Ikke helt der vi en gang var

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg konstruktive svar her, gjerne også fra dere som har lang og god erfaring i kjærlighet og forhold, oppturer og nedturer.

Det blir vanskelig å forklare alt, og jeg vet helt sikkert vil fremstå som dum og naiv.

Forventer også at de fleste svarene vil bli "dump han", men det er ikke aktuelt.

Jeg elsker samboeren min, og vet han elsker meg. Og ja, jeg ser faktisk en fremtid med han.

Jeg er en person som trives godt i egen selskap, han trives best sammen med andre. Det er ikke et problem at han er mye med venner eller har mange hobbyer. Men, det kan noen ganger bli for mye. Noen ganger føler jeg meg ganske tilsidesatt og nedprioritert. Dette har jeg heller ikke noe problemer med å si til han, og jeg sier det rett ut. Jeg hinter aldri.

Før har dette fungert ganske godt, men nå i det siste har han ikke gjort noe med det.

De gangene jeg foreslår at vi skal gjøre ting sammen bare han og jeg (nå i det siste) så sier han først ja, men så finner han på at han skal ordne bilen heller, eller så er det en kompis som trenger hjelp.

Senest i dag ble planene våre lagt på is fordi han må hente noe hos sin mor og en kompis ville være med han.

Han er klar over at jeg føler med nedprioritert og alt det der, men allikevel klarer han ikke si nei til andre enn meg. Føler noen ganger at han tar meg litt for gitt.

Pga. at jeg føler det slik, så mister jeg litt av den nærheten til han.

Det resulterer i at jeg er lite interessert i sex, og det å kysse han.

Jeg klarer ikke å få lyst til å kysse eller ha sex når jeg ikke føler vi "spiller på lag" lenger hvis dere skjønner.

Det hjelper lite å være fra hverandre også. Jeg reiser når jeg kan til min mor som bor et godt stykke unna, så når jeg reiser er jeg der så lenge jeg kan.

Jeg savner han mens jeg er borte, og han savner også meg. Så følelsene er der, men nærheten føler jeg bare forsvinner mer og mer for hver gang våre planer, vår tid blir lagt på is.

Nærhet, eller kvalitetstid sammen for meg er ikke det å sitte å hver vår kant i sofaen foran hver vår skjerm. For han er det visst det.

Det er heller ikke det å "være sammen" når hans døgnrytme er kaputt og han sover hele dagen.

Jeg krever ikke at han skal være med meg hele tiden, da hadde jeg gått på veggen.

Men, når han bruker all fritid han har på venner og bil, inkludert alle helger blir jeg lei.

Jeg foreslår ting vi kan gjøre sammen, men pga. at økonomien er stram så er ikke kino, spise ute osv på menyen. Det er gratis det jeg foreslår. Men, det er liksom aldri godt nok, selv om han vet at vi ikke kan ta oss råd til å skeie ut.

Som sagt, han vet hva jeg føler, men forstår ikke at jeg da mister nærheten til han jeg trenger for å faktisk være nær han.

Han durer og går som vanlig. Er på jobb, går rett fra jobb til kompis, kommer hjem klokka 23:00, da vil han ha middag.

Blir da sur når jeg sier at enten får han lage den selv eller spise noe annet fordi jeg synes det er for sent for middag klokka halv tolv på en tirsdag og jeg er på vei til å legge meg.

Blir også sur for at jeg ikke spretter opp og jubler når han kommer hjem, slenger meg rundt halsen hans og rundkysser han.

Uff, dette ble et sytete, langt og uforståelig innlegg. Beklager, men måtte bare få det ut.

Anonymous poster hash: 4faa1...70f

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere rett og slett ikke passer sammen. Dere er svært forskjellige. Du kan ikke forandre han. Da må du forandre DEG siden det er uaktuelt å dumpe han, ellers må du nok bare leve med tingenes tilstand.

Beklager, men en dag kommer nok han til å dumpe deg hvis forholdet ikke blir bedre. Han blir lei av å aldri få sex, han blir lei av syting og klaging, han blir lei av at han ikke kan leve slik han vil.

Synes det er rart at du er så sta på å holde sammen med ham. Hvis dere ikke passer sammen vil det jo bli slutt en dag uansett hvem som gjør det. Å utsette det er bare som å rive et plaster sakte av...

Men du gjør selvsagt som du vil.

Anonymous poster hash: 58f61...860

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere rett og slett ikke passer sammen. Dere er svært forskjellige. Du kan ikke forandre han. Da må du forandre DEG siden det er uaktuelt å dumpe han, ellers må du nok bare leve med tingenes tilstand.

Beklager, men en dag kommer nok han til å dumpe deg hvis forholdet ikke blir bedre. Han blir lei av å aldri få sex, han blir lei av syting og klaging, han blir lei av at han ikke kan leve slik han vil.

Synes det er rart at du er så sta på å holde sammen med ham. Hvis dere ikke passer sammen vil det jo bli slutt en dag uansett hvem som gjør det. Å utsette det er bare som å rive et plaster sakte av...

Men du gjør selvsagt som du vil.

Anonymous poster hash: 58f61...860

TS her.

Dette handler ikke om at han ikke får lov til å gjøre det han vil, det er nettopp det han får lov til.

Poenget her er at han ikke forstår at skal man være i et forhold må man også tilbringe tid sammen med den man er sammen med. Man kan ikke tilbringe all tid sammen med alle andre, og bare sove hjemme før man stikker ut igjen.

Er det rart nærheten forsvinner da?

Anonymous poster hash: 4faa1...70f

[AnonymBruker]

TS her.

Dette handler ikke om at han ikke får lov til å gjøre det han vil, det er nettopp det han får lov til.

Poenget her er at han ikke forstår at skal man være i et forhold må man også tilbringe tid sammen med den man er sammen med. Man kan ikke tilbringe all tid sammen med alle andre, og bare sove hjemme før man stikker ut igjen.

Er det rart nærheten forsvinner da?

Anonymous poster hash: 4faa1...70f

Han vil jo ikke tilbringe tid med deg. Hadde han villet det, så hadde dere ikke hatt et problem...

Hva kan du gjøre da? Tvinge han? Nei, da må du enten godta det, eller gjøre det slutt...

Anonymous poster hash: 58f61...860

[Gjest Emmanuelle]

Hvorfor vil du være sammen med en som helt tydelig ikke trives i ditt selskap?

Finn deg en fyr som synes daff filmkveld sammen med deg (i utvaska kosebukse) er det beste i verden! De finnes

[Gjest Heartbeat]

Nei, du må finne deg en som er mer lik deg ja. Som trives sammen med deg og liker å finne på ting med deg. Ingenting galt med å ville være med kompiser, men ikke HELE tiden!

Komme hjem hver dag kl 23? Hadde dumpet han på flekken! Hvorfor være sammen med en mann som ikke vil være med meg eller trives i mitt selskap??????

Det skal være vennskap og lekent, det skal være gøy og det skal være befriende å være i et forhold og man skal ønske å ha tid med partneren og glede seg til å finne på ting med dem, hvis ikke er det ingen vits.

Gå videre