AnonymBruker Skrevet 11. januar 2014 #1 Skrevet 11. januar 2014 Jeg har nå vært håpløst forelsket i en gutt i et år (falt sånn "Hollywood-pladask" første gang jeg møtte ham). Vet ikke hvor mye vits det er i å forklare hele situasjonen, men kort fortalt har han fra dag én vært utrolig flørtete med meg, og har gitt uttrykk til andre også for at han kjenner den samme kjemien som jeg gjør. Men bottom line er at han fortsatt ikke har gjort det slutt med kjæresten som han har vært sammen med siden før vi møttes. Nå er det nok, jeg MÅ få ham ut av hodet mitt. Spørsmålet mitt er hvordan jeg kan klare dette. Jeg vet at råd nr. 1 ofte er å prøve å flytte fokuset til andre gutter i stedet. Vel, (og ja, dette høres fryktelig arrogant ut, men jeg vil gi et riktig bilde av situasjonen), jeg regelrett vasser i tilbud fra skikkelig bra gutter/menn. Superkjekke, velutdannede, smarte, morsomme... De er alle objektivt sett helt på linje med min "utkårede". Og jeg har prøvd å åpne meg for dem. Jeg klarer det sånn delvis i starten, men med en gang jeg har kommet over den der "wow, dette er en skikkelig bra fyr, så heldig jeg er som blir likt av ham", så får jeg nærmest angst og trekker meg unna. Det er sykt å si det, men jeg vil sammenligne følelsen med den følelsen du får når du er i et forhold og en veldig attraktiv gutt/jente (alt ettersom) prøver seg på deg. Et lite blaff av interesse og spenning, du blir smigret og litt nysgjerrig, men så får du nærmest avsmak av tanken på å faktisk gjennomføre noe. Slik føler jeg det altså, for en gutt som har hatt muligheten til å få meg i et helt år, og som ikke har gjort noe med det. Jeg skylder ham altså absolutt ingenting, og likevel holder han meg tilbake fra gutter som jeg helt sikkert - hvis det ikke var for disse følelsene mine - kunne hatt det kjempebra med. Det er noe DRITT. Er det noen som har vært i en lignende situasjon og har kommet seg ut av den? Har dere noen råd til meg? (Jeg er 22 år, han og alle de andre guttene et par år eldre, om det skulle ha noe å si) Anonymous poster hash: 0a6cd...259
Procrastinatra Skrevet 11. januar 2014 #2 Skrevet 11. januar 2014 Jeg har nå vært håpløst forelsket i en gutt i et år (falt sånn "Hollywood-pladask" første gang jeg møtte ham). Vet ikke hvor mye vits det er i å forklare hele situasjonen, men kort fortalt har han fra dag én vært utrolig flørtete med meg, og har gitt uttrykk til andre også for at han kjenner den samme kjemien som jeg gjør. Men bottom line er at han fortsatt ikke har gjort det slutt med kjæresten som han har vært sammen med siden før vi møttes. Nå er det nok, jeg MÅ få ham ut av hodet mitt. Spørsmålet mitt er hvordan jeg kan klare dette. Jeg vet at råd nr. 1 ofte er å prøve å flytte fokuset til andre gutter i stedet. Vel, (og ja, dette høres fryktelig arrogant ut, men jeg vil gi et riktig bilde av situasjonen), jeg regelrett vasser i tilbud fra skikkelig bra gutter/menn. Superkjekke, velutdannede, smarte, morsomme... De er alle objektivt sett helt på linje med min "utkårede". Og jeg har prøvd å åpne meg for dem. Jeg klarer det sånn delvis i starten, men med en gang jeg har kommet over den der "wow, dette er en skikkelig bra fyr, så heldig jeg er som blir likt av ham", så får jeg nærmest angst og trekker meg unna. Det er sykt å si det, men jeg vil sammenligne følelsen med den følelsen du får når du er i et forhold og en veldig attraktiv gutt/jente (alt ettersom) prøver seg på deg. Et lite blaff av interesse og spenning, du blir smigret og litt nysgjerrig, men så får du nærmest avsmak av tanken på å faktisk gjennomføre noe. Slik føler jeg det altså, for en gutt som har hatt muligheten til å få meg i et helt år, og som ikke har gjort noe med det. Jeg skylder ham altså absolutt ingenting, og likevel holder han meg tilbake fra gutter som jeg helt sikkert - hvis det ikke var for disse følelsene mine - kunne hatt det kjempebra med. Det er noe DRITT. Er det noen som har vært i en lignende situasjon og har kommet seg ut av den? Har dere noen råd til meg? (Jeg er 22 år, han og alle de andre guttene et par år eldre, om det skulle ha noe å si) Anonymous poster hash: 0a6cd...259 Oh, boy... Kjent problem. Jeg er endel eldre enn deg og har fått testa ut de fleste alternativene, inkl bli sammen med lidenskapelig forelsket i person som ikke var like forelsket i meg og fornuftig person som var forelsket i meg og som jeg ikke var forelsket i. Min konklusjon så langt er at det er bare å spare energien om det ikke er 100% gjensidige følelser. Det jeg gjør med den typen følelser, som for meg pleier å vare en 5-6 år, i mellomtiden, er å bruke det som motivasjon til å bli det beste mennesket jeg kan, fysisk og psykisk. Selv om det ikke gir gevinst i forhold til den opprinnelige personen er selvutvikling og innsats noe en sjelden angrer på.
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2014 #3 Skrevet 11. januar 2014 Ga dette rådet til en venninne forleden: Fortell han om følelsene dine, så kan de hende de går over. Overdriv gjerne litt. Anonymous poster hash: 528fa...4ea
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2014 #4 Skrevet 13. januar 2014 Oh, boy... Kjent problem. Jeg er endel eldre enn deg og har fått testa ut de fleste alternativene, inkl bli sammen med lidenskapelig forelsket i person som ikke var like forelsket i meg og fornuftig person som var forelsket i meg og som jeg ikke var forelsket i. Min konklusjon så langt er at det er bare å spare energien om det ikke er 100% gjensidige følelser. Det jeg gjør med den typen følelser, som for meg pleier å vare en 5-6 år, i mellomtiden, er å bruke det som motivasjon til å bli det beste mennesket jeg kan, fysisk og psykisk. Selv om det ikke gir gevinst i forhold til den opprinnelige personen er selvutvikling og innsats noe en sjelden angrer på. Takk for et godt svar!! Følte nesten det var litt storesøsteraktig, hehe Og at det er greiest å spare energien til det er 100 % gjensidige følelser har du nok helt rett i, men jeg er bare så redd for at jeg ikke klarer å få følelser for noen andre så lenge han her forblir uoppnåelig... Det er jo slik det er nå. 5-6 år? Huff, jeg håper det går litt fortere her altså! Ga dette rådet til en venninne forleden: Fortell han om følelsene dine, så kan de hende de går over. Overdriv gjerne litt. Anonymous poster hash: 528fa...4ea Ja, du har nok rett i det. Men vi har så mange felles venner, han er en av de "kule gutta" noen trinn over meg på studiet, og jeg tror rett og slett ikke jeg ville overleve ydmykelsen om det skulle komme ut at jeg er forelsket i en som har kjæreste. Det er liksom så patetisk... Men det er altså ingen her som har klart å stenge ute følelser for noen for å kunne falle for noen andre? Anonymous poster hash: 0a6cd...259
Nettinettet Skrevet 13. januar 2014 #5 Skrevet 13. januar 2014 Hva er det som gjør han til din utkårede? Hva er det med han som gjør at du har blitt betatt av han? Kjenner du han? Har dere samme målsetninger i livet? Felles interesser? Er han en god lytter som vil ta vare på behovene dine? Se deg og engasjere seg i livet ditt? Vil han sette egne behov til side for å tilfredstille dine hvis det er nødvendig? Være trofast mot deg? Elske deg? Gi deg det livet du drømmer om?
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2014 #6 Skrevet 13. januar 2014 Hva er det med han som gjør at du har blitt betatt av han? Kjenner du han? Har dere samme målsetninger i livet? Felles interesser? Er han en god lytter som vil ta vare på behovene dine? Se deg og engasjere seg i livet ditt? Vil han sette egne behov til side for å tilfredstille dine hvis det er nødvendig? Være trofast mot deg? Elske deg? Gi deg det livet du drømmer om? Hva er det som gjør han til din utkårede/hva er det med ham som gjør at du har blitt betatt av ham? Følelsen jeg får når jeg er nær ham. Måten han ser på meg på. Hvordan jeg faktisk klarer å se hans små feil, uten at det gjør at jeg liker ham noe mindre - dette har jeg aldri opplevd med noen andre, vanligvis skal det (altfor) lite til før jeg avskriver en gutt. Dette i tillegg til at alt det "overfladiske" er på plass - han er kjekk, morsom, superintelligent, ambisiøs, godhjertet, reflektert, står på meningene sine også når de ikke korresponderer med resten av guttas "kule" meninger... Jeg beundrer ham like mye som jeg begjærer ham. (Haha, det hørtes utrolig svulstig ut, men vet ikke hvordan jeg skal få sagt det på en annen måte) Kjenner du ham? Ja. Har dere samme målsettinger i livet? Ja, helt klart. Felles interesser? Ingen av oss har noen hobbyer vi brenner veldig for, men ja, vi interesserer oss for de samme tingene. Er han en god lytter som vil ta vare på behovene dine? Se deg og engasjere seg i livet ditt? Vil han sette egne behov til side for å tilfredstille dine hvis det er nødvendig? Kan selvsagt ikke vite det med sikkerhet, men ja, ut fra hvordan jeg kjenner ham: det tror jeg. Være trofast mot deg? Dette er vel det eneste punktet jeg kan stille spørsmålstegn ved. Med tanke på hvordan han oppfører seg overfor meg samtidig som han faktisk er sammen med en annen er det vel noen varselbjeller som bør ringe. Samtidig har jeg vel druknet meg selv i en fantasi om at han er slik mot meg nettopp fordi det som er mellom oss oppleves like spesielt for ham som for meg (noe han som sagt har gitt uttrykk for til felles venner av oss). Jeg klynger meg til et håp om at grunnen til at han fortsatt er sammen med henne er at han ikke tror han kan få meg uansett. Jeg har aldri gitt uttrykk til ham for at jeg er interessert i ham eller handlet deretter (ville aldri gjort det mot kjæresten hans), og jeg har et rykte på skolen om at jeg er "uoppnåelig" (mange av vennene hans har prøvd seg på meg, men jeg er så klart ikke interessert i å røre dem), så det er vel egentlig ingen grunn til at han skal tro det vil være noe annerledes for ham. Her er dere forresten velkommen til å gi meg en slap in the face. Jeg vet jeg har en tendens til å tro at livet mitt er en Hollywood-film... Hehe. Gi deg det livet du drømmer om? Ja! Elske deg? Det er jo det jeg håper på, da... Anonymous poster hash: 0a6cd...259
Nettinettet Skrevet 14. januar 2014 #7 Skrevet 14. januar 2014 Du sier du kjenner han, og da lurer jeg på hvor godt du kjenner han. Hvordan vet du alle disse tingene om han som du vet? Bruker dere tid sammen, eller er dette følelser du har om hvordan du tror han er? Han har kjæreste, som han fortsatt er sammen med, tror du han er sammen med henne fordi han ikke vet om han kan få deg? Har han noen gang sagt at han vil ha deg, egentlig? Jeg håper du forstår at jeg bare vil at du skal være realistisk oppi dette hektet du har, fordi når du begynner å bli realistisk avtar som regel hektet også litt etter litt
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2014 #8 Skrevet 20. februar 2014 Følte for å oppdatere: han har nå gjort det slutt med kjæresten og valgt meg <3 Jeg VISSTE dette var noe jeg ikke kunne gi opp, og nå er jeg så glad for at jeg ikke gjorde det. Jeg forstår veldig godt hvorfor jeg fikk de rådene jeg fikk, og jeg ville gitt de samme rådene, men grunnen til at jeg skriver her nå er for å få frem at det faktisk går an å vite. Det er mulig å ha rett, og det er mulig å få sin "Hollywood ending". Jeg kan selvsagt ikke spå fremtiden, men jeg vet med meg selv at jeg aldri vil angre på at jeg ikke ga opp - uansett utfallet på sikt. Hadde jeg gitt opp ville jeg for alltid lurt på hva det kunne blitt. Jeg er så glad :-) Anonymous poster hash: 0a6cd...259 4
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2014 #9 Skrevet 20. februar 2014 Følte for å oppdatere: han har nå gjort det slutt med kjæresten og valgt meg <3 Jeg VISSTE dette var noe jeg ikke kunne gi opp, og nå er jeg så glad for at jeg ikke gjorde det. Jeg forstår veldig godt hvorfor jeg fikk de rådene jeg fikk, og jeg ville gitt de samme rådene, men grunnen til at jeg skriver her nå er for å få frem at det faktisk går an å vite. Det er mulig å ha rett, og det er mulig å få sin "Hollywood ending". Jeg kan selvsagt ikke spå fremtiden, men jeg vet med meg selv at jeg aldri vil angre på at jeg ikke ga opp - uansett utfallet på sikt. Hadde jeg gitt opp ville jeg for alltid lurt på hva det kunne blitt. Jeg er så glad :-) Anonymous poster hash: 0a6cd...259 Men viste du han at du var interessert? Var det derfor han gjorde det slutt? Anonymous poster hash: 4f6a1...5ea
Gjest Vevila Skrevet 21. februar 2014 #10 Skrevet 21. februar 2014 Så kjekt å høre! :D fint å lese slike happy endings av og til! Nyt det! Følte for å oppdatere: han har nå gjort det slutt med kjæresten og valgt meg <3 Jeg VISSTE dette var noe jeg ikke kunne gi opp, og nå er jeg så glad for at jeg ikke gjorde det. Jeg forstår veldig godt hvorfor jeg fikk de rådene jeg fikk, og jeg ville gitt de samme rådene, men grunnen til at jeg skriver her nå er for å få frem at det faktisk går an å vite. Det er mulig å ha rett, og det er mulig å få sin "Hollywood ending". Jeg kan selvsagt ikke spå fremtiden, men jeg vet med meg selv at jeg aldri vil angre på at jeg ikke ga opp - uansett utfallet på sikt. Hadde jeg gitt opp ville jeg for alltid lurt på hva det kunne blitt. Jeg er så glad :-)Anonymous poster hash: 0a6cd...259
nuggets Skrevet 21. februar 2014 #11 Skrevet 21. februar 2014 Stakkars ekskjæresten hans. Er usanne situasjon og det er en helt jævlig følelser vite at din gutt har vært med og flørtet m en annen jente, for å så gjøre det slutt og hoppe rett til hun andre.
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #12 Skrevet 21. februar 2014 Hvordan endte dere opp sammen? Fortalte du ham om følelsene dine? Anonymous poster hash: 9b07f...965
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2014 #13 Skrevet 21. februar 2014 Men viste du han at du var interessert? Var det derfor han gjorde det slutt? Anonymous poster hash: 4f6a1...5ea Jeg visste bare at vi hadde en helt utrolig kjemi. Men visste jo selvsagt ikke hva han tenkte, jeg ville aldri lagt meg etter ham når han fortsatt hadde kjæreste, så forsøkte aldri å ta det opp med ham. Som denne tråden viser prøvde jeg egentlig det motsatte, nemlig å få mine egne følelser til å gå over, nettopp fordi jeg ikke ønsket å agere på dem. Men ja, var derfor han gjorde det slutt. Stakkars ekskjæresten hans. Er usanne situasjon og det er en helt jævlig følelser vite at din gutt har vært med og flørtet m en annen jente, for å så gjøre det slutt og hoppe rett til hun andre. Ja, det er jeg enig i. Det er kjempetrist for henne. Men vi kommer til å holde dette her helt skjult en stund, for å forsøke å skåne henne så mye som mulig. Hun vet så vidt jeg vet ikke om meg - det er jo i teorien ikke så mye å "vite" når vi aldri har "gjort noe" tidligere. Hvordan endte dere opp sammen? Fortalte du ham om følelsene dine? Anonymous poster hash: 9b07f...965 Nei, som sagt ville jeg aldri gjort noe aktivt for å sabotere forholdet hans til henne. Det har aldri vært så mye som et lite kyss mens han fortsatt var sammen med henne. Jeg ville la ham finne ut av dette på egen hånd, og nå har han altså gjort det. Ut over det vil jeg ikke gå for mye i detalj, ønsker ikke å bli gjenkjent Anonymous poster hash: 0a6cd...259 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå