AnonymBruker Skrevet 13. januar 2014 #1 Skrevet 13. januar 2014 Vi krangler... Mye. Om kun de samme tingene. Vi evner ikke å snakke sammen, i det daglige snakker vi om været liksom. Vi løser aldri krangler, de går kun over av seg selv, og ligger der å ulmer frem til neste gang det går galt igjen. Han ser heller aldri at han selv kan ha skyld i noe, alt er alltid min feil. Det er min feil at vi krangler, min feil at ting er som de er,for det han gjør gjør han jo på grunn av det jeg gjør. I kveld kom det frem at han ikke har hatt det godt med meg siden de første fire månedene vi var sammen, altså før vår første krangel. Gudene skal vite hvorfor han ennå er med meg om det stemmer, to år senere. Han sier han hele tiden håper ting blir bedre. Vi har vært samboere i halvannet år, men har nettopp kjøpt hus sammen, og ting burde være fint og flott. Men jeg orker ikke mer. Å elske en person er ikke nok,når vi er så forskjellige som vi er. Dessuten får jeg hele tiden høre at han ikke tror jeg er glad i han, han tror ikke jeg bryr meg om han, han er bare god nok når han gjør som jeg vil... Nytter ikke hva jeg sier og gjør, på et eller annet tidspunkt kommer det uansett frem at jeg i følge han ikke bryr meg om han. Jeg vil leve et godt liv, og jeg skjønner ikke hvordan det skal være mulig i dette forholdet. Han vil ikke snakke om barn. Vil ikke gifte seg. Vil ikke snakke om følelser. Men han sier han elsker meg, og det gjør han nok også. Han er snill, men har ikke hatt det så lett i oppveksten, og det preger forholdet vårt veldig. I hvert fall, når han er veldig lei seg, så har han for vane å true med selvmord. Bare tomme ord,for han går og legger seg på sofaen. Nå kledde han på seg og reiste, samtidig som han sa han ikke orket å leve, for han hadde ingenting å leve for lengre allikevel. Hva gjør jeg? Trolig er det tomme ord, men jeg kan jo ikke vite. Psyken hans er ikke helt stabil tror jeg. Jeg kan ikke kjøre etter han, da jeg har et barn som sover. Anonymous poster hash: 5c3c2...f3d
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2014 #2 Skrevet 13. januar 2014 Man bør alltid ta sånne trusler alvorlig, uansett om de has sagt det hundre ganger tidligere. Det kommer nok til å gå fint denne gangen også men kanskje du bør ringe 113 å høre om råd? Han trenger jo hjelp uansett. Anonymous poster hash: 96909...8c6
humalla Skrevet 13. januar 2014 #3 Skrevet 13. januar 2014 Det er et rop om hjelp, og er ikke sikkert det er tomme trusler. Pappan min fortalte om da han jobbet på båt som en ung kar. Der var det en mann som hver kveld satt deg på gelenderet på båten å sa "nå hopper jeg over bord", men han gjorde det aldri. En dag pappa og resten av mannskapet tok seg en øl på dekk, satt denne mannen seg på gelenderet igjen, som han alltid pleide å gjøre. "Nå hopper jeg" sier han. Mannskapet vinket oppgitt og tulla med at de skulle gi han stilkarakterer på hoppet osv. Før de rakk å reagere var han over bord og i det iskalde vannet. Siden det var mørkt fant de han aldri.. Ble kanskje litt ut av hva du spør om, men poenget er at han sikkert trenger hjelp og at du ikke må ta det som tomme trusler. Vond oppvekst må ofte arbeides med, hjelp han i finne noen proffosjonelle han kan prate med. 1
Gjest Lady.In.Heels Skrevet 13. januar 2014 #4 Skrevet 13. januar 2014 Helt sant det de over meg her sier. Man skal aldri ta slike utsagn om selvmord som tomme trusler. Det høres ut som det ligger noe mer bak, og at det sikkert ikke kun skyldes deres krangling. Jeg ville lagt meg flat og bedt han komme hjem igjen. Ta ham med til fastlegen i morgen, og få henvist ham til psykolog. 1
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2014 #5 Skrevet 13. januar 2014 Vil han virkelig gjøre det så gjør han alt for å unngå å bli avslørt. Da kan han bli forhindret.Ville tatt det med knusende ro. Han truer deg bare.Anonymous poster hash: ac879...f61 2
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2014 #6 Skrevet 13. januar 2014 Vil han virkelig gjøre det så gjør han alt for å unngå å bli avslørt. Da kan han bli forhindret.Ville tatt det med knusende ro. Han truer deg bare.Anonymous poster hash: ac879...f61 Det er det dummeste jeg har hørt. Jeg jobber i psykiatrien så det du sier her er helt feil. Til deg TS; dersom du ikke får tak i han så ringer du 113 og så forklarer du situasjonen. Gjør du det ikke, og noe skjer så vil du sitte med en burde resten av ditt liv. Anonymous poster hash: b9eb9...99f
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2014 #7 Skrevet 13. januar 2014 Han kom hjem igjen. Er drittsur, og gikk på jobb uten ett ord. Har sagt mange ganger han må gå og få hjelp, men det nytter ikke. Jeg fatter ikke hva mer jeg kan gjøre, når han ikke ssr problemet selv.Anonymous poster hash: 5c3c2...f3d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå