Minstekravet til eksen dersom prøve på nytt?

[AnonymBruker]

Hva forventer du av eksen dersom h#n vil ha en ny sjanse? Jeg har en eks som ikke vil innse at det er visse krav h#n må fylle dersom jeg skal gi h#n en ny sjanse. Initiativ, pågangsvilje, ærlighet feks. Må vise innsatsvilje selv om jeg blir sur og lei (av manglende ærlighet). Eksen forventer at jeg bare skal gi og gi, legge alt til rette for h#n og godta smulene jeg får.. Jeg blir oppgitt!

Anonymous poster hash: e7d22...cfb

[AnonymBruker]

Spennende tråd! Jeg har hatt et vondt brudd med eksen min, fordi jeg orket ikke at han først brøt meg ned og deretter neglisjerte meg. Håper på en måte at han vil ha meg tilbake(har fortsatt følelser), men det kan bli skadelig dersom vi skulle fortsette som vi gjorde. Kommer til å følge med på denne.

Anonymous poster hash: 4b9d2...030

[Gjest]

Hvorfor gi en slik person en ny sjanse?

Gå videre!

[AnonymBruker]

Hvorfor gi en slik person en ny sjanse?

Gå videre!

Hvorfor ikke? Det kan være mange årsaker til det. Svar heller på spørsmålene i HI.

Anonymous poster hash: e7d22...cfb

[Gjest]

Hvorfor ikke? Det kan være mange årsaker til det. Svar heller på spørsmålene i HI.

Anonymous poster hash: e7d22...cfb

Men ser du ikke at dere har et helt ulikt verdisyn, ulik moralkode og ulik fortolkning av relasjonen?

Hva hjelper det deg om personen "tar seg sammen" en periode? Om personens sanne natur tilsier løgner og ubehagelighetet, da er det det som personen kommer til å vende tilbake til når han eller hun føler seg trygg på deg på nytt.

Noen ganger er svaret jeg gir ikke det som mottakeren vil ha. Men gjør deg selv en tjeneste og tenk over det.

[Egutt]

Hmm, interresant tråd jeg kan jo dele mine erfaringer: jeg var i et forhold hvor jeg sitter igjen med følelsen av at jeg gav og gav uten å få noe tilbake. Det var aldri tvil om at vi elsket hverandre. Jeg endte opp med å gjøre d slutt med henne to ganger av ren frustrasjon fordi jeg følte meg totalt neglisjert-og tom for ideer for hvordan vi kunne fikse våre problemer. Hun hadde aldri noen ideer, men var alltid enig i mine som hun aldri gjennomførte med meg, kun jeg (som alltid). Hun gjorde det slutt en gang mellom disse i rent sinne og sjalusi, tok meg tilbake samme kveld. Alt virket som et kaos, men vi hadde også noen fantastiske stunder som gav håp om at vi kom til å finne lykken sammen. Vi fant sammen alle disse tre gangene med solide planer for hvordan vi skulle få det til. Vi endte i parterapi som et siste desperate forsøk, for vi ville virkelig ha hverandre-men som nok en gang viste seg å være bortkastet da den eneste som tok til meg det som ble sagt der var meg. Hadde jeg bare visst hva som foregikk oppi hodet hennes, hva hun tenkte, følte, ønsket, trengte, så hadde hun fått alt dette! Men problemet vårt var at hun startet forholdet uten å gi meg en real sjans, hun hadde null tillit til menn så hun kjempet alltid mot meg, aldri med meg. Jeg gjorde alt jeg kunne, og kom på av ren fantasi da jeg rotet i blinde hver dag. Eneste mulighet for å få meg tilbake er at hun selv må forstå at vi begge må kjempe for hverandre, vi begge må tilpasse oss, vi begge må tilnærme oss hverandre. Men så lenge det er min jobb, så er jeg lykkelig som singel. Konklusjonen er da at minstekravet må være vilje og styrke til å gjennomføre de endringer som trengs-hva enn de måtte være. Og være i stand til å vise dette i handlinger og ord. Uansett tror jeg at det alltid kommer noe godt ut av dårlige opplevelser/forhold. Man lærer mer om seg selv, så det er greit å gi slipp når man ikke makter mer

[Egutt]

Jeg forstår selvsagt at tilliten ikke ble større av alle disse bruddene

[AnonymBruker]

Hmm, interresant tråd jeg kan jo dele mine erfaringer: jeg var i et forhold hvor jeg sitter igjen med følelsen av at jeg gav og gav uten å få noe tilbake. Det var aldri tvil om at vi elsket hverandre. Jeg endte opp med å gjøre d slutt med henne to ganger av ren frustrasjon fordi jeg følte meg totalt neglisjert-og tom for ideer for hvordan vi kunne fikse våre problemer. Hun hadde aldri noen ideer, men var alltid enig i mine som hun aldri gjennomførte med meg, kun jeg (som alltid). Hun gjorde det slutt en gang mellom disse i rent sinne og sjalusi, tok meg tilbake samme kveld. Alt virket som et kaos, men vi hadde også noen fantastiske stunder som gav håp om at vi kom til å finne lykken sammen. Vi fant sammen alle disse tre gangene med solide planer for hvordan vi skulle få det til. Vi endte i parterapi som et siste desperate forsøk, for vi ville virkelig ha hverandre-men som nok en gang viste seg å være bortkastet da den eneste som tok til meg det som ble sagt der var meg. Hadde jeg bare visst hva som foregikk oppi hodet hennes, hva hun tenkte, følte, ønsket, trengte, så hadde hun fått alt dette! Men problemet vårt var at hun startet forholdet uten å gi meg en real sjans, hun hadde null tillit til menn så hun kjempet alltid mot meg, aldri med meg. Jeg gjorde alt jeg kunne, og kom på av ren fantasi da jeg rotet i blinde hver dag. Eneste mulighet for å få meg tilbake er at hun selv må forstå at vi begge må kjempe for hverandre, vi begge må tilpasse oss, vi begge må tilnærme oss hverandre. Men så lenge det er min jobb, så er jeg lykkelig som singel. Konklusjonen er da at minstekravet må være vilje og styrke til å gjennomføre de endringer som trengs-hva enn de måtte være. Og være i stand til å vise dette i handlinger og ord. Uansett tror jeg at det alltid kommer noe godt ut av dårlige opplevelser/forhold. Man lærer mer om seg selv, så det er greit å gi slipp når man ikke makter mer

Dette var litt spesielt å lese. Jeg kunne skrevet dette selv, men jeg er kvinnen. Alt fra sjalusi og mangel på tillit til menn til det å feile hver gang man skal prøve å finne løsninger.

Men for å være helt ærlig, så tror jeg at eksen min ville ha sagt det samme! At han følte at han var den eneste som prøvde og ga alt, mens jeg føler det var meg. Han var ikke sjalu, men han bidro veldig til at jeg var det! Han gjorde aldri noe med noen, men småting som gjorde at jeg slet med tilliten.

Er du sikker på at eksen din er den eneste som må innse sin rolle?

TS; jeg er enig i det siterte innleggets moral: minstekravet må være viljen og styrken til å gjennomføre endringene. Jeg tror at når dette er på plass, så er det også lettere å se hvilke endringer som må gjøres og hvem som skal gjøre hva.

Anonymous poster hash: 41394...b3f

[AnonymBruker]

Kjæresten ble aldri en eks, men holdt på å bli det etter utroskap. Jeg satte da en rekke krav som han måtte tenke over om han kunne følge, dersom vi skulle fortsette sammen. Full åpenhet, innse at jeg i en periode ville bli redd og usikker selv om han bare var en halvtime forsinket til jobb, oppdatere meg underveis når han var ute med venner, og avlyse en tur han hadde planlagt. Jeg advarte også om at jeg kunne bli skikkelig urimelig om jeg var redd, men at dette var løsninger for å bygge opp tilitt. Dette er noen år siden nå, han har lært en del om åpenhet, forteller mer om hva han tenker og ønsker.

Anonymous poster hash: 2ea8d...f4e

[Egutt]

Ja det er nok det. Man kan ikke gå inn i et forhold hvor man må jobbe hver dag for en tillit man ikke får. Tillit skal gis fra starten av, og man skal heller vise at den er fortjent. Her er det snakk om at hun lot meg feile gang på gang uten å prøve å hjelpe meg inn på riktig spor. Hun var helt utilgjengelig og fullstendig lukket i forhold til den åpenheten jeg trengte. Disse reglene som hun hadde satt for meg brøt hun til stadighet uten et eneste unnskyld, og disse reglene var heller ikke noe jeg ønsket å pålegge hverken meg eller hun. Regler som gjorde det veldig vanskelig å leve et normalt liv (hun klarte jo ikke å følge de selv ) men krevde at jeg fulgte de, sjalusi! Hun var utro ifølge hennes egne regler, hun klarer bare ikke å innse set selv. Hadde det vært jeg som gjorde slikt, så hadde jeg nok vært enda en i rekken av ufyselige menn selv synes ikke jeg det var så voldsomt det hun gjorde, kunne klart å stå igjennom det i et forhold hvor begge kunne gjøre feil, hvor begge ønsket å unngå disse feilene, hvor begge søkte å være det beste for hverandre. Det handler om at det er en grense for hvor mange kameler en kan svelge før det sier stopp!

[Egutt]

Og ja, jeg skal nok også være så ærlig å si at eksen min sikkert tenker som meg, bare motsatt derfor er det heller ikke noe håp...

[AnonymBruker]

Hmm, jeg ville heller funnet meg noe nytt da jeg liker den personen jeg er, og ønsker ikke å forandre meg for noen. Vil heller bli akseptert for den jeg er!

Anonymous poster hash: e7c17...7fe

[AnonymBruker]

Med den innstillingen der vil du måtte lete lenge Lykke til! Hahaha

Anonymous poster hash: e7c17...7fe