Foreldrene mine reagerer sterkt på mitt ønske om å studere i utlandet

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har begynt å søke på universiteter i utlandet så vel som i Norge. Jeg fortalte dette til foreldrene mine, hvilket ikke burde være noen overraskelse ettersom jeg har snakket om utlandet siden 2009.

Uansett, faren min later som om det ikke er et alternativ og sier at det å studere i utlandet kun er en trend. Mamma blir så utrolig at hun begynner å kaste opp med jevne mellomrom etter at jeg tar det opp.

Jeg får så dårlig samvittighet når de reagerer på denne måten, og det blir ikke bedre av at jeg er enebarn og føler at jeg forlater de, lar de i stikken.

Hvordan skal jeg få de til å forstå at det er dette jeg vil, og at jeg akter å fullføre dette? Jeg er snart 20 år, og de kan ikke bestemme over meg lenger. Men jeg skulle ønske at de kunne støtte meg og ikke gi meg dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: a100b...7a8

[globalagogo]

Jeg ville definitivt dratt til utlandet! De må la "babyen" sin få komme seg en tur ut av redet snart...........

Dette her er helt og holdent ditt valg - ikke la samvittigheten drepe mulighetene dine. Ditt liv. Dessuten er du myndig.

[Stinelin]

Min mor satte seg også imot at jeg ville studere i utlandet. Hvordan du skal overbevise dem? Bare si at det er avgjort, og gjør det. Du kommer aldri til å angre!

[Gjest Gjest]

Du bare søker og drar.

[AnonymBruker]

Dra!! Har gjort det selv og anbefaler det på det sterkeste. Du kan ikke la deres meninger rundt dette styre livet ditt. De synes kanskje det blir litt vanskelig i begynnelsen, men de blir fort vandt med det

Anonymous poster hash: 57753...d2f

[Gjest made4u]

Tiden er inne, der du skal vise at du er selvstendig og kan stå på egne ben, at slikt ikke alltid er så enkelt for foreldre er naturlig.

Ikke ha dårlig samvittighet, de skal ikke miste deg og på sikt så vil de nok bli veldig stolt av deg og ditt valg (hvor enn det fører deg i verden).

[Gjest caramiacaramella]

Foreldrene mine syntes heller ikke det var noen god ide at jeg skulle studere i utlandet. Spesielt mamma motsatte seg det - hun var bekymret for at noe kunne gå galt og at jeg ville være langt hjemmefra, pluss at jeg ikke kjente noen før jeg reiste. Til slutt måtte jeg bare si til henne at det var det jeg hadde bestemt meg for å gjøre og at jeg gjerne ville ha mine foreldres støtte. Da aksepterte hun at det var slik det var, og var litt mer støttende - men fortsatt veldig tvilsom. Det gikk jo helt fint og nå tror jeg ikke hun synes det er så ille at jeg bor i utlandet.

Bare finn ut av hva du vil på egen hånd du, og så tar du en ordentlig prat med dem. Det skal jo ikke være slik at du ikke kan gjøre noe du har veldig lyst til på grunn av foreldrene dine ikke vil at du skal gjøre det - før eller siden må de jo gi slipp på deg. Men tenk nøye over valget ditt og om du faktisk vil takle det å bo i et annet land, langt hjemmefra hvor du vil måtte klare deg på egen hånd. For min del gikk det helt fint, men jeg er ganske uavhengig av meg. Jeg kjenner mange som avsluttet studiene etter et par måneder og dro hjem igjen. Det er jo litt kjipt, så tenk godt over valget ditt før du kjemper for det med foreldrene dine.

[Havbris]

Gjør det som er riktig for deg. At foreldrene dine er engstelige er ikke ditt problem. Jeg har sønner på din alder og jeg føler det er vår oppgave som foreldre å støtte de i deres valg. Det betyr ikke at jeg er uten bekymringer for de, men de trenger jeg ikke å dele med de. Lykke til med studier i utlandet. Flere av vennene til sønnene mine studerer i utlandet og det går helt utmerket.

[Gjest Gjest]

Uansett, faren min later som om det ikke er et alternativ og sier at det å studere i utlandet kun er en trend. Mamma blir så utrolig at hun begynner å kaste opp med jevne mellomrom etter at jeg tar det opp.

Anonymous poster hash: a100b...7a8

Så når du ikke gjør som hun vil så begynner hun å kaste opp...

Jeg hadde en venninne som alltid får vondt i magen når kjærestene hennes gjør som de vil, hun vil ha dem rundt lillefingeren, fordi det er så synd på stakkars henne. Det å bli syk på noe vis er måten de har lært å få viljen sin på uten at de blir sett på som ei svinmerr. Den som blir sett på/føler seg som et rasshull er den andre parten. Det fungerer veldig bra. Helt til den dagen det ikke fungerer i hele tatt...

[Millimani]

Ditt valg, din business.