Mange som jobber 100% og har 4 barn?

[83`]

Hei!

Jeg vil høre fra dere andre med 4 små og som jobber fullt; går det i det hele tatt rundt fysisk, psykisk og familiært?! Tenker generelt på dere med barn under 12 år, men dere andre kan også svare

Har regnet på at vi taper jo ca 5000,- i mnd. på at jeg jobber redusert (en dag fri) i dag, og vi trenger egentlig pengene.

Arbeidsdagene mine som adjunkt varer fra 08-08.20 til alt mellom 14.30-16.00. Noen ganger litt kveldsarbeid, ofte forbereding til neste uke i helgen (men valgfritt når). Samtidig har vi jo alle "feriene" (selv om de ofte går med til forbereding/retting) -høstferie, juleferie, påskeferie og sommerferie/avspasering. Så noen uker i året går jo fridagen min med til ferie, viss dere forstår. Så tenker at egentlig er det bare dumt å ha en dag fri, med tanke på alt man taper i lønn de mnd man likevel har mye fri.

Men samtidig føler jeg det er det så hærlig (og nødvendig) med denne fridagen -som kun brukes til husarbeid og praktiske gjøremål. 4

Ahh... må bestemme meg innen utg av januar...

Endret 10. januar 2014 av 83`

[AnonymBruker]

Kjenner bare en som har fire barn og hun jobber ikke 100%, jobber 80 eller mindre

Anonymous poster hash: 76f82...7dd

[AnonymBruker]

Jeg jobber 100% og har fire barn. Tre små og en stor på 12 år.

Jeg har en krevende jobb, og i perioder er det nødvendig å ta med jobben hjem. Da brukes kvelden (etter at de tre minste er i seng) til jobb.

Dette går egentlig greit, men vi er avhengig av gode rutiner på alt fra rekkefølgen på når ungene blir vekket, faste lekserutiner, felles fritidsaktiviteter, middagslister, ukentlig handledag, system på det meste og selvfølgelig selvstendige unger.

Hadde nok vært godt med en "hviledag" midt i uka, men da hadde jeg sikkert slitt meg ut med husarbeid denne dagen. Nå har jeg fordelt dette arbeidet ut over uka, da med faste rutiner på det meste.

Prøver å få unna mesteparten av arbeidet på ukedagene, så kan jeg hente meg inn i helgene.

Er alenemor, så det gjør npk timeplanen ekstra stram.

Anonymous poster hash: 79d4e...269

[Catlin]

Jeg jobber 100%, men har bare 3 unger på barneskolen. Men så er jeg alene med ansvar på omtrent full tid.

[Erica❤]

Jeg jobber 100% og har fire barn. Det er ikke noe problem siden de er så store nå, 13-19 er de:)

[83`]

Tusen takk for svar -og wow, alenemødre til 3-4 barn og likevel jobbe 100% står det respekt av. Da sier det seg vel selv at jeg burde klare det når jeg deler det daglige ansvaret med min mann..

[AnonymBruker]

Vi har fem barn og jeg jobbet redusert til den yngste begynte på skolen. Så vi jobbet 100% begge to med fem barn mellom 6 og 16. Det gikk fint fordi vi hadde vaskehjelp en dag i uka og i tillegg hadde veldig gode og strenge rutiner hjemme. Barna hadde faste plikter og vi handlet alltid en gang i uka og brukte noen timer i helga på å forberede middager til kommende uke. Hadde vi ikke vært så velorganiserte hadde blitt totalt kaos på ettermiddagene, tror jeg. I og med at vi planla alt godt ble det veldig lite stress.

Anonymous poster hash: 75b78...136

[Sunshine]

Du betaler mindre for å ha vaskedame enn å jobbe redusert. Det er et lite tips fra mine trebarns-venninner med barn i skole og barnehage og menn med mye overtidsarbeid.

[Mafalda]

Vi har også vært inne på tanken om at jeg skal gå ned til 80% (er nå i permisjon med femtemann, men før det har jeg jobbet 100% med fire), men lander alltid på at det blir uforholdsmessig dyrt for den "fridagen". Jeg tjener ikke superbra, men litt over gjennomsnittet, og da taper jeg som du raskt 5-6 000 på å jobbe 80%.

Det er jo et valg: enten ta unna veldig mye på den dagen jeg har fri, eller så får alle mann bidra etter beste evne og så får vi unna oppgavene i fellesskap, selv om det betyr at det ikke alltid er nystriglet og flott her.

Det går helt fint å jobbe med fire barn. Klart det er slitsomt, kanskje spesielt for mor. Det er fryktelig mye ordning, fiksing og annen innenriksminister-virksomhet som må tas i pauser på jobb, mens man lager middag, eller om kvelden når du egentlig har lyst til å gå og legge deg. Men det er fullt mulig, spesielt hvis man ikke har så høye krav til egentid, sosiale greier og kino/teater/hobbyer. Det blir mye jobb og barn, barn og jobb, men det er jo for en periode og ikke umulig å gjennomføre.

Vi har også vurdert vaskehjelp, men slått det fra oss. For det første ville det blitt uforholdsmessig dyrt, vi har et stort hus og det bør vaskes ukentlig. For det andre er det ikke vaskinga som er problemet, det går fort nok når vi bare har ryddet først. Så vi har tildelt meg, mannen og de eldste barna hver våre "soner", som vi må ta i løpet av helgen (før var det lørdag, men nå skal jo ungene så mye at så lenge det blir gjort i løpet av helgen er det greit). Da ser det som regel helt levelig ut her.

Så alt i alt er det slitsomt, på den måten at du virkelig må stå på- det er ikke mye rom for å ta det rolig og slappe av. Men det går helt fint, så lenge man er innstilt på det. For vår del ligger nok den største tidstyven i at barna har mange interesser som krever mye tid og oppfølging, men det kan jo også snus på til noe bra: sosial omgang får man med andre foreldre på sidelinjen klokka åtte lørdag morgen. Ta med en kopp kaffe, så blir det så koselig atte *mester i overtalelsesevne* Og jeg har mange fine samtaler i bilen på vei til øvelser og konserter med de eldste barna, som ellers driver med sitt og ikke sitter plagsomt mye sammen med mor og far

Og til slutt, så tillater jeg meg selv å klappe meg selv på skuldra innimellom og være stolt av at vi faktisk får det til å gå rundt. Når Gubben og jeg en gang blir gamle og kan sitte på terrassen med et glass hvitvin og se på solnedgangen, kan vi tenke tilbake på denne tiden med stolthet!

Endret 11. januar 2014 av Mafalda

[83`]

Tusen takk for fantastiske og nyttige svar -enig i mye av det du skriver Mafalda. Den dagen jeg har fri har jeg ofte minst like høy puls som de dagene jeg jobber. Pga at jeg føler eg må få gjort unna ALT de få timene barna er på skolen/før henting i barnehagen. Samtidig er det veeldig deilig å slippe alt stresset den morgenen. De andre morgenene stresser vi ofte en del, siden alle 4 er under 9, og vi må dra hjemmefra 07.45. Og jeg har litt behov for egentlid ja, det må jeg bare innrømme.

Samtidig er det ikke noe kjekt å ikke ha råd til "noe". Viss jeg jobbet 100% kunne vi kanskje gjort litt mer i helgene som kostet penger, vi kunne spart (nei det har vi ikke råd til nå), vi kunne dratt på ferie uten å være blakk mndvis etterpå..

Og med mange barn er det jo lett for at de eller man selv er syke den dagen man har fri, eller at man skal til tannlegen/helsestasjonen, man setter selvsagt opp alle avtaler på fridagen. Dette skaper selvsagt mindre dårlig samvittighet overfor jobb, men likevel...

Jeg har 2 år til med rett på omsorgspermisjon (jobbe redusert), så¨kanskje jeg skulle spare de åra til alle ungene er begynt på skolen, og heller jobbe fullt frem til da. Da har vi jo også 4500,- mer å rutte med i mnd (barnehageutgift)

[83`]

Erica; jobbet du 100% da barna var mindre også?

Er det mindre travelt å jobbe 100% når barna går i barnehage, enn når de går på skole skal tro?

Endret 11. januar 2014 av 83`

[Erica❤]

Først vil jeg bare si att jeg ikke er alenemor, hehe. Og ja jeg har altid jobbet 100%. Men det er bare fordi att vi hatt bodd mye utlandet og der er skolen/barnehagen anderkedes. Feks skolen var bli hentet av buss kl 8.00 og satt av hjemme 16.00. Da hadde de vært på ett slags SFO opplegg med masse fridtidsaktiteter. Og fått et varmt måltid. Hadde jeg bodd i Norge hele livet hadde jeg nok ikke jobbet 100% hele veien;)

-beklager att jeg skriver så rotete

[AnonymBruker]

Min mor og far jobbet 100 % med fire barn. Jeg tror mor har sagt at hun jobbet 80 % akkurat da jeg var lita (er yngst), siden jeg og mitt nærmeste storesøsken er så nærme i alder og h*n trengte ekstra oppfølging. De hadde altså to små bleiebarn samtidig. Så bortsett fra de ett-to årene har mor og far alltid jobbet 100 %. Tror tom. far jobba 130 %, ettersom han hadde en liten bistilling.

Vi fikk bare lov å ha én eller to fritidsaktiviteter, og de tok vi stort sett buss eller gikk til, avhengig av hvor det var. Så selv hadde jeg busskort og tok bussen til spilletime en gang i uka etter skolen, og ble hentet av far etterpå. Speidern kunne jeg gå til selv siden det var rett i nærheten. Mor og far stilte opp der det behøvdes, selvsagt, men har fortalt at de hadde tatt et aktivt valg om at det skulle være rolig hjemme for de barna som ikke var ute på en aktivitet.

Etter hvert som vi ble større hjalp vi også mer til hjemme.

Ganske sammenlignbart med TS' situasjon, min mor er også lærer!

Anonymous poster hash: c639f...ea5

[AnonymBruker]

Noen råd fra en annen flerbarnsmor:

- Vurdér om mannen kan jobbe redusert en periode i stedet. Det er ikke rettferdig at du skal få alle ulempene det medfører, mtp pensjonspoeng etc.

- Skaff vaskehjelp.

- Begrens hvor mange aktiviteter barna får delta på.

- Du må ikke møte opp på alt av kamper, cuper og andre tilstelninger. Avtal kjøring med et par andre foreldre, så kan dere stille hver deres gang.

Anonymous poster hash: f7e22...f96

[~white lady~]

Tusen takk for fantastiske og nyttige svar -enig i mye av det du skriver Mafalda. Den dagen jeg har fri har jeg ofte minst like høy puls som de dagene jeg jobber. Pga at jeg føler eg må få gjort unna ALT de få timene barna er på skolen/før henting i barnehagen. Samtidig er det veeldig deilig å slippe alt stresset den morgenen. De andre morgenene stresser vi ofte en del, siden alle 4 er under 9, og vi må dra hjemmefra 07.45. Og jeg har litt behov for egentlid ja, det må jeg bare innrømme.

Samtidig er det ikke noe kjekt å ikke ha råd til "noe". Viss jeg jobbet 100% kunne vi kanskje gjort litt mer i helgene som kostet penger, vi kunne spart (nei det har vi ikke råd til nå), vi kunne dratt på ferie uten å være blakk mndvis etterpå..

Og med mange barn er det jo lett for at de eller man selv er syke den dagen man har fri, eller at man skal til tannlegen/helsestasjonen, man setter selvsagt opp alle avtaler på fridagen. Dette skaper selvsagt mindre dårlig samvittighet overfor jobb, men likevel...

Jeg har 2 år til med rett på omsorgspermisjon (jobbe redusert), så¨kanskje jeg skulle spare de åra til alle ungene er begynt på skolen, og heller jobbe fullt frem til da. Da har vi jo også 4500,- mer å rutte med i mnd (barnehageutgift)

Med mindre du skal ha de på SFO før og etter skoletid...?

[Gjest *kokos*]

Jeg har bare tre barn, men jeg kan si litt om det å jobbe redusert som lærer.

Jeg jobba like mye i 80% som det jeg gjorde i 100. Som kontaktlærer var det ofte noe som måtte gjøres på fridagen min også, og istedet for husarbeid ble det ofte rettearbeid.

Så nå jobber jeg 100%, og har heller vaskehjelp hver uke. Dette tjener vi på i kroner og øre.

[asterix]

Jeg har 8 barn og har jobbet og/eller studert fulltid i alle år. I den tiden jeg var lærer var det mange av mine kvinnelige kolleger som jobbet 80%, men som det nevnes her over så jobbet de fleste av dem i praksis like mye som når de hadde 100% stilling.

[83`]

Ja, tenker som dere, at ofte blir det mye jobb med skole den fridagen min. Og blir det ikke jobb med skole på fridagen -så blir det husarbeid, og jobb med skole i helgen i stedet for. MEN; har jeg ikke fri en dag i uka -blir det jo både hus OG skolejobb i helgen... pjuuh.. Siden jeg er faglærer blir det jo 6 flere timer å planlegge også viss jeg ikke har fri en dag, og det er en god del. Nei ikke lett dette her. Egentlig så er det bare lønnen som kommer til å avgjøre mitt valg tror jeg. Nei White Lady; vi har ikke bruk for SFO da ungene greier seg hjemme den halvtimen alene. Mannen har flexitid også, så morgenene kan han levere

Og tror de punktene som noen nemnte ovenfor om å vere strukturert å få unnagjort husarbeidet etter hvert -hver dag, er gull verdt viss jeg skal begynne å jobbe fullt. Er også enig i at det er ikke vaskingen som er det største problemet, men ryddingen på forhånd. Er det ryddig, går det greit å vaske over gulv/flater uten å bli utslitt. Dessuten er det ikke lett å få tak i flinke vaskehjelper her jeg bor. Veldig vanskelig tror jeg.

Har allerede begrenset aktiviteten til barna til 1-2 hver. Det er de fornøyde med, og de skal jo ha tid til lekser også!

Mannen skal ikke jobbe redusert nei. Viss noen skal gå hjemme så skal det vere meg Jeg kunne gjerne jobbet 3 dager i uken jeg viss vi hadde hatt økonomi til det, da jeg synest det er fint å ha god tid hjemme, bruke tid på hus, barn og middager. Mannen ser ikke halvparten av hva som skal gjøres med tanke på husarbeid og sånt heller, så det hadde ikke vært like nyttig med han hjemme

Pensjonspoeng ja, men synest det er like viktig å ha det bra nå mens barna er små og man er på sitt beste i livet, som det er å ha det bra om 35 år når ungene er ute av redet. Og det gjelder jo også økonomisk -derfor et dilemma dette.

Ene dagen tenker jeg; ja takk; 5000,- mer i mnd. Opp i 100%.. Andre dagen; nei guri, det orker jeg ikke!!

Så jeg vil for pengene sin del, men veit ikke om jeg orker..

Så neste spm; hvordan få nok energi til å jobbe 100%??