Han sa han skulle komme i morges....

[AnonymBruker]

Han skulle egentlig komme fredagen, men sa ikke noe før klokken 9 om kvelden. Da hadde han sovet hele dagen og skulle også jobbe i natt, men han sa han kunne komme i morges selv om han kom til å sove. Det er helt greit for meg, så jeg hadde gledet meg masse til å lage frokost til han osv.

Jeg sovnet i 5 tiden og våknet ikke før et kvarter siden, men han er nok ikke her nei. Så nå ligger han sikkert hjemme og sover.

Jeg takler ikke dette mer. Har ikke sett han skikkelig på en måned. Og det gjør så vondt...

Anonymous poster hash: c136a...43c

[AnonymBruker]

så dra til han da?

Anonymous poster hash: 0c9b1...d10

[AnonymBruker]

så dra til han da?

Anonymous poster hash: 0c9b1...d10

Går nesten ikke busser dit, og kan være han blir sur om jeg plutselig bare står på døra der.. jeg er skikkelig lei meg over at han gjorde det han gjorde i dag. Virker som om at han gir faen i meg, Har snakket med en venninne og drar til henne i morgen, så nå føler jeg meg bedre.

-TS

Anonymous poster hash: c136a...43c

[Alvina]

Virker ikke som dette går toveis, han likegyldig og du savner han. Det koster han ingenting å sende en melding hvis han måtte bryte avtalen.

[Sandie]

Kanskje han bare var for trøtt? Men uansett bør han gi beskjed.

Hvilken type forhold har dere?

Har det skjedd tidligere at han ikke følger opp det han sier?

[AnonymBruker]

Virker ikke som dette går toveis, han likegyldig og du savner han. Det koster han ingenting å sende en melding hvis han måtte bryte avtalen.

Ja, har sendt han en melding nå der jeg skreiv at han får finne ut om jeg er verdt at han tar seg bryet ved å sende en melding om ting ikke blir som planlagt osv for at jeg ikke føler at det er verdt at jeg sitter her hele helga og gjør ingenting bare fordi at han ikke gidder å sende melding. Sa også at han eventuelt kan komme innom i kveld, så får se om han gjør det. Jeg vet han er glad i meg, så jeg antar jo at han kommer til å gjøre en del nå for å ikke miste meg..

Anonymous poster hash: c136a...43c

[AnonymBruker]

Kanskje han bare var for trøtt? Men uansett bør han gi beskjed.

Hvilken type forhold har dere?

Har det skjedd tidligere at han ikke følger opp det han sier?

Ja, det har skjedd flere ganger at han ikke har sagt i fra, men jeg trodde virkelig at han forstod at jeg ikke orket det der etter jeg snakka med han før jul og han sa unnskyld.

Vi har et helt vanlig forhold? Vi er altså kjærester. Vært sammen et halvt år.

Anonymous poster hash: c136a...43c

[Alvina]

Ja, det har skjedd flere ganger at han ikke har sagt i fra, men jeg trodde virkelig at han forstod at jeg ikke orket det der etter jeg snakka med han før jul og han sa unnskyld.

Vi har et helt vanlig forhold? Vi er altså kjærester. Vært sammen et halvt år.

Anonymous poster hash: c136a...43c

Dette må du ikke finne deg i. Det er ikke et helt vanlig forhold. Jeg bodde sammen med en i ti år, han brøt alltid avtaler. Det gjorde noe med meg, kan jeg love. Jeg mistet tillit til andre, begynte å bryte avtaler selv etterhvert (når jeg godtok avtalebrudd ved å forbli i forholdet, unnskyldte jeg også oppførselen/avtalebruddene - det var vanskelig å se, men slik var det). Men en dag gjorde jeg det slutt. Likevel tok det lang tid før jeg klarte å stole på noen igjen. I mitt neste forhold måtte jeg si at enhver forsinkelse kan gjøre meg helt på tuppa, hjertebank og angst og forklarte grunnen. Så min neste kjæreste var flink til å holde avtaler.

Jeg satt igjen med null egentid, han kunne gå på butikken og bli borte i noen dager (periodedranker). Men jeg begynte også å gå mine egne veier, og sa at vi egentlig ikke er sammen, bare bor sammen pga det praktiske og økonomiske, sitat slutt (når han spurte hvor jeg hadde vært f.eks)

Det er ikke gangbart å ha det sånn i et forhold. Det er greit å bryte avtaler, men ugreit og ikke akseptabelt å ikke gi beskjed. Det er kvalmt, merker jeg tenner litt pluggene når jeg tenker på det nå.

Ta vare på deg selv, stå opp for deg selv. Du skal ikke finne deg i alt og avtalebrudd er grovt når det er gjentagende.

Endret 11. januar 2014 av Alvina

[Alvina]

Enklere forklart endte alle avtalebruddene med at jeg aldri hadde ro i livet. Når han var hjemme og alt var bra ventet jeg alltid innerst inne på neste scenario som oppsto flere ganger i året. Når han ble borte kunne jeg sjelden planlegge noe (men jeg begynte å gjøre det en dag, det var veien til å ende forholdet, møtte venninner, avtalte uten å spørre han, inviterte andre hjem uten å vite når han kom hjem osv)

Vi hadde det bra sammen ellers, det vil si at vi var glade i hverandre, vi er venner den dag i dag, men et forhold kommer aldri på tale igjen, for jeg går ikke tilbake til en tilværelse med så mye utrygghet.

Noen tenker kanskje på at jeg ikke har nevnt sjalusi og mistenksomhet. I begynnelsen ja, men forholdt meg til at om han var utro (ons) hadde det ikke noe med meg og min selvfølelse å gjøre, da var det han som var drittsekken, og falt til ro med den konklusjonen. Han var periodedranker, kunne sitte med kamerater og spille kort eller sjakk i flere dager, røyke hasj og u name it.

Gikk fra han fordi jeg hadde barn som var blitt tenåringer, visste at de ville oppdage at jeg dekket over hans avtalebrudd og ville ikke at de skulle bli påvirket og kanskje tro at avtalebrudd er greit.

[Sandie]

Ja, det har skjedd flere ganger at han ikke har sagt i fra, men jeg trodde virkelig at han forstod at jeg ikke orket det der etter jeg snakka med han før jul og han sa unnskyld.

Vi har et helt vanlig forhold? Vi er altså kjærester. Vært sammen et halvt år.

Anonymous poster hash: c136a...43c

Er enig med Alvina i at dette er uakseptabel oppførsel.

Kan det være han har noen personlige problemer?