Redd for å være alene hjemme

[Kittykat]

Til helgen skal samboeren på den årlige skituren med kameratene. Denne gangen skal de til Geilo. Og jeg gruer meg som bare pokker. Jeg er livende redd og kjenner at angsten kommer krypende. Han har som sagt vært borte før, men denne gangen er det annerledes. Denne gangen skal han til reise lengre vekk og være borte fra Fredag morgen til Søndag kveld. Før har det kun vært 1 dag. Og jeg gruer meg.... Sist gang han var borte, så var jeg helt rolig merkelig nok. Men da var det kun snakk om 1 dag.

Jeg har ikke alltid vært redd for å være alene hjemme. Redselen kom etter at mine foreldre dro på ferie 1 eller 2 uker og jeg var alene hjemme mens de var borte. Før det så var jeg egentlig aldri alene. Om kvelden/natten...

Og pga det så er jeg nå, i voksen alder, redd for å være alene. Jeg vil ikke at samboeren skal reise vekk i helgen, men jeg kan jo ikke nekte han heller. Jeg hater at det har blitt sånt og burde jo strengt tatt klare meg selv med barna en liten helg. Men neida, for jeg tør ikke å være alene.....

Endret 13. januar 2014 av Kittykat

[humalla]

Hva er du redd for da? Innbruddstyver, spøkelser, brann..?

[Kittykat]

Jeg er husredd og jeg sliter også med angst og da er dette enda mer fremtredende....

Ikke en bra kombinasjon...

[AnonymBruker]

Jeg er også redd for å være alene.

Det hjelper for meg å gå ut i hagen før jeg skal legge meg, og stå/gå litt rundt.

Så går jeg inn, tar en runde rundt i huset og låser/ sjekker vinduer.

Jeg sover også med en kniv vedsiden av meg, og politiet på hurtigoppringning, haha.

Hjelper også å sove med lyset på

Men før jeg legger meg ser jeg også på noe morsomt på tv'en eller laptopen.

Kanskje du kan prøve noe av det?

Anonymous poster hash: 04626...202

[Meridian]

Kjenner meg sååå igjen.

Jeg må bo hjemme fordi jeg klarer ikke å bo alene.

De gangene jeg måtte være alene en natt, har jeg sjekket alle vinduer og dører flere ganger, og jeg slukker lys i alle rom og drar ut stikkontakter der jeg ikke.

Trekker også for gardinene overalt.

Så føler jeg meg trygg.

Husker jeg fikk skikkelig angst en natt jeg våknet. Hadde hatt en ekkel drøm om at noen brøt seg inn, og da jeg våknet var jeg livredd, så jeg måtte stå opp og slå på alle lysene og sjekke alle dørene og vinduene en gang til.

Jeg sjekket alle rom og inn i alle skap og under alle senger i tilfelle noen hadde gjemt seg der.

Sjekket også bodene...

Så kunne jeg legge meg og følte meg tryggere ...

Det er slitsomt å ha det sånn, TS, så skjønner deg godt.

Vet ikke hva som kan gjøres, så følger tråden her.

Kanskje du kunne invitere bort noen som kan bli fra fredag til søndag?

[Kittykat]

Da var samboeren dratt for helgen. Han måtte dra i kveld fordi fjellovergangen ble stengt tidligere i dag og det ikke var mulig å kjøre med bil. Så han og kameratene skal ta toget. Så nå sitter jeg her da... Hjertet mitt banker og jeg er bekymret som bare det. Selv om jeg spiller The sims 3 og ser på Family guy for å ikke tenke på at jeg er alene. Jeg kommer til å bruke lang tid på å sovne i natt ja....

Endret 16. januar 2014 av Kittykat

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve å se på det på den måten at du ikke er alene siden du har barna, for du er jo faktisk ikke alene

Anonymous poster hash: 3c8c9...748

[AnonymBruker]

Dette bør du gjøre noe med før det smitter over på barna dine. Men for denne helgen kan du bruke dette for å hjelpe deg med innsovningen: http://m.youtube.com/watch?v=8TDcGYmEgyM

Sett det på telefonen mens du ligger i sengen og velg å la deg manipulere. Følg instruksene og tøm hodet. Du blir ikke tryggere av å bekymre deg.

Anonymous poster hash: f95a6...153

[Millimani]

Håper det går bra med deg TS. Nå er første natt over, og snart kommer en til. Du kan jo invitere noen andre hjem til deg, en annen voksen så du ikke er den eneste voksne. Men husk at du har barna, så da er det jo ikke bare deg i huset

[AnonymBruker]

Nååååh

Føler med deg, er skikkelig husredd selv. Og jeg har ikke engang barn til selskap.

Kan du be en venninne eller andre kjente på helgebesøk hos deg?

Ellers ta inspirasjon fra avataren din, sånn skal det gjøres, trygg og avslappet i køya

Anonymous poster hash: 135db...9eb

[Barcelone]

Godt å se at det er flere som er husredde. Jeg er skikkelig husredd og har alltid vært det. Jeg sitter oppe hele natta jeg og ser romantiske komedier etc fordi jeg ikke tør å legge meg... Men ofte så prøver jeg enten å få besøk eller å reise bort til noen hvis jeg må være alene. Utrolig slitsomt, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Håper det går bra med deg i helgen. Lykke til.

[Kittykat]

Uff, det går ikke bra akkurat nå. Angsten er ikke langt unna fra å ta et fullt tak på meg. Det hjelper ikke at ungene er tilstede. Hvis det ikke er andre voksne tilstede, så føler jeg meg ikke trygg om kvelden/natten. Jeg har ikke noen som kan komme på besøk heller, så jeg må være alene til Søndag kveld. Men sånn som ting er nå, så ser det ikke bra ut. Jævlig kjipt at det har blitt sånn for meg. Jeg klarer ikke å legge meg i sengen heller fordi jeg klarer ikke å sovne og ikke er jeg trøtt heller...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har gått så langt som at jeg har ringt samboeren min, men han har den på telefonsvar...Jeg sendte melding og spurte om han måtte være der til søndag og joda, det måtte han. Og jeg får ikke snakket med han, fordi han ikke vil bli forstyrret av meg. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå i dette øyeblikket.

Jeg har beroligende og har tatt det, men det tar en stund før de virker og jeg sitter her i mellomtiden og føler at verden går under. Det er helt forjævlig. Jeg sitter i sengen med laptopen og prøver å få tiden til å gå.... Jeg håpet på at det ville gå bra denne gangen for det gjorde det sist gang han var borte. Men da var han kun borte en dag og ikke 3 dager.... Hvorfor er dette så vanskelig for meg? Har til og med vurdert å ringe en angstelefon, men jeg føler at det blir for dumt.

Jeg går til behandling for angsten min og jeg fikk en strategi fra psykologen min angående dette, men jeg klarer ikke å gjøre den nå. Jeg har gråteanfall av og på her nå.... Ungene sover heldigvis. Jeg håper virkelig det går bedre i morgen. En ting er sikkert, jeg kommer til å være utslitt i morgen.

Endret 17. januar 2014 av Kittykat

[Kittykat]

Har nå snakket med en venninne av meg som kommer og er med meg til søndag. Så nå går det bedre med meg.

[Millimani]

Midt på natta stakkars... Men godt at hun vil hjelpe deg Fint at du får hjelp for angsten din, må være slitsomt å ha det sånn!

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig å være husredd, men det går også an å bli tryggere hjemme alene. Det vet du sikkert siden du har fått noen strategier fra psykologen.

Jeg vet at det er ytterst sjelden at det skjer noe farlig, og så lenge dørene er låst og jeg har mobil, prøver jeg å fokusere på at jeg må slappe av og være trygg hjemme. Det er også den holdningen jeg gir barna mine.

Men for å føle meg helt trygg har jeg skaffet meg en stor hund. Da sover jeg godt.

Anonymous poster hash: a44fd...f00

[Kittykat]

Da var helgen over og samboeren har kommet hjem. Men han var mindre blid fordi jeg hadde hatt overnattingsbesøk, fordi ifølge han så skulle dette være terapi for meg (takk for at du nevner det for meg da...). Ja, jeg vet at jeg trenger litt trening med dette, men jeg hadde forberedt meg på å være alene i 2 dager og når han plutselig måtte dra torsdagskvelden, sånn at det ble 3 kvelder/netter alene i stedet, så rotet det til hele min tankegang og forberedelse.

Han forstår ikke hvordan dette er for meg en gang, og han kommer aldri til å forstå det. Jeg kan ikke gå fra å være alene 1 kveld til 3 kvelder på 1-2-3. Dette må økes gradvis og han fatter ikke det og det gjør meg frustrert, fordi han forstår ikke hvor jævlig den første natten var for meg....

Men jeg kan jo ikke forvente at han skal forstå heller, for det er jo ikke han som må leve med dette på kroppen...

Og det verste av alt er at jeg føler at han har mer sympati med moren sin, fordi hun har også lidd av angst, i mange år. Mens jeg, jeg får bare beskjed om å måtte komme over det...

[AnonymBruker]

Leste en rapport fra nyere forsking og det ble konkludert med at mange av de som er husredde og har angst for å være alene har vært øksemordere i ett tidligere liv. Terapi kan være virkningsfullt for å få til ønsket ro og akseptere at det er noe som ligger i en selv på et ubevisst plan.

Anonymous poster hash: 66fbf...d3f

[AnonymBruker]

Leste en rapport fra nyere forsking og det ble konkludert med at mange av de som er husredde og har angst for å være alene har vært øksemordere i ett tidligere liv. Terapi kan være virkningsfullt for å få til ønsket ro og akseptere at det er noe som ligger i en selv på et ubevisst plan.

Anonymous poster hash: 66fbf...d3f

Hahahaha, hvordan i helvete kan de konkludere med DET? Rareste jeg har hørt.

Anonymous poster hash: 4dff3...435

[AnonymBruker]

Er selv husredd, men jeg bare later som at jeg ikke er det. Du er nødt til å jobbe med dette for at det skal bli bedre. Hva skjer neste gang han kanskje plutselig må bort og ingen kan være der med deg? Synes mannen bør overnatte borte oftere slik du får øve deg.

Anonymous poster hash: e3391...1ff

[AnonymBruker]

Leste en rapport fra nyere forsking og det ble konkludert med at mange av de som er husredde og har angst for å være alene har vært øksemordere i ett tidligere liv. Terapi kan være virkningsfullt for å få til ønsket ro og akseptere at det er noe som ligger i en selv på et ubevisst plan.

Anonymous poster hash: 66fbf...d3f

At hva da?

Anonymous poster hash: 30caf...18b