leste dagboken hennes

[littlemee]

hei... jeg er 15, jeg har gjort noe jeg ikke er stolt over.... jwg har est dagboken til bestevenninnen min som jeg har vokst opp med! jeg har så fryktelig dålig samvittighet og får ikke ro i kroppen. hun har nå funnet det ut og jeg vet ikke hva jeg skal si til henne! jeg er så frykteig redd for at hun ikke vil tilgi meg... jeg "elsker" henne over alt på jord! det sto ikke noen spesielle hemmeligheter i boken og jeg leste ikke mye, men jeg trenger hjelp! hva skal jeg si til henne? - og jeg trenger ikke kommentarer om hvor dårlig gjort dette var, det vet jeg godt selv ellet 1 måned uten søvn...

[AnonymBruker]

Ikke si noe. Kommer ikke noe godt ut av det.

Anonymous poster hash: 30ea6...494

[littlemee]

men hun har funnet ut av det...

[Gjest Hyssingen]

Hvordan har hun funnet det ut?

[Millimani]

Du angrer, og hun vet det. Eller? Hun skjønner det. Bare la ting fortsette som før. Dere er glade i hverandre, og kommer over det

[littlemee]

jeg tok dagboken mens hun var ute og satt på do og leste... men hun kom inn før jeg ble "ferdig", så jeg gjemte den i et skap på badet og hadde tenkt å flytte den senere men jeg fikk ikke tid...

[AnonymBruker]

Vanskelig å gi noen gode råd til deg, men skjønner at du har det fælt nå. (og det burde du jo også, siden det du gjorde var skikkelig stygt gjort mot henne, noe du sikkert er helt enig i selv. )

Du har nok ingen andre muligheter enn å ta den "straffen" venninna din gir deg, for dette kan jo ikke gjøres om på. Hvis hun aldri vil snakke med deg mer, så ta den straffen. Hvis hun trenger tid til å tenke igjennom hva hun føler og vil gjøre fremover, så må hun få den tiden.

Jeg går ut i fra at du har fortalt hvor lei deg du er for at du var så dum, resten må være opp til venninna di..

Harde ord for penga, men så var det er stygt overtramp ovenfor henne også da.

Anonymous poster hash: 331ff...9bc

[Alvina]

Du må legge deg helt flat. Hun har grunn til å være skuffet over deg. Skrev dagbok selv i mange år, men tror aldri noen leste i den - selv om den lå fremme på rommet med tilgang til mine foreldre også. Mistenkte min mor en stund, hun kunne være troende til det, men tenkte at om hun leser får hun ta det på sn kappe. Skrev heller ikke intime detaljer i særlig grad.

Si at du angrer og at det aldri skal gjenta seg, at du ikke vet hva som gikk av deg... Men må spørre deg likevel, hvorfor leste du dagboka, den er jo privat...

[Millimani]

En dagbok er privat ja, men det frister kanskje å lese. Jeg skrev dagbok selv ei stund, men jeg var aldri flink til å være "ærlig" for jeg huska jo det jeg skrev. Hehe. Nei, en dagbok er en privat og personlig ting, den skulle du ikke ha lest, - men gjort er gjort. Bare ta det som det kommer