Redd for date..

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på litt over 20 år som nå har blitt bedt med på date.. Og selvom jeg ikke er uerfaren med gutter så er det en av få ganger jeg har blitt bedt med på en god, gammeldags date..

Jeg har blitt bedt med av en gutt jeg har snakket en del med online, og møtte han for første gang da jeg var ute i går.. Og planen var faktisk ikke å se han og jeg ble egentlig hakket for full da jeg var i bursdag og dro ut med noen venninner.. Trodde ikke han skulle dukke opp og plutselig var han der :O og jeg husker jo det meste selvom jeg ikke synes det var så artig å møte han på den måten første gang, han var jo ca edru.. Men veldig hyggelig og fulgte meg hjem, så det skjedde ingenting.

Så nå har han plutselig spurt meg om jeg vil være med på en god, gammeldags date og dette skjer ofte, og det er at jeg blir skikkelig nervøs og redd inni meg.. Begynner ofte å kaldsvette osv.. Jeg har jo lyst til å se han en gang til for å se om jeg føler at det stemmer osv, men er så redd for å rote meg inni noe igjen som bare ender i do.. som det som oftest har gjort før.. Og sist gang skjedde det at jeg ikke greide helt å vikle meg ut av et "forhold" der han likte meg mer enn jeg likte han og det var en slitsom periode, finne ut hva jeg følte osv..

Jeg tror frykten bunner i veldig mye.. For det første at jeg er redd for om det ikke vil funke, at ting blir vanskelig osv.. men er mye pga veldig dårlig selvtillit også.. jeg er ikke så flink på å slippe andre, spesielt gutter innpå meg.. Mye henger sammen med utseende, og jeg får rett og slett litt noia av å tenke på at en fyr skal sitte og se på meg hele tiden over en intim middagsdate.. Andre ganger jeg har møtt gutter har vi gått en liten tur osv, og jeg må ærlig si at jeg liker dette best.. eller å ta en øl eller kaffe.. ikke noe store greier med en gang..samtidig som jeg føler det blir litt mindre alvorlig da.. men vet ikke hvordan jeg kan ytre dette til han da han faktisk har bedt meg på en date..

Føler jeg er så barnslig som blir så redd da jeg faktisk er voksen.. huff. Og det er så todelt, for jeg har så inderlig lyst til å bli forelsket og å få meg kjæreste.. en jeg kan være meg selv fullt og helt med og ha det bra med.. på den annen side er jeg livredd når det først skjer ting på det området.. og redd fordi jeg ikke vet om jeg har så lyst å utvikle dette.. men jeg vet jo ikke.. møtte han en times tid på "fylla" i går så vil jo gi det en sjanse.. er bare det at jeg grøsser i kroppen av det forrige "forholdet" som inneholdt masse drama og sånt fordi følelsene ikke var helt gjensidige og er redd for å vikle meg inn i noe vanskelig igjen.. hjelp..

Anonymous poster hash: 3b13b...94b