Kjøpepress og mobbing hånd i hånd

[Rubina D]

Her i huset har vi aldri kjøpt "merkeleker". Ingen actionman, ingen pokeballer etc etc.

Nå har det kommet bayblades på markedet.

Jeg prøver å oppdra ungene til å respektere mennesker for hva de ER ikke for hva de HAR. Og så langt har det gått bra.

Så skulle vi for noen uker siden i en bursdag og mine barn ( 4 og 2 ) gledet seg veldig til å leke med de to brødrene som hadde bursdag fordi de ser hverandre så sjelden.

Vi spiser pølser og så skal det lekes. Plutselig kommer min eldste sønn og sier: Jeg vil bort herfra, jeg vil hjem til huset vårt. Jeg spør hva som har skjedd, men han svarer med å sparke meg og si at han vil hjem. Jeg skjønner at noe har skjedd, men han er en gutt som lider i stillhet forteller aldri hva som har skjedd.

Men så kommer det for en dag ti minutter senere. De andre guttene har poser med bayblades med seg og min sønn får ikke være med på leken fordi han ikke har sånne.

Jeg gråter inni meg og tenker: er det sånn verden har blitt.

Og når en av mødrene til de andre barna presterer å si: Du er for liten til å være med de store guttene å leke du. Da sprekker det totalt for meg.

Dette var 5 gutter på 3, 4, 7, 7 og 14 år. Og min sønn er eldre enn de to minste.

Så jeg spurte moren rett ut hva i alle dager hun mente med det og svaret jeg fikk var: Han snakker så dårlig så de andre forstår ham jo ikke, derfor kan han ikke være med de store gutta.

I går var jeg i lekebutikken å kjøpte to bayblades, en til hver av dem, selv om jeg har sagt at vi ikke skulle kjøpe noen.

Jeg vil heller spise brødskiver til middag denne uken enn å se på at sønnen min har det vondt fordi han ikke kan få være med å leke.

Men prisen jeg måtte betale for de to lekene var absolutt verdt det med reaksjonen fra den eldste gutten min da han kom hjem fra bhg i går og fikk baybladsen sin: Mamma du er alltid så snill du nå er jeg ikke lei meg mer.

Hvis noen hadde sagt til meg for fem år siden at jeg måtte betale penger for at mine barn skulle være lykkelig hadde jeg ledd. Nå gråter jeg fordi jeg må bruke matpenger for at sønnen min ikke skal bli ett mobbeoffer. :cry: :cry: :cry:

[Gjest Pjusk]

Jeg er helt enig med deg i mye av det du sier!

Kjøpepresset er enormt og de eneste som kan bremse det er oss foreldre. Mine barn har heller ikke alle de kuleste lekene og de går dessuten med lapper på bukseknærne. Vi har råd til å kjøpe både nye bukser og leker, men jeg føler vi gjør barna en bjørnetjeneste hvis vi gir dem alt de ønsker seg eller som "alle andre" har. Olabuksene slites det hull på etter tre - fire uker og vi kan da ikke kjøpe nye hver gang??

Guttene mine har ganske mange Binonycle (LEGO) figurer som består av en million små deler. De får bare lov til å leke med dette på et sted av gangen (helst spisestuebordet) og alle deler skal i en bestemt kasse og inn i et bestemt skap.

Hos de fleste av vennene til eldstemann ligger disse delene overalt og dermed er jo lekene mer eller mindre ødelagt eller iallefall vanskelig å leke med. Jeg blir nesten frustrert når jeg ser det.... I neste øyeblikk snakker vi om bortskjemte barn og utakknemlig unger... Men det er jammen ikke rart når vi ser den overflod vi lever i i dag (- også mine barn, absolutt!!).

[Gjest Starya]

Guttene mine har ganske mange Binonycle (LEGO) figurer som består av en million små deler. De får bare lov til å leke med dette på et sted av gangen (helst spisestuebordet) og alle deler skal i en bestemt kasse og inn i et bestemt skap.

Hos de fleste av vennene til eldstemann ligger disse delene overalt og dermed er jo lekene mer eller mindre ødelagt eller iallefall vanskelig å leke med.

Bare en liten Bionicle-digresjon Sønnen min er hekta på disse figurene, og har en liten lekekasse full av deler. Han bygger den "egentlige" figuren først, men etter en tid plukkes den fra hverandre, og det går på fantasien løs. At deler da havner litt her og der til tider er ikke så farlig, han følger ikke "oppskrifta" likevel. Så om andre har deler både hist og her, trenger ikke lekene å være ødelagt eller mindre "lekbare" av den grunn.

[Gjest Anonymous]

Bare en liten Bionicle-digresjon Sønnen min er hekta på disse figurene, og har en liten lekekasse full av deler. Han bygger den "egentlige" figuren først, men etter en tid plukkes den fra hverandre, og det går på fantasien løs. At deler da havner litt her og der til tider er ikke så farlig, han følger ikke "oppskrifta" likevel. Så om andre har deler både hist og her, trenger ikke lekene å være ødelagt eller mindre "lekbare" av den grunn.

Nå vet jeg ikke hva Bionicle er, men lekte masse med lego for 20-25 år siden. Da husker jeg veldig godt at det var mest gøy å sette sammen brikkene på en helt annen måte enn slik de var satt sammen på boksen.

Det morsmoste var å ta alle klossene man hadde og bygge et kjempestort romskip ;-)

Til hovedinnlegget må jeg bare si meg helt enig. Frykter selv den dagen hvor min sønn (2,5år) MÅ ha noe fordi "alle de andre barna har det".

[Gjest Madam Felle]

Jeg forstår hvordan du har det, men på den andre siden kan det bli at vi som foreldre nekter å kjøpe tingene bare fordi de er populære også. Det er like feil som å kjøpe de for at de er populære. Det er her vi må finne en balanse som fungerer for alle parter.

Men det er en grym verden vi lever i det er nå helt sikkert.

[Gjest Poirot]

Han burde ha fått låne noen sånne greier som de andre guttene hadde. Det burde moren deres forstått.

Husker selv første gangen jeg spilte Monopol. Kom midt i et spill der nabobarna holdt på, og da bestemte farenb i huset at jeg skulle få noen ageter slik at jeg kunne bli med. Så lærte jeg reglene. ingen mukket, og alle barna var glade.

[Gjest Pjusk]

Bare en liten Bionicle-digresjon Sønnen min er hekta på disse figurene, og har en liten lekekasse full av deler. Han bygger den "egentlige" figuren først, men etter en tid plukkes den fra hverandre, og det går på fantasien løs. At deler da havner litt her og der til tider er ikke så farlig, han følger ikke "oppskrifta" likevel. Så om andre har deler både hist og her, trenger ikke lekene å være ødelagt eller mindre "lekbare" av den grunn.

Neida, Jeg er helt enig i det. Alle våre deler ligger også i en haug - men på ett sted. Og de merkeligste figurer blir skapt av disse....... De forskjellige figurene muterer og får åtte ben og tre armer. Det er ikke slikt jeg irriterer meg over.

Litt generalisering: Poenget mitt var mer at vi gir leker til barna, lekene blir ikke tatt vare på, de blir ødelagt/deler blir borte, barnet gråter og får ny leke.

En kamerat av eldstemann har sikkert 20 slike figurer. Han har alle spredd i deler. Noen i sandkassa, og noen overalt inne i huset. Han og min sønn (+ jeg og moren) satt oss ned å prøvde å bygge opp disse igjen, for ungene ville leke med dem. Det var hyggelig samvær med guttene, helt til det viste seg at deler manglet i stor skala. Sverdet var borte, tannhjulene fant vi ikke så de fleste kan ikke røre armer/ben, mange måtte nøye seg med ett ben osv. Guttungen skrek og ville ha nye, og moren sa: "Ja, vi får se til helgen da, vet du...". Og det er da jeg blir frustrert... Og jeg blir ikke frustrert over guttungen, men moren hans.

Jeg er ikke kjempeflink til å praktisere dette selv, men jeg reagerer mange ganger på bruk og kast + kjøpepress likevel.

[Gjest Pjusk]

Han burde ha fått låne noen sånne greier som de andre guttene hadde. Det burde moren deres forstått.

Husker selv første gangen jeg spilte Monopol. Kom midt i et spill der nabobarna holdt på, og da bestemte farenb i huset at jeg skulle få noen ageter slik at jeg kunne bli med. Så lærte jeg reglene. ingen mukket, og alle barna var glade.

Enig!

[Gjest Starya]

Guttungen skrek og ville ha nye, og moren sa: "Ja, vi får se til helgen da, vet du...". Og det er da jeg blir frustrert... Og jeg blir ikke frustrert over guttungen, men moren hans.

Det skjønner jeg godt.

Har en svigerinne som er litt slik. Kommer hun og sønnen på besøk til noen som har noe han ikke har, men liker, så må hun selvsagt finne ut hvor det er kjøpt og ymter frempå til guttungen at han skal få seg en sånn. Sitter bestemor eller tanter og kommenterer lurt at han snart har bursdag, eller at det snart er jul, så tar hun ikke hintet. Aldri. Gjett om vi sliter med gavekjøp..

[Gjest Madam Felle]

Det skjønner jeg godt.

Har en svigerinne som er litt slik. Kommer hun og sønnen på besøk til noen som har noe han ikke har, men liker, så må hun selvsagt finne ut hvor det er kjøpt og ymter frempå til guttungen at han skal få seg en sånn. Sitter bestemor eller tanter og kommenterer lurt at han snart har bursdag, eller at det snart er jul, så tar hun ikke hintet. Aldri. Gjett om vi sliter med gavekjøp..

Er ikke det da moren sitt valg? Må hun vente fordi alle andre mener at hun skal vente? Her er det jo ikke snakk om at barnet tyter og maser, men at mor rett og slett ønsker å kjøpe det til barnet. Det blir noe helt annet, og ingen har rett til å bestemme hva hun skal bruke pengene sine på eller ikke.

[Gjest Poirot]

Er ikke det da moren sitt valg? Må hun vente fordi alle andre mener at hun skal vente? Her er det jo ikke snakk om at barnet tyter og maser, men at mor rett og slett ønsker å kjøpe det til barnet. Det blir noe helt annet, og ingen har rett til å bestemme hva hun skal bruke pengene sine på eller ikke.

Klart det er moren sitt valg. Men det er jo slike foreldre som er med på å skape kjøpepresset dagens barn opplever.

[Gjest Madam Felle]

Greit det, men barn bør lære at enkelt vil ha mer enn andre, for alle har ikke like god økonomi. Eller at en rett og slett ikke ønsker å kjøpe alt de ønsker selv om en har penger. Men jeg tror at barn har godt av å lære dette.

Mine barn må spare om de vil ha store ting, og det gjør de.

[Gjest Starya]

Er ikke det da moren sitt valg? Må hun vente fordi alle andre mener at hun skal vente? Her er det jo ikke snakk om at barnet tyter og maser, men at mor rett og slett ønsker å kjøpe det til barnet. Det blir noe helt annet, og ingen har rett til å bestemme hva hun skal bruke pengene sine på eller ikke.

Joda, det er morens valg, og moren velger å skjemme bort guttungen selv om de har dårlig råd. Forresten: gjett hva som skjer om hun en sjelden gang sier "Nei, en sånn kan du ikke få" e.l? Jo da begynner masinga, som ender med at hun klager over maset.. og kjøper hva det enn er. Snakk om å skyte seg selv i foten..

[Gjest Virvar]

Huff for en trist historie. Jeg synes det er trist at det er sånn at man må ha de og de tingene for å bli akseptert blant andre barn. Og så i barnehager er det sånn. Og alle disse dumme Mac donalds tingene da! Det er bare for å lokke barn.

Jeg synes det er trist at man må bruke matpenger for å kjøpe noe man prinsipielt er i mot for at ungene skal bli glade og godtas. Jeg synes det er trist at man får lov å ha pokemon og sånna dyre samlegreier på skoler og barnehager. Det skaper skille. Moteklær også. Jeg er overhodet ikke poenget i å lære barn fra de er små at det må ha moteklær. Jeg får litt piggene ut av sånt og har lyst å gjøre stikk motsatt. Jeg kjøper ikke dyre merke klær til meg selv, og vill heller ikke gjøre det når jeg får barn selv.

Iallefall ikke om det kan ungås. Det er annet å bruke penger på. Men- det er et MEN. Kommer jo an på hvordan ungene har det. Det er ikke koselig å skille seg ut, eller oppleve mobbing fordi man ikke har det som alle har. Kjøpepress. Motepress. Huff, liker ikke de ordene. For det er en realitet. man kan prøve å lære fra seg verdier, man kan prøve å si at det er ikke hva man har på seg som er viktig, eller om man har ekte baby born dukke eller ikke. MEN, mange barn har foreldre som bygger opunder dette. Som understreker at de har kjøpt Mexx klær eller timberland klær eller adidas sko til poden, som programerer inn at det er bra - det er det eneste som er bra. Og som kjøper alt mulig som kommer av moteleker, slik at ungene skrytende kan vise det frem til alle. men , for å gjøre barnets hverdag lettere- så må man kanskje fire litt på noen av prinsippene og heller kjøpe noen merkeklær av og til om man har råd til det - hvis det plager barna at de ikke har sånn og sånn.

Og de der badeblade greiene er jo teite, bråker fryktelig gjør de også. Det er jo igrunnen bare en snurrebass med opptrekksdings på.

Sånn, nå kan jeg lese ferdig resten av tråden. Hehe jeg ble sånn på hugget at jeg måtte bare skrive med en gang*ler*

Synes du har gjort en god jobb jeg med å gi barna dine gode holdninger ,og ved å styre unna kjøpepress greier:) Nå gikk det ikke denne gangen, og det vil nok komme ganger senere hvor det desverre ikke nytter - men - du gir de gode holdniner ialelfall:)

[Gjest Embla s]

Men sånn har det da alltid vært? Da jeg var liten var det også ting som var på "mote" som vi ønsket oss og som "alle andre hadde"?!

Forskjellen slik jeg opplever den, er at det er jul og bursdag og lørdag året rundt. Godter og brus er ikke lenger til lørdag eller til fest, og mister noe av stasen ved seg. Husker hvordan det var å lengte til lørdag, for da fikk jeg endelig sjokolade..

Husker også hvordan det var å virkelig ønske seg noe. Kunne tenke på dette et halvt år før jul eller bursdag, det var aldri snakk om at leker kunne kjøpes inn på en helt vanlig tirsdag. Gleden over å ønske seg, vente og håpe, og den vanvittige gleden over å få akkurat det man så lenge hadde ønsket, er kanskje noe vi fratar våre barn?

[Gjest Poirot]

Gleden over å ønske seg, vente og håpe, og den vanvittige gleden over å få akkurat det man så lenge hadde ønsket, er kanskje noe vi fratar våre barn?

Ja, det tror jeg man gjør.

[Gjest Virvar]

Ja, det tror jeg man gjør.

Skriver under på det der.