Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå har det gått noen uker siden jeg og mannen min tok pause, og jeg bor nå hjemme og prøver å gjøre det beste utav tiden å holde meg opptatt.

Jeg har snakket mye med mannen min og funnet utav hva som er problemet.

Vi sitter mye hjemme etter jobb på hver vår sofa med hver vår datamaskin, vi er mye sammen (syns han) selv om han jobber og jeg driver med mitt på dagene.

Sexlivet er ikke mye å skryte av, jeg har ikke mye lyst og han syns det ser ut som jeg kjeder meg hver gang vi ligger sammen, og han virker ikke helt innpå han heller, men vi har jo noen få ganger vi har det godt sammen,

Han lever fra dag til dag og tenker ikke på fremtiden før den kommer, mens jeg vil tenke på fremtiden å helst vite hvor jeg vil være om 5 år. Han er fornøyd med det han har, mens jeg vil stadig få ting bedre.

Han går ikke godt sammen med mine foreldre og vil aldri komme på besøk.

Jeg gjør mye husarbeid og lager alltid mat. Han jobber en del men jeg har jo også mitt. de dagene jeg ikke jobber så lager jeg selvfølgelig mat, men han bidrar lite de dagene han ikke jobber.

Han er også ute til langt på neste dag når han drikker og blir ofte ruvende full og veldig gretten på meg når han er full.

Han sa han vil skilles uansett om vi blir sammen igjen eller ikke.for han vil ikke være gift.

Til nå har vi funnet ut at han skal roe seg ned med festingen og komme hjem tidligere, og han skal bidra hjemme mer. Og vi skal ha en dag i uken der data og tv ikke er lov og vi skal finne på noe sammen, som kortspilling eller noe annet. Men hvordan skal vi få frem gnisten i forholdet?

Vi er forskjellige jeg og han, jeg liker å være litt aktiv å finne på noe, han blir avogtil med men ofte gidder han ikke. vi bor i en liten by midt i gokk så det er ikke mye å gjøre der heller akkuratt. Vi liker litt forskjellig mat, han er enkel i matveien mens jeg liker mer eksotisk og nye smaker, så enten spiser ikke han middag om jeg har det jeg vil ha, eller så spiser vi noe enkelt. Jeg vil ha felles sparekonto for reiser eller egenkapital på hus, dette vil ikke han, han syns vi skal ha egne sparekontoer, men da ender det opp med at han bruker opp sine sparepenger på ting han vil ha og jeg bruker mine sparepenger på mat når jeg ikke har mye penger på kontoen, så ender vi begge opp uten sparepenger.

Han er også veldig sta og blir fort gretten for ting, som f.eks om han ikke har røyk. Og jeg vet han vil ha alenetid med kompisene men jeg har følt den siste tiden at han ikke vil ha meg med når det er fest eller kompisene er på besøk, jeg føler jeg står litt i veien for han.

Vi snakker sammen og vi begge er redde for at hvis jeg reiser tilbake til han så går det gjerne noen måneder så er vi tilbake i samme gryta. Og jeg må jo reise til et annet land, så det er ikke så enkelt og billig heller å reise frem å tilbake heller akkuratt, må ta hvertfall tre fly for å komme dit. Og i tilegg er jeg redd for at jeg skal bli dumpet igjen, tenk om jeg blir stormende forelsket i han på ny og jeg vil være der, mens han ikke føler det samme og dumper meg enda engang, det er jeg veldig redd for, for denne siste tiden uten han har ikke vært enkel :(

Hvordan skal vi kunne redde dette?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjære deg, jeg var ganske aktiv i den andre tråden du startet, og jeg har tenkt mye på deg.

Les alt du skriver her, er dette forholdet liv laga? Eller er det bare et sterkt ønske fra din side om at dette skal kunne fungere?

Det ser virkelig ikke ut som dette går noe vei, uansett hva som skjer vil han skilles fra deg, han vil ikke være gift. Se bare på levemåten deres, den er helt forskjellig, dere passer ikke i et forhold i samme hus, det går jo ingen vei.

Kjære deg... Kom deg bort fra det ustabile greiene der, vær så snill..



Anonymous poster hash: 4d3a5...9b3
  • Liker 3
Skrevet

Kjære deg, jeg var ganske aktiv i den andre tråden du startet, og jeg har tenkt mye på deg.

Les alt du skriver her, er dette forholdet liv laga? Eller er det bare et sterkt ønske fra din side om at dette skal kunne fungere?

Det ser virkelig ikke ut som dette går noe vei, uansett hva som skjer vil han skilles fra deg, han vil ikke være gift. Se bare på levemåten deres, den er helt forskjellig, dere passer ikke i et forhold i samme hus, det går jo ingen vei.

Kjære deg... Kom deg bort fra det ustabile greiene der, vær så snill..

Anonymous poster hash: 4d3a5...9b3

Ja jeg vet at vi er forskjellige og at han gjerne får det bedre uten meg og jeg uten han, men vi er jo gift tross alt, og han sier han vil jobbe for å få det til å fungere, og jeg vil også få det til å fungere, men det virker som om vi finner mer problemer enn løsninger. Det føles som om vi ikke har gjort godt nok for å få ting til å funke, hvis han bare hadde snakket med meg før alt dette her begynte, så kunne vi gjerne gjort mer og sett hvordan det funket før vi gikk så langt som nå.

Han virker også negativ med om det vil fungere, jeg har spurt om han bare vil gjøre det slutt, men han sier han vet ikke hva han vil, og jeg vet ikke helt jeg heller.

Skrevet

Du sier dere er gift, tross alt, men han vil jo skilles...?



Anonymous poster hash: 4d3a5...9b3
  • Liker 4
Skrevet

Du sier dere er gift, tross alt, men han vil jo skilles...?

Anonymous poster hash: 4d3a5...9b3

Ja men om vi kan få gnisten tilbake så kanskje han skifter mening

Skrevet

Jeg får det ikke helt til å rime at han ønsker å ta i et tak for forholdet, men ønsker å skilles uansett. Hva er det han vil fri seg fra ved å skilles, og hva er det ved det å være gift med deg som får han til å ønske skillsmisse? Jeg tenker at om han ville holde dette åpent for forbedringer så ville skillsmisse ikke vært noe han ønsket i første omgang. Jeg er redd dette ikke er liv laga, og at det er for mye å reparere.

  • Liker 1
Gjest bustyvel
Skrevet

Jeg ville ha funnet meg noe bedre, kjære deg. Les hovedinnlegget ditt, finner du virkelig noe som tyder på en god og trygg fremtid der? Med en mann som på død og liv skal skilles?

Skrevet

Det høres for meg ut som om dere er for forskjellige til at dette kan fungere dessverre.

Det høres også ut som om han egentlig vil ut av forholdet, men ikke har lyst til å såre deg, siden du holder så hardt på ham.

Han vil skilles, la ham gå.

Skrevet

Klarer ikke annet enn å være brutalt ærlig her. Jeg vet hvor vondt og vanskelig det du går gjennom nå er, jeg leste den forrige tråden din og hjertet mitt blødde for deg. Men nå er det nok.

På meg virker det ikke som om han har lyst til å prøve på nytt med deg, men han har ikke baller til å gjøre det slutt (han sa han ville skilles i fylla..) så han går med på pause, avstand, drikkestopp, hva enn du måtte foreslå, for så å håpe at du går lei og gjør det slutt med han. Så han slipper.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hva det er som drar deg mot denne mannen, annet enn at du er vant til å ha han der og at du er redd for å være alene.

Det eneste rådet jeg har til deg er å gjennomføre skilsmissen, og finne deg en mann du faktisk har en fremtid med.

Skrevet

Er denne mannen din tyrkisk? Og dere bor i Tyrkia?

Hvis svaret på dette er ja, tror jeg du selv innerst inne vet hvorfor han vil skilles...



Anonymous poster hash: 2522f...248
Skrevet

La meg se:

-Han vil ikke være gift, uansett

-Sexen er dårlig

-Synet på økonomi er forskjellig

-Han er sint når han er full

-Du liker å planlegge, han lever fra dag til dag

-Enten spiser dere det han foretrekker, ellers spiser han ikke i det hele tatt

-Han bidrar lite i hjemmet

-Han syns dere er for mye sammen, og du føler du står i veien for han

-Han kommer ikke i det hele tatt overens med dine foreldre

Hva var det du kjempet for å få tilbake, sa du?

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...