Være kostbar eller ikke? Desperat etter råd..

[Gjest Anonymous]

Etter å ha vært sammen i 2 mnd er typen blitt usikker på om han ønsker å gå videre med forholdet.. Trengte en liten pause til å tenke..

Jeg sitter igjen alene hjerteknust og såret.. Jeg hører bare ordet 'brudd' i ordet pause. Men nå lurer jeg på hvordan jeg skal forholde meg til han mens han er inni tenkeboksen..

Skal jeg bare holde meg helt borte og vente til han kommer tilbake med et eller annet svar, eller skal jeg skru på sjarmoffensiven og prøve å overbevise han om at han kan ikke finne noen bedre enn meg..

Egentlig synes ikke han er verdt min kjærlighet slik som han oppfører seg nå, kald og avvisende. Men så er jeg så utrolig glad i han også, og tanken på å leve uten han gjør så vondt at jeg vet ikke hvordan jeg skal takle den..

Noen råd å komme med angående hvilke strategi jeg skal velge?

Takk..

[Gjest gjest1]

La ham tenke helt i fred er mitt råd. Ofte er disse pausene bare en hyggeligere måte å gjøre det slutt på.... Forsøk fra din side på å redde stumper eller vise hvor uunnværlig du er vil sannsynligvis oppfattes som mas og pes.... Sorry, men sånn er det tror jeg

[Gjest agurk]

Jeg tror nok som mysan at det bare er en "hyggelig" måte og gjøre det slutt på. Nei kom deg videre! Når en kjæreste trenger pause etter to mnd er vel ikke forholdet helt holdbart?!

[Gjest Anonymous]

Dere har vært sammen i to måneder og du greier ikke leve uten ham?

Hvor gamle er dere?

Er en snill måte å gjøre det slutt på det der, finn deg en ny gutt du.

[Gjest GreenSky]

Ingen av delene. Jeg synes verken at du skal være kostbar eller starte sjarm offansiv. Gi han tid til å tenke, men bruk samtidig litt kvinnelist. Vær ditt strålende jeg. Sørg for at du ser fantastisk ut, og prøv å være mest mulig sosial utenfor hjemmet. Vis at du slett ikke er avhengig av han. Hvis du ikke orker det, kan du jo ta deg en tur på cafe eller bibliotket alene, men si at du har vært med venner.

Samtidig lar du han forstå at du er der hvis han har behov for å snakke. Ikke overse han helt, men delvis.

[Gjest Anonymous]

Jeg er gjest som skrev innlegget... Vi er i 23, han noen år eldre enn meg. Jeg har det med å bli så utrolig glad i mennesker på kort tid. Han kan gi meg så mye og jeg er blitt så glad i det han er...

Det er nok en 'finere' måte å gjøre det slutt på. Og selv om han skulle finne ut at han 'vil ha meg', så er jeg ikke sikker på om jeg tar han tilbake... Hvordan kan jeg vite at han da er ordentlig glad i meg.

Men jeg er så redd for å miste han og bli alene igjen. Er så redd for at toget mitt er kjørt da..

Dobbelt hjertesukk....

[Gjest Anonymous]

Jeg er gjest som skrev innlegget... Vi er i 23, han noen år eldre enn meg. Jeg har det med å bli så utrolig glad i mennesker på kort tid. Han kan gi meg så mye og jeg er blitt så glad i det han er...

Det er nok en 'finere' måte å gjøre det slutt på. Og selv om han skulle finne ut at han 'vil ha meg', så er jeg ikke sikker på om jeg tar han tilbake... Hvordan kan jeg vite at han da er ordentlig glad i meg.

Men jeg er så redd for å miste han og bli alene igjen. Er så redd for at toget mitt er kjørt da..

Dobbelt hjertesukk....

[Gjest agurk]

Du får tenke som så, at dersom du ikke tar ham tilbake har du muligheten for å finne en enda bedre mann!

[Gjest GreenSky]

Men jeg er så redd for å miste han og bli alene igjen. Er så redd for at toget mitt er kjørt da..

Dobbelt hjertesukk....

Det vil du gjøre! Det lover jeg! Finne en ny, altså.

[Varja]

Ikke noen lett situasjon dette nei. Vanskelig å vite hva som er best, men hva om du forteller ham at du ikke vil ha ham tilbake hvis han vil ha en pause nå? Da finner du hvertfall ut hva han mener med pause. (Regner med han vil angre seg hvis det faktisk var en pause han ville ha og får vite at han isåfall ikke får deg tilbake etterpå). På den annen side er jo det en risiko å ta da. Kanskje du virkelig aldri ser ham mer, men da har du hvertfall sagt hva du mener. Det kan jo lette sorgen litt.

[Bitte]

Etter 3 mnd,er dette helt klart en billig måte å komme seg unna på.

Mest sannsynlig er han ikke verdt tårene dine...

Hold deg unna - la han være i fred.

Nyt sommeren - var sosial og utadvent,så ordner dette seg - garantert!

[Gjest Sterksvak]

Dere har vært sammen i to måneder og du greier ikke leve uten ham?

Hvor gamle er dere?

Er en snill måte å gjøre det slutt på det der, finn deg en ny gutt du.

Man kan føle mye for en person ganske raskt uansett alder!!!!!!!!!!!

[Noorgie]

La ham tenke helt i fred er mitt råd. Ofte er disse pausene bare en hyggeligere måte å gjøre det slutt på.... Forsøk fra din side på å redde stumper eller vise hvor uunnværlig du er vil sannsynligvis oppfattes som mas og pes.... Sorry' date=' men sånn er det tror jeg[/quote']

Enig med Mysan

[Gjest gjest1]

Og så er det vel sånn at når den du vil ha, ikke vil ha deg, så kan han umulig være den rette?!

[Gjest Innleggskrivende gjest]

Takk for gode råd alle sammen..

Jeg vet jo at om han ikke vet å behandle meg med verdighet og respekt er han ikke noe å satse på, men det hjelper ikke på de dype følelsene jeg har utviklet for han. Klarer ikke å bare skru dem av. Og kjærlighet gjør dum i blandt tror jeg, for jeg er villig til å overbære mye 'tull' fra hans side før jeg kaster han bort..

Jeg savner allerede alt ved han. Lukten av han, måten han smyger seg inntil meg på. Smilet hans..

Jeg forstår ikke hvordan han tenker og hvor han vil.. Hvis dette faktisk bare er en tenkepause, hvor lenge han forventer at jeg skal stå på tåhev og vente på han.... Nei søren heller...

Takk for alle deres innspill - betyr utrolig mye for meg!

[Gjest Sterksvak]

Takk for gode råd alle sammen..

Jeg vet jo at om han ikke vet å behandle meg med verdighet og respekt er han ikke noe å satse på, men det hjelper ikke på de dype følelsene jeg har utviklet for han. Klarer ikke å bare skru dem av. Og kjærlighet gjør dum i blandt tror jeg, for jeg er villig til å overbære mye 'tull' fra hans side før jeg kaster han bort..

Jeg savner allerede alt ved han. Lukten av han, måten han smyger seg inntil meg på. Smilet hans..

Jeg forstår ikke hvordan han tenker og hvor han vil.. Hvis dette faktisk bare er en tenkepause, hvor lenge han forventer at jeg skal stå på tåhev og vente på han.... Nei søren heller...

Takk for alle deres innspill - betyr utrolig mye for meg!

Jeg tror jeg vet litt om hva du føler. Når han er så uklar og utydelig tråkker han på din integritet.

Jeg har sansen for å si ifra, tvinge frem tydelig kommunikasjon. Ikke fordi man skal gjøre seg dum og late som man ikke forstår et hint, men fordi man da tydeliggjør at man ikke finner seg i å bli utsatt for billig og lettvint kommunikasjon - man vil bli tatt såpass på alvor at man får ærlighet og tydelighet.

(Pisspreik er det nok av i samfunnet!)

Vurder å spørre han om han egentlig mener at han gjør det slutt eller si at du ikke vil ha han tilbake hvis han vil ha såkalt pause eller noe i den duren.

Gjør noe for din egen selvfølelse.

[*Lene*]

La ham tenke helt i fred er mitt råd. Ofte er disse pausene bare en hyggeligere måte å gjøre det slutt på.... Forsøk fra din side på å redde stumper eller vise hvor uunnværlig du er vil sannsynligvis oppfattes som mas og pes.... Sorry' date=' men sånn er det tror jeg[/quote']

Sånn ER det faktisk!! Beklager, han har nok dumpet deg på en "snill" måte! (For seg selv ihvertfall)

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg syns iallfall at du skal gi mannen en sjanse hvis DU mener at han er verdt det. Hvis du tror/mener at dette er en av de store kjærlighetene, så har du tid og rom til å gi han en pause. Og det kan jo være reelt fra hans side også, at han trenger å områ seg litt.

Men - ikke for evig! Be om en frist mht. hvor lenge hanvil at dere skal ha pause. Si at det er greit at han vil tenke seg om men at du vil ha noe å forholde deg til. Hvis han i løpet av noen uker (hvor lenge må du/dere finne ut av) ikke greier/ikke vil bestemme seg så gå videre. Det er jo ikke riktig at du skal sitte å vente i "evighet" på at han skal bestemme seg.

Det blir muligens litt feil, men min "historie" akkurat nå ligner litt. I mitt tilfelle har pausen vart langt utover de 2-3 ukene vi i utgangspunktet ble enige om. Jeg vet at han ikke vil mer, men jeg orker bare ikke det "endelige" oppgjøre, dvs samtalen "joda, du er grei og hyggelig og har mange gode egenskaper, men.......". Så da går det noen meldinger i ny og ne, og jeg "lurer" meg selv til å tro at det kan jo ordne seg.....

uansett - lykke til.

[Gjest Innleggsskrivende gjest]

Takk for konstruktive svar Sterksvak og Sissi, samt alle andre som har kommet med gode svar både i den ene og andre retningen....

Vurderer å ta en alvorsprat med han, ettersom han har blitt helt taus. Alt var bra for en uke siden, så jeg forstår ikke hvordan han kan bare slå følelser av og på på denne måten og veksle så totalt..

Hadde jeg bare ikke vært så glad i han, hadde jeg vært i tvil. Da hadde jeg lukket alle dører, inklusiv hjertedøren og bedt han dra helt og holdent ut av mitt liv.

Lurer på hvordan jeg skal komme meg over den dype kjærlighetssorgen som trolig ligger og lurer foran meg nå...

[Gjest Anonymous]

Jeg er gutt og har sagt det samme til en dame en gang.

Da var tankene mine at hun var en fin og grei dame som jeg likte veldig godt, men.... Hun tilfredstilte bare 95% av min definisjon på drømmedama.

Jeg var med andre ord redd for å binde meg for mye til henne, da jeg var redd for at det kanskje var en 100% som gikk der ute i verden et sted.

I ettertid har jeg innsett at jeg skulle tatt frøken 95%. Har etter den tid aldri funnet noen høyere enn 80-85%.

Måten hun kunne åpnet øynene mine på ville vært at jeg fikk vite om at hun datet andre. Jeg på min side fikk ikke vite det før litt for seint, nå er hun forlovet.... :-(

Beklager den noe overfladiske % beskrivelsen jeg bruker her, men fant ikke noen annen måte å framstille det på. Håper det hjelper deg.