AnonymBruker Skrevet 12. januar 2014 #1 Skrevet 12. januar 2014 Skal prøve å gjøre historien så kort som mulig. Bor med kjæresten, han er voldelig, kontrollerende og manipulerende. Han har flere ganger slått meg og jeg venter hver dag på at det skal skje igjen noe det gjør. Han pleier å sitte helt rolig, se meg inn i øynene og fortelle om hvor stygg, taper, ekkel, tilbakestående, jeg er. Han sier jeg gråter falske tårer, vil ha sympati og at det er så ''synd på meg''. Jeg gråter fordi jeg er redd, fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg. Det er som om han faktisk liker å såre meg. Senest igår sa han at hvis han gikk ut så skulle han gå å pule venninnen sin, som han vet jeg ikke liker. Om han gikk ut så skulle han bare gjøre det for å pule. Heldigvis gjorde han ikke det. Han truer meg hver dag. Jeg er veldig redd han, hvis jeg ikke gjør som han sier så banker han meg. Han banket meg på bursdagen min, Jul og andre ''glad-dager''. Etter det pleier han alltid å bli snill og love meg at ting skal bli annerledes, osv. Det skjer aldri. Han liker også å kaste meg ut når han vet at jeg er avhengig av han. Jeg bor i leiligheten med han og kompisen hans. Jeg har ikke penger og mottar stønad fra Nav. Jeg kan heller ikke dra hjem til familien. Vennene mine vet ikke om situasjonen min heller, så kan ikke bo hos noen. Hva skal jeg gjøre? Vet jeg burde flytte inn til et kollektiv med tanke på pengene, men jeg har angst også. Jeg tør ikke å flytte inn med totalt ukjente mennesker og bosette meg der. Beklager, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre .. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6
Betty Blue Skrevet 12. januar 2014 #2 Skrevet 12. januar 2014 Dra på krisesenter kjære deg! De er til for slike situasjoner og forhold! 14
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2014 #3 Skrevet 12. januar 2014 Dra på krisesenter kjære deg! De er til for slike situasjoner og forhold! I know .. Greia er bare det med angsten min. + Han er den typen som kommer til å slenge masse dritt om meg til alle i miljøet og la alle få vite hele historien min med familie, angst, at jeg drar til nav, osv .. + innerst inne (vet jeg er dum) så er jeg veldig glad i han. Hele forholdet er mest basert på frykt da .. Skjønner ikke hvordan jeg kan føle noe for han .. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6
minister-mio Skrevet 12. januar 2014 #4 Skrevet 12. januar 2014 Dra på krisesenter! Typ i går! Og bare fortell hvordan han er til han dere bor med og alle andre, for ikke tro ett sekund at dette er din skyld! 3
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2014 #5 Skrevet 12. januar 2014 Dra på krisesenter! Typ i går! Og bare fortell hvordan han er til han dere bor med og alle andre, for ikke tro ett sekund at dette er din skyld! Jeg vil komme meg bort, men angsten er i veien. Er livredd for å gå ut alene og gjøre noe med dette. Det vet han godt. Jeg har ikke telefon heller, så får ikke ringt noen. Har en relativ sterk angst mot å i å møte nye folk og at de jeg allerde kjenner skal tenke stygt om meg. Har hatt det grunnet tidligere problemer i barndommen. Har et møte med Saksbehandleren min på mandag og vet ikke hva jeg skal si .. Han har sagt at jeg ikke skal snakke til han idag, imorgen, mandag, tirsdag, osv Sist gang jeg sa at jeg skulle gå, truet han med å kaste og brenne alle tingene mine. Han lot meg ikke ta dem med meg. Ikke engang pcen og jeg må jo få tatt den med .. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2014 #6 Skrevet 12. januar 2014 Nå plutselig ber han meg om å se film med dem. Og maser om det. Jeg sa nei, men han fortsetter. Jeg vil ikke at han skal se meg gråte, fordi da klikker han Anonymous poster hash: 7f39b...ee6
minister-mio Skrevet 12. januar 2014 #7 Skrevet 12. januar 2014 Jeg vil komme meg bort, men angsten er i veien. Er livredd for å gå ut alene og gjøre noe med dette. Det vet han godt. Jeg har ikke telefon heller, så får ikke ringt noen. Har en relativ sterk angst mot å i å møte nye folk og at de jeg allerde kjenner skal tenke stygt om meg. Har hatt det grunnet tidligere problemer i barndommen. Har et møte med Saksbehandleren min på mandag og vet ikke hva jeg skal si .. Han har sagt at jeg ikke skal snakke til han idag, imorgen, mandag, tirsdag, osv Sist gang jeg sa at jeg skulle gå, truet han med å kaste og brenne alle tingene mine. Han lot meg ikke ta dem med meg. Ikke engang pcen og jeg må jo få tatt den med .. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6 Du vet du klarer det! Kom igjen, jeg vet du klarer det! 1
KleintEastwood Skrevet 12. januar 2014 #8 Skrevet 12. januar 2014 Klassisk psykopat. Jeg vil påstå at DU er viktigst oppi dette her. Materielle ting kan erstattes. Kom deg ut derfra og kontakt krisesenter. Føler du at det kan bli stort verre enn du har det nå? 7
Betty Blue Skrevet 12. januar 2014 #9 Skrevet 12. januar 2014 Jeg vil komme meg bort, men angsten er i veien. Er livredd for å gå ut alene og gjøre noe med dette. Det vet han godt. Jeg har ikke telefon heller, så får ikke ringt noen. Har en relativ sterk angst mot å i å møte nye folk og at de jeg allerde kjenner skal tenke stygt om meg. Har hatt det grunnet tidligere problemer i barndommen. Har et møte med Saksbehandleren min på mandag og vet ikke hva jeg skal si .. Han har sagt at jeg ikke skal snakke til han idag, imorgen, mandag, tirsdag, osv Sist gang jeg sa at jeg skulle gå, truet han med å kaste og brenne alle tingene mine. Han lot meg ikke ta dem med meg. Ikke engang pcen og jeg må jo få tatt den med .. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6 Du tror angsten stopper deg i å dra. Men angsten vil bare være så ille frem til du blir fri og har dratt. En slik angst kan ikke ses på som løsrevet fra det helvete du bor i. Helt naturlig å ha "angst" da. 1
Gjest Skrevet 12. januar 2014 #10 Skrevet 12. januar 2014 Hva er skumlest - å møte nye mennesker som vil hjelpe deg og holde deg trygg, eller å ende i respirator etter grisejuling? Den sosiale angsten må du nok bare tvinge deg gjennom, for slik som dette kan du jo ikke leve (eksistere)! 4
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2014 #11 Skrevet 12. januar 2014 Du vet du klarer det! Kom igjen, jeg vet du klarer det! Jeg klarer det ikke ENDA ivertfall, er så redd .. Klassisk psykopat. Jeg vil påstå at DU er viktigst oppi dette her. Materielle ting kan erstattes. Kom deg ut derfra og kontakt krisesenter. Føler du at det kan bli stort verre enn du har det nå? Jeg har lenge lurt på om han kanskje er psykopat, men har ikke fått lest meg opp til å finne ut at det er sikkert. Ja, jeg føler faktisk at det kan bli værre. Det hadde vært værre om alle hadde fått vite om min situasjon med nav, utkastelse, osv .. Sosiallivet mitt kommer til å bli helt ødelagt. Jeg føler det er bedre å ha det vondt i skjul enn at hele offentligheten skal vite det. De sa til meg hold deg unna, men jeg kunne ikke .. Du tror angsten stopper deg i å dra. Men angsten vil bare være så ille frem til du blir fri og har dratt. En slik angst kan ikke ses på som løsrevet fra det helvete du bor i. Helt naturlig å ha "angst" da. Har hatt angst helt siden jeg var liten da jeg vokste opp med vold der og. Det tok lang tid før jeg turte å komme meg ut derfa, men da endte jeg bare opp her. Hva er skumlest - å møte nye mennesker som vil hjelpe deg og holde deg trygg, eller å ende i respirator etter grisejuling? Den sosiale angsten må du nok bare tvinge deg gjennom, for slik som dette kan du jo ikke leve (eksistere)! Jeg vet det så utrolig godt .. Det er ikke bare angsten, det er livet, det er kjærligheten for han .. De ba meg sette meg i stua for å se film, jeg gjorde det. Han sa unnskyld og spurte om vi kunne bli venner igjen. Vi har kranglet mye og skulle finne større leilighet. Han sier alltid at vi ikke kan flytte sammen, men han beklager seg alltid og da får jeg alltid håp igjen .. Han sover nå, så beklager for at jeg svarer sent. På en måte så er han helt for jævlig, men han har jo tatt vare på meg .. Gitt meg mat, husly, osv. Jeg elsker han så mye, men han forandrer seg til en helt annen person. Men når han beklager glemmer jeg liksom alt sammen og stoler på han. Han er så god, men når han får et av anfallene sine så kan han ikke kontrollere seg selv .. Han har ikke gått løs på meg på en stund da, 1 uke siden sist omtrent. Jeg håper virkelig han forbedrer seg. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe han .. Faen, det er vanskelig. Han er som to forskjellige personer .. Grunnen til at alt det sosiale spiller så stor rolle er fordi jeg er relativt ung, om det har noe å si. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6
JamesHardy Skrevet 12. januar 2014 #12 Skrevet 12. januar 2014 I denne situasjonen er det to valg.. 1.Bli 2.Gå Begge valgene har konsekvenser. Det handler om å velge det som er best å leve med på sikt. Tror ikke mange ville være i tvil om dette ved å se ting utenfra. Vet godt at ting er annerledes innenfra. Dog, når tid og stunder har gått og man faktisk våkner opp for at det finnes mer der ute så blir valget enklere. 4
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2014 #13 Skrevet 12. januar 2014 I denne situasjonen er det to valg.. 1.Bli 2.Gå Begge valgene har konsekvenser. Det handler om å velge det som er best å leve med på sikt. Tror ikke mange ville være i tvil om dette ved å se ting utenfra. Vet godt at ting er annerledes innenfra. Dog, når tid og stunder har gått og man faktisk våkner opp for at det finnes mer der ute så blir valget enklere. Du har faktisk helt rett i det. Tror jeg bare aldri har vært skremt NOK til jeg skjønner at dette ikke er verdt det. Har vært utsatt for mye i livet mitt, så dette er jo omtrent hverdagskost .. Jeg bare innser ting når jeg er lei meg, men med engang han sier unnskyld og forteller at han elsker meg så blir jeg svak med engang. Bare skjønner ikke hvordan jeg kan være så knytta til en person som gjør meg vondt .. Er jeg sinnsyk eller noe? Har alltid den tanken at han vokser det fra seg eller den dagen han ikke har følelser for meg, så vil det gå over Anonymous poster hash: 7f39b...ee6
JamesHardy Skrevet 12. januar 2014 #14 Skrevet 12. januar 2014 Du har faktisk helt rett i det. Tror jeg bare aldri har vært skremt NOK til jeg skjønner at dette ikke er verdt det. Har vært utsatt for mye i livet mitt, så dette er jo omtrent hverdagskost .. Jeg bare innser ting når jeg er lei meg, men med engang han sier unnskyld og forteller at han elsker meg så blir jeg svak med engang. Bare skjønner ikke hvordan jeg kan være så knytta til en person som gjør meg vondt .. Er jeg sinnsyk eller noe? Har alltid den tanken at han vokser det fra seg eller den dagen han ikke har følelser for meg, så vil det gå over Anonymous poster hash: 7f39b...ee6 Det er en psykologisk kontrollmekanisme. Du vet ikke hvordan det er å leve i et virkelig godt forhold og du er redd for å være alene. Disse to faktorene gjør at det blir "lettere" å bli værende fremfor å skulle prøve noe annet du ikke vet hva er. Han gjør vel sine ting mer eller mindre ubevisst. Mye ligger der fordi han har fått lov til å utvikle disse mønsterne. Hva det kommer av trenger man jo ikke å spekulere i heller da. Det viktigste for deg og din egen utvikling er å endre miljøet du er i. Det vil bli drastisk og hardt, men er absolutt verdt det. For du lever i en giftig hverdag som bryter deg ned og holder deg nede slik at du gjør det du kan for å overleve fremfor å gjøre noe for deg selv. Dette vil vedvare helt til du selv setter ned foten og sier at du ikke vil det mer og endrer ting. Uansett så kan du ikke gjøre mer i den situasjonen du er i fordi den er "fast" etter å ha blitt etablert over tid. Så du trenger miljøforandring og support for å komme deg videre. 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2014 #15 Skrevet 12. januar 2014 Det er en psykologisk kontrollmekanisme. Du vet ikke hvordan det er å leve i et virkelig godt forhold og du er redd for å være alene. Disse to faktorene gjør at det blir "lettere" å bli værende fremfor å skulle prøve noe annet du ikke vet hva er. Han gjør vel sine ting mer eller mindre ubevisst. Mye ligger der fordi han har fått lov til å utvikle disse mønsterne. Hva det kommer av trenger man jo ikke å spekulere i heller da. Det viktigste for deg og din egen utvikling er å endre miljøet du er i. Det vil bli drastisk og hardt, men er absolutt verdt det. For du lever i en giftig hverdag som bryter deg ned og holder deg nede slik at du gjør det du kan for å overleve fremfor å gjøre noe for deg selv. Dette vil vedvare helt til du selv setter ned foten og sier at du ikke vil det mer og endrer ting. Uansett så kan du ikke gjøre mer i den situasjonen du er i fordi den er "fast" etter å ha blitt etablert over tid. Så du trenger miljøforandring og support for å komme deg videre. Jeg føler at omtrent alt du skriver stemmer, og kan være den eneste forklaringen. Jeg er så dum som blir, men det er vanskelig - som du sier, jeg er jo ikke vandt til noe annet - og det å være alene er faktisk en av de største fryktene mine. Han har alltid vært der for meg .. Jeg tror jeg bare må gå på en stor smell og våkne opp fra denne boblen min, ellers kommer jeg aldri til å klare å gjøre noen endringer .. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2014 #16 Skrevet 12. januar 2014 Men han sier alltid når han er sint at det ikke er synd i meg. At jeg bare gråter de krokodille-tårene mine for sympati. Kanskje han faktisk har rett .. Jeg gråter veldig lett, men han behandler meg jo greit til tider. Det finnes folk som er verre, og kanskje jeg bare irriterer han som person - derfor han blir sur på meg. Det samme sa min mor, hun likte bare ikke trynet mitt. Derfor hun hatet meg. Kanskje det faktisk er jeg som er problemet, og at jeg bare har vært egoistisk. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6
JamesHardy Skrevet 12. januar 2014 #17 Skrevet 12. januar 2014 Men han sier alltid når han er sint at det ikke er synd i meg. At jeg bare gråter de krokodille-tårene mine for sympati. Kanskje han faktisk har rett .. Jeg gråter veldig lett, men han behandler meg jo greit til tider. Det finnes folk som er verre, og kanskje jeg bare irriterer han som person - derfor han blir sur på meg. Det samme sa min mor, hun likte bare ikke trynet mitt. Derfor hun hatet meg. Kanskje det faktisk er jeg som er problemet, og at jeg bare har vært egoistisk. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6 Du kjenner ikke deg selv fullt ut og derfor blir det vanskelig å se hva som er hva. Du er ikke dum på noen måte som har det slik. Finnes langt fler enn du tror som har både opplevd og opplever veldig mye av det samme. Jeg synes heller ikke synd på deg, men jeg har empati for det du går igjennom fordi det er noe som ikke er oppbyggende. Om du var egoistisk så ville du reagert på en helt annen måte. Å ville ta vare på seg selv er ikke egoistisk. Det er en feilslått sosial konstruksjon. Det finnes grader av dette om man MÅ plukke det i biter, men det handler mer om HVA man gjør fremfor at man faktisk setter opp parametre man ønsker mer enn de som er tilstede på et gitt tidspunkt. Det som er litt av greia er at du vet hva du trenger, men holder igjen fordi du ikke vet hva som kommer. Vi mennesker liker det enkle og det trygge og vi kan bure oss selv inne. Vi kan saktens være innsatte i et mentalt fengsel og nekte å bevege oss utenfor selv om døren står vid åpen. Hvor langt det må gå før du våkner vites ikke. Du vet jo en del allerede, men jo lenger du venter, dess verre blir det. Du har en tanke og en idé på gang om at du faktisk kan få et bedre liv. Det vil være mye mer hensiktsmessig å kultivere denne fremfor å skulle forsvare din nåværende situasjon. 2
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2014 #18 Skrevet 12. januar 2014 Hva gjør denne kameraten hans med dette da? Det du gjør er at du tar med deg pass, nettbankbrikke og evt. andre viktige papirer og så går du ut døren. Si du skal ta deg en tur eller noe. Bare gå. Dra på politistasjon/legevakt/finn en taxi og si du må på krisesenteret. Du trenger ikke planlegge mer enn det. Når du kommer dit vil du få omsorg, mat, klær og husly. De vil hjelpe deg med alt praktisk og gi deg psykisk støtte/hjelpe deg med psykolog. Ikke tenk noe mer, ikke bekymre deg for det sosiale livet ditt nå (han har uansett blitt avslørt av folk i omgangskretsen allerede). Alt dette ordner seg etterhvert. Du vil få livet ditt tilbake. Ikke tenk, bare gjør det. Legg de viktigste tingene i lomma og gå ut døren. Du trenger bare å gå over dørstokken og ut i friheten. Gjør det i dag. Gjør det nå. Anonymous poster hash: de566...67d 7
mara2012 Skrevet 12. januar 2014 #19 Skrevet 12. januar 2014 Betro deg til en venn/familie. Få hjelp av de til å oppsøke krisesenter. Forlat huset når han ikke er hjemme. Jeg har gjort det samme, og sliter også med angst. Men hvilken rolle har kameraten hans oppi dette? Vet han?
Gjest Soley Skrevet 12. januar 2014 #20 Skrevet 12. januar 2014 I know .. Greia er bare det med angsten min. + Han er den typen som kommer til å slenge masse dritt om meg til alle i miljøet og la alle få vite hele historien min med familie, angst, at jeg drar til nav, osv .. + innerst inne (vet jeg er dum) så er jeg veldig glad i han. Hele forholdet er mest basert på frykt da .. Skjønner ikke hvordan jeg kan føle noe for han .. Anonymous poster hash: 7f39b...ee6 slenga masse dritt om deg? Hæ er det noen som gidder å henge med han da? regner med at vennen hans eller andre folk han kjenner veit hva han gjør mot deg...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå