vi krangler hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann på 40. Er selv 31. Vi møttes for 8 måneder siden. Han har to små snille barn. Problemet er at vi krangler så mye. Det er bare bagateller det dreier seg om likevel blir det blodig alvor der og da. Vi snakker forbi hverandre og det tar lang tid før vi forstår hverandre. Det ender med at vi blir kalde mot hverandre og kanskje ikke snakker sammen før neste dag.

Dette tærer virkelig på meg og jeg begynner å tenke at jeg fortjener bedre. Det er ikke vanskelig å finne noe nytt for jeg har mange beundrere. Er pen og jordnær.. er bare vanskelig når jeg har så sterke følelser. Vanskelig å vite hva som er best å gjøre.. jeg er sta, omtenksom og følsom mens han er litt sjalu, ego det vil si han er snill men ser ting fra sin side. Han ser seg selv bedre enn andre noe som plager meg. Vi har det fint når det er bra, men kan bli diskusjoner som jeg ikke orker. Han er snill og spanderer veldig dyre gaver på meg noe ingen andre har gjort men så har han også god råd og jeg vil ikke bli blendet av dette.. hva er deres erfaring om forhold? Noen som har opplevd noe likt?

Anonymous poster hash: 6c49c...af5

[Hulderen]

Jeg hadde ikke orket å være i et forhold med mye krangling. Man skal ha det godt sammen, ellers er det bedre å være alene.

Finn deg en du passer bedre sammen med. Gaver er ingen god grunn for å være samen med noen.

[Juicy_girl]

Kan det ikke være sånn at man trenger tid på å vokse sammen?

[Gjest Awzm me]

Tviler på at det kommer til å bli bedre når dere først har kommet dere inn i dette mønsteret. Da må dere virkelig jobbe med dere selv.

Tenk deg om dere skal flytte sammen, og fortsatt krangler sånn, da kommer jo ungene hans til å høre det også, ikke bra...

[AnonymBruker]

Det er som awzm_me nevner veeeeldig vanskelig å endre mønstre som har etablert seg i forholdet.

Har ikke så stor tro på sånne som er ego og bare ser saken fra sin side heller. Det er ofte en grunn til at forrige forhold ikke var bra, og slike har sannsynligvis ikke lært/endret seg.

Anonymous poster hash: 7b40e...474

[AnonymBruker]

Jeg antar at det er meg som må endre meg om vi skal få det til å fungere. Jeg ser at han virkelig prøver og at han elsker meg. Det blir bare så vanskelig å gå når jeg elsker han. Vet ikke om jeg orker kjærlighets sorg.

Anonymous poster hash: 6c49c...af5