Har det ikke noe bra. Ser mørkt på livet

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei jente på 18 år, og har det ikke så bra for tiden. Har mye dødtid, kjeder meg mye og har for mye tid til å tenke (tenker mye, en av mine verste vaner). Vet ikke akkurat hva det er, tror bare det er litt av "alt" som hoper seg opp og blir til en stor ball.

Jeg føler meg håpløs, ubrukelig.. Har ikke jobb, går ikke skole (mitt tredje friår), men skal søke skole til høsten. Vet ikke hva jeg skal søke engang, aner ikke hva jeg vil bli. Og vet ikke om jeg kommer til å klare og fullføre skolen engang. Er redd for å droppe ut, nok en gang - som jeg har gjort to ganger tidligere. Skjønner ikke hva det skal bli av meg.

Jeg har lite energi for tiden, vil helst bare sove. Jeg hater å ha det sånn her, og vil så gjerne gjøre noe med det. Vet bare ikke hvordan.

Er mange andre småting som jeg helst ikke vil ta opp her. Men jeg sliter. Jeg har dårlig selvtillit og ser mørkt på livet. Trenger noe å være opptatt med, men jobb er vanskelig å få. Har prøvd å søke mange plasser uten å lykkes - og går fremdeles rundt med CV'er.

Hadde en gutt som jeg holdt/holder på med som var et lyspunkt i hverdagen min. Kunne snakke om det meste med han, vi snakket flere ganger for dag og var med hverandre jevnlig. Har fremdeles kontakt, men mye mindre. Ganske sikker på at han ikke er så interessert i meg lengre. Snakker betydelig mindre med meg, virker ikke til å bry seg så mye og er treig å svare på meldinger. Selvfølgelig ikke noe morsomt da jeg liker han veldig godt. Blir utrolig lei meg. Her føler jeg også at jeg ikke er bra nok.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, blir bare så sliten av å gå rundt og tenke så mye. Har lyst til å bare gi opp alt sammen, men samtidig vil jeg bare stå på som bare det og jobbe for det jeg vil her i livet. Være den glade og sprudlende jenta som bor i meg. Jeg finner bare ikke energien til det. Er så lei, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har mistet alt mot og er bare veldig nede.

Noen som har hatt det sånn og kan gi meg noen råd? Akkurat nå veit jeg bare ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har brutt totalt sammen. Hater å klage så mye, har bare ingen å snakke med om dette.

Anonymous poster hash: 0bc50...c4a

[AnonymBruker]

Fastlege, utredning for depresjon og behandling av denne, egeninnsats i form av strukturert hverdag og regelmessig livsstil, inkludert å komme seg tilbake på skolen så man har noe fast å gå til hver dag.

Anonymous poster hash: 64e7c...b8a

[Gjest Blomsterert]

Du er så langt fra den eneste som har,eller har hatt det som du har det. Så vet du det.

Det er ikke bra å ikke ha rutiner,noe å være opptatt av,så fint du skal søke skole igjen.

Kan du ikke ta tester på nettet for å finne litt mer ut av hva du kan utdanne deg til?'

Har ikke link nå,men er bare å søke "personlighetstester".

Og så må jeg si at å være i bevegelse,gå turer,trene osv hjelper!

Du kan selfølgelig gå til lege,for du er nok deprimert. Likevel virker det som om du har vilje til å endre ting,og da kan du jo begynne i det små ved å være i mer fysisk aktivitet.

Tror ting retter seg mye for deg når du får egnet skoleplass.

Lykke til! Livet har forskjellige faser,og den sprudlende deg kommer fram før eller siden

[Gjest Lady.In.Heels]

Livet er ikke alltid lett. Noen med mer motgang enn andre. Jeg synes det høres ut som du er såpass langt nede at du ville hatt godt av å prate med en psykolog. Ring fastlegen din, og fortell akkurat slik du føler deg. Det er ingen skam, og flere og flere i dag går til psykolog

Ellers lurer jeg på hva du drømmer om. Hvis du lukker øynene dine og ser for deg det perfekte liv, hvordan er det? Hva kunne du tenkt deg å jobbe med? Hvor kunne du tenkt deg å bo? Storby eller ut på landet? Du er veldig ung og har hele livet forran deg!! Hva med språkreise til f.eks London, Spania eller USA? Jeg har hørt veldig mye positivt om det, og man får seg ofte flere gode venner med på reisen.

Lov deg selv og alle som er glad i deg, at du gir beskjed til enten din familie eller lege dersom ting ikke bedrer seg. Det finnes mange løsninger på disse problemene

Og ang. han gutten, ikke bry deg om han. Dersom han ikke er interessert så har det helt sikkert ikke noe med deg å gjøre. Han er sikkert ung selv, og som gutter flest vil de være singel ett par år før de binder seg med en jente. Jeg lover deg at du kommer til å møte mange kjekke gutter med tiden videre

[AnonymBruker]

Tusen takk, dere! Setter pris på at dere tar dere tid til å svare.

Anonymous poster hash: 0bc50...c4a

[AnonymBruker]

Livet er ikke alltid lett. Noen med mer motgang enn andre. Jeg synes det høres ut som du er såpass langt nede at du ville hatt godt av å prate med en psykolog. Ring fastlegen din, og fortell akkurat slik du føler deg. Det er ingen skam, og flere og flere i dag går til psykolog

Ellers lurer jeg på hva du drømmer om. Hvis du lukker øynene dine og ser for deg det perfekte liv, hvordan er det? Hva kunne du tenkt deg å jobbe med? Hvor kunne du tenkt deg å bo? Storby eller ut på landet? Du er veldig ung og har hele livet forran deg!! Hva med språkreise til f.eks London, Spania eller USA? Jeg har hørt veldig mye positivt om det, og man får seg ofte flere gode venner med på reisen.

Lov deg selv og alle som er glad i deg, at du gir beskjed til enten din familie eller lege dersom ting ikke bedrer seg. Det finnes mange løsninger på disse problemene

Og ang. han gutten, ikke bry deg om han. Dersom han ikke er interessert så har det helt sikkert ikke noe med deg å gjøre. Han er sikkert ung selv, og som gutter flest vil de være singel ett par år før de binder seg med en jente. Jeg lover deg at du kommer til å møte mange kjekke gutter med tiden videre

Jeg har vært igjennom mye fra før og har gått til psykolog tidligere. Følte ikke at det hjalp, enda jeg ga det tid og gikk til flere forskjellige. Derfor sluttet jeg. Har heller ikke råd til psykolog nå, da jeg går ut i fra at det koster penger nå som jeg er myndig(?)

Hva jeg vil jobbe som i fremtiden, aner jeg ikke. Kunne tenkt meg til å bli makeup artist, men snakket med ei på NAV om dette, og hu sa at det sannsynligvis ville vært en bortkastet utdannelse siden det er så få muligheter innen det. Frisør kunne jeg kanskje tenkt meg til, men er veldig usikker. Har vært innom flere yrker jeg kunne tenkt meg til, men klarer aldri å bestemme meg. Som sagt redd for å ikke klare og fullføre skolen i det hele tatt, så er rett og slett redd for å drømme for mye.

Men drømmer har jeg. Jeg drømmer om å ha en god jobb jeg trives i hva, der jeg tjener greit og gleder meg til å gå på jobb! Jeg drømmer om å finne drømmemannen, som virkelig "ser" meg og elsker meg. Etterhvert få barn, men først vil jeg leve mitt eget liv. Bruke tid med venner, jobbe med meg selv og finne ut hvem jeg er, oppleve ting, reise.. Er så mye.

Hvor jeg vil bo? Vil faktisk bo her jeg bor nå. I en by.

Ting ordner seg sikkert, som du sier; livet er ikke alltid like lett - og det er virkelig noe heg har fått erfart. Har også skjønt det at ting alltid går oppover igjen, har bare litt vanskelig for å se det akkurat nå.

Han her gutten vil jeg så gjerne bare drite i, men det er ikke så lett. Har prøvd og prøvd, men klarer ikke å gi han opp. Har et håp om at han en dag kan falle for meg også.

Anonymous poster hash: 0bc50...c4a