Har du hatt barn med nattskrekk?

[ara]

Vi har en sønn på 19 mnd som ved et par anledninger i det siste har våknet om natten og virket helt hysterisk! Vi har ikke fått ordentlig kontakt med han når det står på, og han virker sint/aggressiv....

Etter 5-10 minutter har han bare kastet seg ned i senga og sovnet momentant. Det hender han skriker i, men bare fort også blir det stille igjen.

Leste litt om nattskrekk men er litt usikker på om det er tilfelle...

Er det noen som har erfaring som vil fortelle?

Er det noe jeg kan gjøre? Vil det vare lenge? Tips og råd?

[Kayli]

Vår sønn hadde nattskrekk. Første gangene skjønte vi ikke hva det var, og syntes egentlig det var ganske ekkelt og skremmende. Han var, som du også beskriver, vanskelig å få kontakt med, virket hysterisk, skrek, gråt, sint. Han hadde åpne øyne og så våken ut, men snakket usammenhengende og om ting han tydeligvis hadde drømt, selv om det kunne mistolkes som at han svarte på det vi spurte om i begynnelsen. Han gikk også i søvne i denne perioden, og kom ofte ned fra loftet et par timer etter han hadde sovnet. Da spurte han om eller fortalte om helt merkelige ting. Han husket ikke noe av dette dagen etter.

Hos oss varte nattskrekken fra rundt 2 års alder til han var omtrent 6-7. Vi prøvde bare å forholde oss rolige når han ble redd/hysterisk og snakket med rolige stemmer. Er vel ikke så mye mer å gjøre enn å være der, tror jeg.

[ara]

Vår sønn hadde nattskrekk. Første gangene skjønte vi ikke hva det var, og syntes egentlig det var ganske ekkelt og skremmende. Han var, som du også beskriver, vanskelig å få kontakt med, virket hysterisk, skrek, gråt, sint. Han hadde åpne øyne og så våken ut, men snakket usammenhengende og om ting han tydeligvis hadde drømt, selv om det kunne mistolkes som at han svarte på det vi spurte om i begynnelsen. Han gikk også i søvne i denne perioden, og kom ofte ned fra loftet et par timer etter han hadde sovnet. Da spurte han om eller fortalte om helt merkelige ting. Han husket ikke noe av dette dagen etter.

Hos oss varte nattskrekken fra rundt 2 års alder til han var omtrent 6-7. Vi prøvde bare å forholde oss rolige når han ble redd/hysterisk og snakket med rolige stemmer. Er vel ikke så mye mer å gjøre enn å være der, tror jeg.

Takk for svar

Fikk du bekreftet av noen at det var nattskrekk? Fikk han ofte disse anfallene?

[AnonymBruker]

Besatt?

Anonymous poster hash: 1b09c...eb6

[Miss moneypenny]

Besatt?

Anonymous poster hash: 1b09c...eb6

Makan til idiotisk og unødvendig svar.

[Miss moneypenny]

Vi har en sønn på 19 mnd som ved et par anledninger i det siste har våknet om natten og virket helt hysterisk! Vi har ikke fått ordentlig kontakt med han når det står på, og han virker sint/aggressiv....

Etter 5-10 minutter har han bare kastet seg ned i senga og sovnet momentant. Det hender han skriker i, men bare fort også blir det stille igjen.

Leste litt om nattskrekk men er litt usikker på om det er tilfelle...

Er det noen som har erfaring som vil fortelle?

Er det noe jeg kan gjøre? Vil det vare lenge? Tips og råd?

Eldstebarnet mitt har også perioder med natteskrekk. Vi har ikke fått bekreftet at det er det, men ut fra beskrivelser fra andre som har opplevd lignende så regner jeg det som svært sannsynlig at det er det som skjer.

Det kommer som sagt i perioder, og det tok en stund før jeg forstod hva det var. Det er veldig frustrerende å ikke kunne trøste sitt eget barn, og jeg opplevde som du sier å ikke få kontakt. Jeg tror heller ikke det er så mye mer å gjøre enn å bare være der, trøste, snakke med rolig stemme.

Jeg prøvde alt mulig i starten, tilbød vann, hjelpe med dyna, slå på lys, osv. Fikk bare hyling til svar så fort jeg prøvde å spørre om noe eller hjelpe. Det føles ganske ekkelt ja! Hun nærmer seg 4 nå, og det har ikke skjedd så ofte det siste året

[Kayli]

Snakket med helsesøster om det, og hun var enig i 'diagnosen'. Han hadde det vel ikke så ofte, mer i perioder. Kunne ha det flere netter/kvelder på rad, og så ingenting et par-tre uker.

[Gjest tuppesjura]

Ja, minstemann hadde det periodevis frem til 4-5 års alderen. Etterhvert fant vi ut at det oftest kom dersom han var oppe for lenge, ble for trøtt før han fikk sove.

Grusomt mens det står på, for det så ut som at han så djevelen selv bak ryggen på osd når vi forsøkte å trøste. De første gangene lurte vi virkelig på hva det egentlig var han så. Men, de vokser det heldigvis av seg!

[Furstina]

Mihn son har haft det framför allt när han haft feber. Vaknat, skrikit, stirrat ut i luften på saker som inte finns och varit okontaktbar. Det har bara varit att försöka hålla om honom, tala lugnt och vänta tills det går över. Riktigt otäckt.

Min dotter har hade inte nattskräck på samma sätt men däremot "sömnskräck" alltså en skräck för att somna, där hon skrikit sig till sömns, kastat sig bakåt, varit otrösterlig och svårhanterad. Det hände även när hon vaknade på natten att hon bara skrek och skrek i stället för att somna om. (torr i blöjan, mätt och frisk).

Jag tror nog hon skrek sig till sömns utan att vi kunde hålla i henne oftare än hon somnade lugnt de första 3 åren...

[ara]

Å huff... Det er forferdelig En mager trøst er jo at det går over. Man blir bare så sliten og fortvilet når det står på!