags liv vil dere kunne få sammen. Vil han se deg som menneske, eller vil ha først og fremst ha deg fordi du gir han gode følelser?

Takk for kloke ord. Har fra starten av prøvd å se det hele realistisk, hvis ikke hadde jeg vel flytta med han. Hvilket liv vi kunne fått sammen aner jeg ikke. Han er en mann som virker følelsesløs hard utad, men jeg vet det rører seg mye der inne. Om han hadde bestemt seg for å slå seg til ro så tror jeg det hadde blitt bra, men er jo redd for at dette bare er ønsketenking fra min side. Tror tid er det rette svaret her. Får vel ta den til hjelp

[Nettinettet]

Takk for kloke ord. Har fra starten av prøvd å se det hele realistisk, hvis ikke hadde jeg vel flytta med han. Hvilket liv vi kunne fått sammen aner jeg ikke. Han er en mann som virker følelsesløs hard utad, men jeg vet det rører seg mye der inne. Om han hadde bestemt seg for å slå seg til ro så tror jeg det hadde blitt bra, men er jo redd for at dette bare er ønsketenking fra min side. Tror tid er det rette svaret her. Får vel ta den til hjelp

Hadde du visst hvor mange ganger jeg har blitt i forhold med tanken om at "bare han......" All den tiden jeg har kastet vekk ved å vente på at de skal blomstre og vise disse fantastiske egenskapene jeg kunne se at de hadde i seg..

Det er virkeligheten som teller. Ikke det som kan skje eller kan bli.. Følelser man har her og nå og følelser de skaper i oss her og nå.. ikke hva vi tror vi vil kunne få ut av dem senere..