17 år, kjærester i 11 måneder. Evig kjærlighet?

[Gjest koid19]

Jeg er en jente på 17 år som har vært sammen med kjæresten min siden april 2013. Jeg er ikke en typisk 17 åring. Er mere voksen, ansvarsfull og moden etn gjennomsnittet. Dette kommer nok fra min barndom med en bror som er funksjonhemmet. Hadde mye ansvar som liten og jeg tror jeg har vokst mye av dette.
Min elskede kjæreste som er 19 år er helt fantastisk. For hver dag som går er vi enda nærmere hverandre og jeg elsker han bare mer og mer. Vi er ikke et typisk ungdomspar som drar på en dårlig hjemmefest på en lørdag. Vi liker å kose oss hjemme, lage en god middag med en nydelig vin til, se en film eller spille Buzz. Vi er ofte på turer som foreksempel å kaste oss på et fly til stavanger og bare kose oss der en helg med spa og god mat. Begge to har en del penger og vi kan ofte kjøpe oss det vi vil eller gjøre det vi har lyst til. Jeg vet penger ikke er alt, men vi har muligheten til å gjøre så mye forskjellig og jeg tror det styrker forholdet.

Vet mange der ute mener man ikke kan finne sin ekte kjærlighet når man er så ung og at man "ikke vet hva kjærlighet er før man har gått igjennom minst 2 skilsmisser". Vel, jeg er SÅ uenig. Min kjære og jeg er som hånd i hanske og jeg kan ikke forestille meg et liv uten han.
Hva mener dere? Tror dere på ekte kjærlighet i ung alder?

[Gjest Violetta]

Det har da skjedd før, selv om det ikke er så vanlig. Men er det så viktig å vite det nå? Hva med å bare nyte det dere har?

[Gjest koid19]

Det har da skjedd før, selv om det ikke er så vanlig. Men er det så viktig å vite det nå? Hva med å bare nyte det dere har?

Absolutt ikke vitkige å vite om det nå, jeg bare lurte på hva andre tenkte om det :-)

[AnonymBruker]

Hvem vet?

Jeg tror uansett at et par som bli sammens i såpass ung alder, en del av dem vil naturlig nok få en tøffere periode når muligens noen føler litt på det at de aldri har vært med noen andre og er dette det eneste mennesket jeg skal være sammen med (sier ikke at alle kommer til dette punktet men tror det vil være naturlig for enkelte).

En annen tøff periode jeg tror de som blir sammen tidlig går igjennom (igjen, jeg tror det gjeøder for enkelte, sikkert unntak her også) er at man etter hvert vil starte å studere, man må kanskje flytte, bo bort fra hverandre i en periode av livet hvor man finner seg selv litt på nytt. Man rives vekk fra det kjente, treffer mye folk, får nye impulser og så har mange plutselig voks fra hverandre.

Som sagt, dette tror jeg er punkter som vil bli tyngre for enkelte av de som blir sammen i såpass ung alder. Betyr ikke at det ikke kommer til å vare evig.

Jeg var slik som deg, veldig voksen av meg. Flyttet hjemmeifra da jeg var 15 år. Alltid klart meg selv, dro aldri på fester (og om jeg dro var jeg den som drakk minst). Alltid vært moden og sånn sett levd et litt kjedelig tenåringsliv med veldig få krumpsring. Husker jeg tenkte som 20 åring at this is it, nå vet jeg hvordan livet er.

Og 12 år senere kan jeg med hånda på hjertet si at jeg visste absolutt ikke da hva livet var. Vet det heller ikke fullt ut nå

Det siste ble en liten avsporing men poenget mitt var at du er såpass ung, livet består av mange perioder hvor mange inntrykk og nye mennesker skal fordøyes. Ta det som det kommer og nyt dagen i dag.

Anonymous poster hash: e2e07...936

[AnonymBruker]

Ta vare på den teksten og les den igjen om fem år.

Anonymous poster hash: 7e95e...858

[AnonymBruker]

Om det er ekte kjærlighet er umulig å svare på, men dere har bare vært sammen i 11 mnd. Hvis det føles så lenge ut for deg at det kan kvalifisere som en livslang kjærlighet, er du kanskje ikke så moden som du tror du er Slapp av og nyt tiden framfor å tenke slike tanker. Dere er enda forelsket, det er mye som forandret seg når den slipper tak. Både for de som er 17 år og for de som er 37 år. Det er da prøvelsene virkelig begynner.

Anonymous poster hash: eef65...d4f

[Sophia]

Tja, er jo en mulighet, men jeg vil si det er mindre sannsynlig.

Og husk; det haster ikke å bli voksen. Fint å være litt ungdom også..

[AnonymBruker]

Her er vi 18 og 22 og vi er ganske som dere. Det jeg tenker er at når man er forelsket så er det veldig vanlig at man ønsker å være sammen med den personen for alltid, men det er viktig og være realistisk. Mange slår opp når de tar høyere utdanning selv om de er glade i hverandre fordi at det bare ikke funker å bo langt unna hverandre f.eks.

Men det er lov å håpe, og det er mulig selvsagt

Anonymous poster hash: 121a3...6aa

[Gjest Eurodice]

Jeg er en jente på 17 år som har vært sammen med kjæresten min siden april 2013. Jeg er ikke en typisk 17 åring. Er mere voksen, ansvarsfull og moden etn gjennomsnittet.

Dette kommer nok fra min barndom med en bror som er funksjonhemmet. Hadde mye ansvar som liten og jeg tror jeg har vokst mye av dette.

Min elskede kjæreste som er 19 år er helt fantastisk. For hver dag som går er vi enda nærmere hverandre og jeg elsker han bare mer og mer. Vi er ikke et typisk ungdomspar som drar på en dårlig hjemmefest på en lørdag. Vi liker å kose oss hjemme, lage en god middag med en nydelig vin til, se en film eller spille Buzz. Vi er ofte på turer som foreksempel å kaste oss på et fly til stavanger og bare kose oss der en helg med spa og god mat. Begge to har en del penger og vi kan ofte kjøpe oss det vi vil eller gjøre det vi har lyst til. Jeg vet penger ikke er alt, men vi har muligheten til å gjøre så mye forskjellig og jeg tror det styrker forholdet.

Vet mange der ute mener man ikke kan finne sin ekte kjærlighet når man er så ung og at man "ikke vet hva kjærlighet er før man har gått igjennom minst 2 skilsmisser". Vel, jeg er SÅ uenig. Min kjære og jeg er som hånd i hanske og jeg kan ikke forestille meg et liv uten han.

Hva mener dere? Tror dere på ekte kjærlighet i ung alder?

Til det uthevede, dette mener mange, at de er mer modne enn mange andre på samme alder. Nyt kjærligheten så lenge den varer . Vi er mange som har trodd på den evige kjærligheten da vi var unge og romantiske. Men livet er ikke alltid rosenrødt, hvis vi skal se realistisk på det.

[Gjest Badebuksa]

Det er det ingen som vet... Kanskje dere holder sammen, kanskje ikke.. Man må ta utgangspunkt i at dere holder sammen da.

[AnonymBruker]

Det hadde jo vært flott om kjærligheten deres holdt livet ut. Var dere hverandres første kjærester også? Det kan skape et ganske nært og intimt forhold. Min kjæreste når jeg var på samme alder var også en stor kjærlighet. Hadde kanskje holdt livet ut om han hadde villet det like mye som meg. Kanskje det hadde holdt. Kanskje ikkje.

Anonymous poster hash: 45038...6b8

[AnonymBruker]

20år gutt..

Forsalg:

Anonymous poster hash: 2864c...df7

[lisske]

Jeg har vært sammen med min store kjærlighet i snart 9 år, jeg var 15 år da vi ble sammen. Jeg har stor tro på at dette er mannen i mitt liv! Men jeg har alltid tenkt at "jeg tar det som det kommer". Vi har hatt stor suksess ved å bruke regler som at kommunikasjon er viktig, at vi ALDRI sovner for kvelden før det er ok mellom oss etter en diskusjon e.l. og at vi respekterer hverandre. Tror man kan nå langt ved å tenke slik. Masse lykke til med kjærligheten! Dere er heldige som har litt penger, slik at dere kan gjøre litt impulsive ting Sett pris på dette

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er et år eldre enn deg, men har vært sammen med min kjære i 3 år. For meg er det kun viktig å ta vare på det jeg har nå. Jeg blir ofte spurt om vi har tenkt til å være sammen for alltid, helt ærlig så blir jeg litt satt ut. Jeg har det fantastisk nå, og er takknemlig for det, men du må huske på at du er ung. Jeg har tenkt å utvikle meg masse, uansett hvor voksen jeg føler meg nå. Om vi utvikler oss i samme retning, så fantastisk! Utvikler vi oss fra hverandre med årene så er det også greit, da vil jeg være takknemlig for tiden vi fikk sammen. Er det virkelig noe å stresse med? Du er ung, lev dagene som de kommer, er ingen vits i å planlegge 10 år frem i tid enda

Anonymous poster hash: dfdea...33a

[malla1992]

Jeg ble sammen med mannen min på nettby når vi var 14 og 15 år nå er vi 21 og 20 år. Vært gift i snart 2 år. Så ja, det er mulig

[Gjest Violetta]

Jeg ble sammen med mannen min på nettby når vi var 14 og 15 år nå er vi 21 og 20 år. Vært gift i snart 2 år. Så ja, det er mulig

Med all respekt, det er mange år til du kan si det.

Endret 12. januar 2014 av Violetta

[AnonymBruker]

Da jeg var 16 ble jeg sammen med en gutt som var like gammel som meg. Vi hadde det helt supert, og jeg ble mer og mer forelsket i han mens tiden gikk. Når jeg leser teksten du ts skriver, kjenner jeg faktisk igjen akkurat slik jeg følte det den gangen. Jeg hadde troen på at dette forholdet skulle vare livet ut, fordi vi var som skapt for hverandre, og var så like. Ingenting var bedre enn å kose seg hjemme sammen med han med god mat og film. Da vi var 19 år gamle flyttet vi sammen, etter å ha vært kjærester i omtrent 2,5 år.

Nå, 5 mnd etter at vi flyttet sammen, er det nettopp blitt slutt. Som 19-åring er jeg nå blitt lei av forholdet, og jeg vil "leve livet" og være litt ungdom før jeg finner den rette og slår meg til ro. Dette er min erfaring, og jeg vil ikke påvirke deg eller fortelle deg at forholdet deres vil gå samme vei, men skremmende så likt det var i starten, i alle fall.

Anonymous poster hash: 2bad2...720

[AnonymBruker]

All erfaring tyder på det motsatt. Og du er ikke mer moden enn 17-åriinger flest. At du hevder det, dokumenterer umodenheten din. For ikke å snakke om det andre du skriver. Jeg garanterer deg at du kommer til å være så flau over dette om fem år at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg.

Anonymous poster hash: d1b79...568

[Steinar40]

Om et par kommer til å være sammen resten av livet er helt opp til paret.

Det største problemet er at det hjelper lite hva man selv vil hvis den andre parten vil noe helt annet.

[malla1992]

Med all respekt, det er mange år til du kan si det.

Ja, det er det itilegg bodde han 36 mil unna.