Drømmedama reiste vekk

[AnonymBruker]

Kjære Kvinneguiden.

Jeg er en stort sett ganske lykkelig fyr i slutten av 20-årene. De siste årene har jeg forsøkt å kombinere en jobb jeg liker veldig godt med venner som jeg også liker godt - og ulike kvinner som jeg kanskje har likt litt godt, eller som har likt meg godt, men som jeg ikke har likt godt nok - eller omvendt.

Jeg er med andre ord fremdeles singel, og merker at det kanskje hadde vært fint med noe annet enn ujevn, tilfeldig sex og kortvarige, turbulente forhold som ender med alvorsprat, grining og forklaringsproblemer overfor omgangskretsen.

Derfor passet det veldig fint at jeg i november møtte ei jente som jeg innser at jeg egentlig liker veldig godt. Jeg kjenner henne bittelitt fra før (felles venner), men det var først i høst at vi tilfeldigvis ble enige om å møtes på tomannshånd.

Det var en fantastisk seanse der vi snakket om alt og ingenting - mens vi drakk alkohol. Selv om det dessverre ikke ble tatt initiativ til kyss og kos, så var vi enige om at det var en meget hyggelig kveld.

Jeg reflekterte litt over tingenes tilstand i dagene etterpå, og slo fast at hun oppfylte bra dame-kriteriene: Smart, morsom, kjapp i replikken, pen og med enkelte sammenfallende interesser og verdier. Jeg fikk den "hun kunne jeg gjerne giftet meg med"-følelsen. Betatt, kalles det visst.

Vi sendte noen meldinger, og hadde en ambisjon om å møtes igjen. Dessverre måtte hun utsette det, og så dro jeg på juleferie. Og her, etter mange linjer, kommer problemet: Da jeg kom tilbake hadde hun flyttet til et annet kontinent. Hun skal være borte i over et halvt år.

Dette gir meg et par alternativer jeg må vurdere:

1: Leve livet som normalt og se hva som skjer når hun kommer hjem.

2: Tenke mer på det, men likevel erkjenne at en kvalitetskvinne som henne trolig finner seg en mann på det aktuelle stedet. Bli bitter, drikke alkohol og satse på at det dukker opp en alternativ drømmekvinne ganske snart.

3: Erkjenne at jeg er så betatt at rasjonelle tankemønstre ikke lenger eksisterer, og bestille flybillett for å møte opp og proklamere min kjærlighet til henne på det lokale språket

4: "Tilfeldigvis" legge ferien min til området, og stikke nonchanlant innom (Hey, jeg var visst i området, hadde noe greier jeg måtte ordne her nede. Lurte på om du har noen gode restauranttips. forresten, vil du bli med? Det er jo så kjipt å spise middag alene)

5: Ta meg sammen og finne en hobby som er så interessant at jeg glemmer hele problemstillingen.

PS: Jeg vet selvfølgelig ikke hva hun tenker om meg, slik vi menn så sjelden gjør. Men hun formulerer seg på en måte som får det til å virke at hun vil treffe meg igjen "vi tar det senere i 2014!". Men det kan jo bare være slikt kvinner skriver, hva vet vel jeg.

Anonymous poster hash: 9c7ee...955

[Gjest .-L-.]

Du kan jo ha kontakt med henne når hun er i utlandet?

Ville holdt døren åpen mens jeg så meg rundt andre steder. Når hun kommer hjem kan jo du spørre henne ut igjen hvis det ikke har dukket opp noen andre.

[AnonymBruker]

Kjære Kvinneguiden.

Jeg er en stort sett ganske lykkelig fyr i slutten av 20-årene. De siste årene har jeg forsøkt å kombinere en jobb jeg liker veldig godt med venner som jeg også liker godt - og ulike kvinner som jeg kanskje har likt litt godt, eller som har likt meg godt, men som jeg ikke har likt godt nok - eller omvendt.

Jeg er med andre ord fremdeles singel, og merker at det kanskje hadde vært fint med noe annet enn ujevn, tilfeldig sex og kortvarige, turbulente forhold som ender med alvorsprat, grining og forklaringsproblemer overfor omgangskretsen.

Derfor passet det veldig fint at jeg i november møtte ei jente som jeg innser at jeg egentlig liker veldig godt. Jeg kjenner henne bittelitt fra før (felles venner), men det var først i høst at vi tilfeldigvis ble enige om å møtes på tomannshånd.

Det var en fantastisk seanse der vi snakket om alt og ingenting - mens vi drakk alkohol. Selv om det dessverre ikke ble tatt initiativ til kyss og kos, så var vi enige om at det var en meget hyggelig kveld.

Jeg reflekterte litt over tingenes tilstand i dagene etterpå, og slo fast at hun oppfylte bra dame-kriteriene: Smart, morsom, kjapp i replikken, pen og med enkelte sammenfallende interesser og verdier. Jeg fikk den "hun kunne jeg gjerne giftet meg med"-følelsen. Betatt, kalles det visst.

Vi sendte noen meldinger, og hadde en ambisjon om å møtes igjen. Dessverre måtte hun utsette det, og så dro jeg på juleferie. Og her, etter mange linjer, kommer problemet: Da jeg kom tilbake hadde hun flyttet til et annet kontinent. Hun skal være borte i over et halvt år.

Dette gir meg et par alternativer jeg må vurdere:

1: Leve livet som normalt og se hva som skjer når hun kommer hjem.

2: Tenke mer på det, men likevel erkjenne at en kvalitetskvinne som henne trolig finner seg en mann på det aktuelle stedet. Bli bitter, drikke alkohol og satse på at det dukker opp en alternativ drømmekvinne ganske snart.

3: Erkjenne at jeg er så betatt at rasjonelle tankemønstre ikke lenger eksisterer, og bestille flybillett for å møte opp og proklamere min kjærlighet til henne på det lokale språket

4: "Tilfeldigvis" legge ferien min til området, og stikke nonchanlant innom (Hey, jeg var visst i området, hadde noe greier jeg måtte ordne her nede. Lurte på om du har noen gode restauranttips. forresten, vil du bli med? Det er jo så kjipt å spise middag alene)

5: Ta meg sammen og finne en hobby som er så interessant at jeg glemmer hele problemstillingen.

PS: Jeg vet selvfølgelig ikke hva hun tenker om meg, slik vi menn så sjelden gjør. Men hun formulerer seg på en måte som får det til å virke at hun vil treffe meg igjen "vi tar det senere i 2014!". Men det kan jo bare være slikt kvinner skriver, hva vet vel jeg.

Anonymous poster hash: 9c7ee...955

Haha, jeg må si jeg bare elsket fremstillingen din her .

Men, jeg har dog noen spørsmål i retur:

1. Flyttet hun uten å fortelle deg om det?

2. Hvorfor ble date nummer to utsatt fra november?

Anonymous poster hash: f9f99...22f

[Sapree]

Si hei på facebook og lev livet ditt som normalt Ta det coolt, ett halvt år går fort det. Selv om hun er i utlandet betyr det ikke at hun finner noen der heller.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri først utsatt en date og så reist langt vekk uten å si noe, hvis det var en jeg følte det kunne bli noe med. Men for all del, jag henne. Noen liker det også.

Anonymous poster hash: 5c685...6f6

[AnonymBruker]

Hun fortalte allerede første kveld at hun skulle dra. Men jeg tok ikke innover meg at det skulle skje så raskt - og at hun skulle være borte så lenge. Vår neste date ble utsatt fordi det kræsjet med andre planer hun hadde (tror det var jobbrelatert).

Anonymous poster hash: 9c7ee...955

[AnonymBruker]

Menn blir alltid ekstra interesserte hvis man holder på å flytte et sted eller skal være borte lenge.

Anonymous poster hash: 5c685...6f6

[AnonymBruker]

Kjære Kvinneguiden.

Jeg er en stort sett ganske lykkelig fyr i slutten av 20-årene. De siste årene har jeg forsøkt å kombinere en jobb jeg liker veldig godt med venner som jeg også liker godt - og ulike kvinner som jeg kanskje har likt litt godt, eller som har likt meg godt, men som jeg ikke har likt godt nok - eller omvendt.

Jeg er med andre ord fremdeles singel, og merker at det kanskje hadde vært fint med noe annet enn ujevn, tilfeldig sex og kortvarige, turbulente forhold som ender med alvorsprat, grining og forklaringsproblemer overfor omgangskretsen.

Derfor passet det veldig fint at jeg i november møtte ei jente som jeg innser at jeg egentlig liker veldig godt. Jeg kjenner henne bittelitt fra før (felles venner), men det var først i høst at vi tilfeldigvis ble enige om å møtes på tomannshånd.

Det var en fantastisk seanse der vi snakket om alt og ingenting - mens vi drakk alkohol. Selv om det dessverre ikke ble tatt initiativ til kyss og kos, så var vi enige om at det var en meget hyggelig kveld.

Jeg reflekterte litt over tingenes tilstand i dagene etterpå, og slo fast at hun oppfylte bra dame-kriteriene: Smart, morsom, kjapp i replikken, pen og med enkelte sammenfallende interesser og verdier. Jeg fikk den "hun kunne jeg gjerne giftet meg med"-følelsen. Betatt, kalles det visst.

Vi sendte noen meldinger, og hadde en ambisjon om å møtes igjen. Dessverre måtte hun utsette det, og så dro jeg på juleferie. Og her, etter mange linjer, kommer problemet: Da jeg kom tilbake hadde hun flyttet til et annet kontinent. Hun skal være borte i over et halvt år.

Dette gir meg et par alternativer jeg må vurdere:

1: Leve livet som normalt og se hva som skjer når hun kommer hjem.

2: Tenke mer på det, men likevel erkjenne at en kvalitetskvinne som henne trolig finner seg en mann på det aktuelle stedet. Bli bitter, drikke alkohol og satse på at det dukker opp en alternativ drømmekvinne ganske snart.

3: Erkjenne at jeg er så betatt at rasjonelle tankemønstre ikke lenger eksisterer, og bestille flybillett for å møte opp og proklamere min kjærlighet til henne på det lokale språket

4: "Tilfeldigvis" legge ferien min til området, og stikke nonchanlant innom (Hey, jeg var visst i området, hadde noe greier jeg måtte ordne her nede. Lurte på om du har noen gode restauranttips. forresten, vil du bli med? Det er jo så kjipt å spise middag alene)

5: Ta meg sammen og finne en hobby som er så interessant at jeg glemmer hele problemstillingen.

PS: Jeg vet selvfølgelig ikke hva hun tenker om meg, slik vi menn så sjelden gjør. Men hun formulerer seg på en måte som får det til å virke at hun vil treffe meg igjen "vi tar det senere i 2014!". Men det kan jo bare være slikt kvinner skriver, hva vet vel jeg.

Anonymous poster hash: 9c7ee...955

"Vi tar det senere i 2014!"

Det er en nok en avvisning dessverre, hvis ikke hun har skrevet noe mer i tillegg... Har hun det?

Anonymous poster hash: f9f99...22f

[AnonymBruker]

Hvor godt kjente du henne fra før, med tanke på felles venner? Du har jo bare møtt henne en gang, og selvfølgelig er førsteinntrykk viktig, men det er bare en date, og det er jo mange sider ved henne som du enda ikke kjenner til. Du er kanskje mest betatt av dette førseuttrykket, så det er kanskje litt tidlig å si at hun er drømmedama. Men du høres uten tvil forelsket ut da, som jo er et godt utgangspunkt om du er en type mann som sjeldent blir så betatt av en kvinne.

Høres heller ikke ut som hun var så giret på en 2.date før hun reiste, men en medvirkende årsak er nok at siden hun uansett skulle bo borte et halvt år at hun ikke orket å legge mer i det grunnet at det vil gjøre det hele litt komplisert.

Siden du ikke vet hva hun føler, er det kanskje litt drastisk å dra og besøke henne sånn helt uten videre. Et halvt år går fort, og det beste tipset er vel egentlig å prøve å holde litt kontakt over nettet og se om hun er interessert i å møtes når hun er tilbake. DA er hun kanskje klar til dating.

Anonymous poster hash: dc046...1c8

[AnonymBruker]

Hvor godt kjente du henne fra før, med tanke på felles venner? Du har jo bare møtt henne en gang, og selvfølgelig er førsteinntrykk viktig, men det er bare en date, og det er jo mange sider ved henne som du enda ikke kjenner til. Du er kanskje mest betatt av dette førseuttrykket, så det er kanskje litt tidlig å si at hun er drømmedama. Men du høres uten tvil forelsket ut da, som jo er et godt utgangspunkt om du er en type mann som sjeldent blir så betatt av en kvinne.

Høres heller ikke ut som hun var så giret på en 2.date før hun reiste, men en medvirkende årsak er nok at siden hun uansett skulle bo borte et halvt år at hun ikke orket å legge mer i det grunnet at det vil gjøre det hele litt komplisert.

Siden du ikke vet hva hun føler, er det kanskje litt drastisk å dra og besøke henne sånn helt uten videre. Et halvt år går fort, og det beste tipset er vel egentlig å prøve å holde litt kontakt over nettet og se om hun er interessert i å møtes når hun er tilbake. DA er hun kanskje klar til dating.

Anonymous poster hash: dc046...1c8

TS her: Tja, jeg kjenner henne ikke så godt. Men lever i den naive tro at førsteinntrykk er viktig. Men sett med rasjonelle øyne har du selvsagt mange gode poeng. Tror jeg skal vurdere å legge det hele på is og satse på at skjebnen ordner opp på sikt.

Anonymous poster hash: 9c7ee...955

[AnonymBruker]

Man skal ikke prøve for hardt. Synes du egentlig bør se på henne som tapt. Konsentrer deg om andre ting og mennesker.

Anonymous poster hash: 542d9...87a

[AnonymBruker]

TS her: Tja, jeg kjenner henne ikke så godt. Men lever i den naive tro at førsteinntrykk er viktig. Men sett med rasjonelle øyne har du selvsagt mange gode poeng. Tror jeg skal vurdere å legge det hele på is og satse på at skjebnen ordner opp på sikt.

Anonymous poster hash: 9c7ee...955

AB over her igjen. Tja, du behøver jo ikke å legge henne helt på is med tanke på at hun kommer tilbake om et halvt år, men at du i mellomtiden ikke legger for mye energi i det, i tilfelle kan du komme til å bli veldig skummelt. Forelskelse og godt og skummelt på samme tid, men i noen tilfeller det nok lurt å treffe rasjonelt.

Men jeg leste innlegget ditt en gang til, og det jeg lurer er på hvordan dere kom på at dere skulle møtes på tomannshånd? Slik du har beskrevet det høres det nesten planlagt ut? Isåfall har hun iallfall virket interessert i en første date, om det da var en date, og ikke bare litt tilfeldig/casual møte?

Anonymous poster hash: dc046...1c8

[AnonymBruker]

veldig skuffet, mente jeg da....

Anonymous poster hash: dc046...1c8

[AnonymBruker]

Vi møttes (på en fest) gjennom felles venner og avtalte å ta en øl sammen. Etter dette var vi enige om at det var veldig hyggelig, og at vi skulle treffes igjen. Det rakk vi ikke fordi det kolliderte med jobb, juleferier og ymse - og så dro hun.

Anonymous poster hash: 9c7ee...955