vil forlove meg!

[^me^]

hei!

jeg har vert sammen med samboeren min i 2 12 år nå..vi har bodd sammen i et år..vi er bare 18 år men jeg føler at det er på tide vi forlover oss, vi elsker hverandre kjempe høyt og kjenner hverandre bedre enn noen.jeg har hintet til ham mange ganger at jeg vil forlove meg..jeg vil ha ringen på fingen som en erklæring på at han elsker meg like mye som jeg elsker ham.jeg er av gammeldags type så jeg vil at han skal fri og ta seg av det...jeg vil ikke gifte meg med en gang men være forlovet i noen år...er dette dumt?har dere noen forslag til hva jeg kan gjøre for at han kan bli enig med meg?

[*Lene*]

Jeg ville nok ventet til jeg ble litt eldre!

Uansett må du nok bare vente til han har lyst til det samme som deg. Hvis ikke må du jo snu på tradisjonen og fri selv!

[Fakse]

Slutt å presse han, han vet hva du ønsker. Hvordan ville du føle deg om noen pressa deg til å forlove deg før du følte deg klar? Man får ikke mere lysst til å forlove seg selv om partnere maser.

[Maja04]

Min anbefaling: vent et par år du.

For det første så har ikke jeg personlig sansen for å forlove seg for å "bevise" at man er glad i hverandre, man forlover seg når man vet at man skal gifte seg. Det er viktigere å være forlova i hodet enn på fingern er min filosofi.

Og ja, som Fakse skriver så er det nok ikke noe verre enn partnere som maser om frieri hvis man ikke er klar for det selv.

Er samboeren din like gammel som deg forresten?

[Wayah]

Er litt enig med Fakse jeg altså. Har hørt gutter som går fra dama si fordi hun "maser så". Vi forlovet oss ikke før vi hadde vært sammen i over 5 1/2 år, og kunne godt ha ventet lenger også. Du trenger vel ikke en ring for å bevise kjærligheten deres :-)

Vanligvis begynner vi jenter å tenke på forlovelse og giftemål før guttene, som av natur er mer reservert mot å binde seg. De aller færreste guttene har lyst til å binde seg når de er så unge som dere, om de er aldri så glad i kjæresten sin. Det er bare slik de er, og dere kan få mange problemer hvis du prøver å presse før han føler seg klar for sånt. Nyt hverandre og friheten dere har ennå en stund, alvorlig blir det tidsnok uansett.

Lykke til videre i alle fall :-)

[Gjest Ethereal]

Jeg er enig med de andre her, som råder deg til å vente. Jeg forlovet meg selv i en moden (syntes jeg selv) alder av 18 år, og selv om det varte i seks år etter det, utviklet ikke forholdet seg noe videre. Jeg var rett og slett for ung og uerfaren, og da jeg etterhvert ble mer moden og fikk litt tid for meg selv, innså jeg at det hele var en tabbe, at jeg ikke kunne tenke meg et liv sammen med ham. Derfor avsluttet jeg det hele. For meg er forlovelse forpliktende, som et forstadie til ekteskap, og skal ikke brukes i hytt og pine, slik enkelte gjør. Fortsetter du å mase, vil han etterhvert bli grundig lei, og det er vel ikke hensikten din?

[Holly Hobbie]

Jeg var kjempeglad i han jeg var sammen med da jeg var 18-19 og hadde helt sikkert sagt ja til aa forlove meg den gangen...men som de andre sier er, ting kan forandre seg ganske mye raskt naar du er saa ung. Jeg ville ventet hvertfall to aar - elsker du ham like mye naar du er 20 saa kan du jo begynne aa hinte litt?

[Gjest agurk]

hei!

jeg vil ha ringen på fingen som en erklæring på at han elsker meg like mye som jeg elsker ham.

Altså, trenger du en ring for å være sikker så er dere vel neppe trygg nok på hverandre til å gifte dere? Og forlovelse bør vel i grunn være forstadiet til bryllup. Vis ikke kan dere jo bare kjøpe en annen fin ring som en erklæring på ekte kjærlighet!??

[blyg]

Hei, jeg husker akkurat hvordan det var å føle det sånn som du gjør nå. Sånn hadde nemlig jeg det når vi var 18 år også. Det ble ikke noen forlovelse, men jeg fikk en nydelig gullring med diamanter på av han, som et tegn på hans kjærlighet til meg.. og jeg bærer den den dag i dag. Nå har det seg sånn at det har skjedd utrolig mye på 9 år, og veien har ikke vært like lett, man forandrer seg, får nye venner, begynner å jobbe osv... og alt dette gjør at man må jobbe hardt i forholdet. Vi har klart å vokse sammen, og nå er det kun fire uker til vi gifter oss. Han fridde til meg for ca. 1 år siden, og nå er jeg veldig glad for at vi ikke forlovet oss for 8 år siden.... Det har vært nyttig å vokse sammen, og nå vite at vi passer kjempegodt sammen, og at vi har lært mye av hverandre underveis. Jeg anbefaler deg å vente litt, og heller nyte tiden som unge og forelskede. Det blir dere to uansett hvis det er meningen, og det er ikke noe poeng å forlove seg bare for å gjøre det... Ta heller det som en hyggelig periode fra dere setter en bryllupsdato, frem til selve dagen!!

Vel, der har du mitt råd, er spennt på hva du tenker etter alle disse svarene... en liten oppdatering?

blyg

[Lullu]

Jeg syntes absolutt du skal vente. Jeg har mange lange forhold bak meg, og trodde de alle ville vare livet ut

Nå er jeg 28 år, og vært sammen med sambo i 6 år. Han fridde julaften, og vi skal nå gifte oss. Personlig ville jeg ikke forlove meg før frieriet kom. Vi har begge vært innstilt på at vi skulle planlegge bryllup innen en viss periode etter et frieri. Dersom vi hadde forlovet oss for mange år siden, når skulle vi da sette bryllupsdatoen? Jeg syntes det mest riktige og romantiske er å planlegge et bryllup rett etter forlovelsesdatoen. Frieriet skal være begynnelsen på veien til bryllupsdagen syntes vi. Vet det er forskjellige meninger om dette, men fra gammelt av betyr jo forlovelsen at man er lovet bort, og at man skulle gifte seg innen en viss periode.

Dere har vært sammen en kort periode. 2 - 3 år er ikke det samme som om være resten av livet sammen. Sier ikke at dere ikke kommer til å leve resten av livet sammen, men dere har all verdens med tid.

Dere bør jo være samboere en god stund, og i tyve årene skjer det mye med et menneske. Når jeg ser tilbake nå, betrakter jeg meg absolutt ikke som moden nok til giftemål i en alder av 18 år. Men det er meg.

Forstår ikke poenget med å stresse med forlovelse? Det kommer når han føler for det, og da er det jo ekstra stort også! Om du maser, tror jeg forlovelsen har en bittersøt smak...... En ring kan du jo ønske deg, men det trenger jo ikke være en forlovelsesring? Jeg har vært forlovet 1 gang i mitt liv, og det er med mannen jeg nå skal gifte meg med.

Hva er vitsen med å være forlovet mange år før man skal gifte seg? En kjærlighetserklæring i form av ord og følelser, kan jo ikke veie opp mot en ring? Han elsker deg vel like høyt selv om han ikke frir? Det å gå ned på kne og fri ER UTROLIG STORT og han vil kanskje vente til HAN føler tiden er rett. Betyr jo allikevel ikke at han ikke elsker deg over alt i verden, selv om han ikke frir. Har jo med alder å gjøre, og selvsagt antall år man har vært sammen. Kjenner flere som har giftet seg etter 1 år, og de har det fremdeles veldig bra. Men nå har det seg slik at skilsmissestatistikken viser at mange velger å gå hver sin vei igjen... Og hvorfor ikke vente noen år, så dere føler dere enda mer sikre?

Gi han tid - og deg selv tid. Ingenting er mer romantisk om dere fremdeles er sammen om noen år, og frieriet endelig kommer.

Må ærlig innrømme at jeg i mange år har drømt om frieri og bryllup. Nå er planleggingen i gang, og om et halvt år er det "hele" over. Du har masse å se frem imot. Nyt det!!

[Gjest MrsL]

Dere må være klar for det begge to, ikke bare du. Når han føler seg klar for det så skjer det nok Når man forlover seg er det fordi man har ønske om å gifte seg etter ei stund, ikke være forlovet i feks. 10 år før man gifter seg. Håper du ser fordelene av å vente litt. Jeg skal ikke "disse" det faktum at du bare er 18 år, men fortelle deg at da jeg var 18 var jeg stormforelsket i min kjæreste da som jeg trodde var den rette for meg. I dag er jeg 32 og sammen med en mann som har vokst like mye og i samme retning som meg, noe han jeg var sammen med da ikke har gjort.

Så tenk på det du, og si til deg selv at det kommer når begge er moden for det

[Gjest Poirot]

Henger meg på de andre her. Husker selv da jeg var 18 og hadde kjæreste gjennom 3 år. Jeg var OVERBEVIST om at vi skulle gifte oss, og protesterte villt når eldre sa at andre kunne dukke opp i livet. Etter 4 år ble det slutt. Vi endret oss for mye etter skoletiden til at det kunne vare.

Ikke dermed sagt at dette vil skje med dere. men hvis det ikke vil skje med dere, skjønner jeg enda mindre hva hasten er for. Selv gifter jeg meg nå, etter 7 år sammen.

[Linn3c]

Mange kloke ord her.

Men eg er vel kanskje litt meir i same situasjon som det du er?

- Sambuaren min er min fyrste kjærast. Og i februar fridde eg til han, fordi eg hadde lyst å gifta meg med han. Frieriet mitt ligg i bryllupsdagboka mi.

I motsetnad til deg hadde me lyst ågifta oss innan eitt år etter frieriet. Er litt einig i at om du forlovar deg no, og vil setja dato om eit par år; kva er då vitsen med å forlova deg no? Men det er opp til dykk. Det som er viktig når ein er så ung som det me er, er at begge er einige i kva de vil.

Lykke til! :D

-Ta gjerne ein titt på frieriet mitt om du skulle få lyst på litt inspirasjon!

Om du frir sjølv får du det som du vil...

[Bokalven]

Jeg er sammen med, forlovet og samboer med min foerste kjaereste. Til hoesten har vi vaert sammen i ti aar. Selv om vi begge var ganske unge da vi ble sammen (19/20 aar), og det har holdt, vil jeg alikevel raade deg som de andre her og si at du burde vente. Mye skjer underveis, og man forandrer seg, noe som kan gjoere det ganske toeft underveis, noe som enten kan foere til styrket forhold, som hos oss, eller at det ikke funker.

Lykke til!

[Gjest Tex]

Vent.

Jeg forlovet meg da jeg var atten. Presset ble så stort at vi gjorde det slutt bare en måned etterpå.

Du er veldig ung, og hvis ikke neste skritt er å gifte seg innen rimelig tid bør du la vær å mase på han. Den som venter på noe godt vet du....

Jeg er tredve nå og har ventet på drømmemannen leeenge.....

[Gjest Muslingen]

Enig med alle de andre her...

Jeg forlovet meg med kjæresten da jeg var 18... Det holdt ikke lenge. Nå har jeg forlovet meg igjen, men denne gangen satte vi bryllupsdatoen samme dagen som jeg fridde. Forlovelsestiden skal jo brukes til å kose seg sammen, og planlegge bryllup. Jeg er fortsatt ganske ung, 22 år. Men som jeg sier; Jeg har kysset maaaaaange padder, og vet hva en prins er.

Og hvis du trenger en ring som bevis på at han elsker deg..? :o

[Tosca]

Det finnes ikke noe facitsvar på hva som er riktig å gjøre her. Jeg ble selv samboer når jeg var 17 år (han var 21 år) og vi forlovet oss omtrent med en gang. Ingen andre enn oss hadde noen tro på at det skulle bli oss.

Men se på oss nå! Vi gifter oss etter 18 års lykkelig samboerskap.

Sånn sett var det selvsagt tullete av oss å forlove oss så tidlig når det ikke var aktuelt å gifte oss den gangen. Forlovelsen ble egentlig en barnslig ting for oss den gangen. Helt impulsivt uten av vi egentlig visste, eller rettere sagt, tenkte over, hva det skulle innebære. Vi hadde bare lyst å vise at vi hørte sammen.