La barnefar få ha samvær?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 5 år. Pappaen hans har vært ustabil i kontakten med han siden han ble født. Han flyttet da jeg ble gravid, og kom tilbake for å hilse på sønnen vår 3 år senere. Da han var 4 år flyttet barnefar tilbake hit, og bodde her et par måneder før han reiste igjen. Nå har han bodd her siden ifjor sommer, ca et halvt år.

Denne tiden har han hatt samvær med sønnen vår 5 dager annenhver uke. Det har gått forsåvidt greit, men det har oppstått noen episoder der jeg har blitt alvorlig bekymret.

- Sønnen vår kom hjem etter helg hos faren. Han hadde på seg samme klær som før helgen, og jeg fikk vite at han hadde hatt på seg samme klær dag og natt. Faren forsto ikke hvorfor jeg hang meg opp i det, og hvorfor han trengte nattøy. Gutten måtte rett i dusjen, han luktet røyk og "gammel lukt", og var ustelt. Dette bedret seg etter jeg sa tydelig ifra at dette ikke er greit.

- Hadde ingen leker/bøker da han begynte å ha samvær, lot sønnen vår bare spille spill og se TV.

- Fikk tilfeldigvis øye på han og sønnen vår på sykkel en dag.Sønnen vår hang bak på ryggen til faren og holdt fast rundt nakken hans (ingen sete/sele, hang bare fritt!) Ingen hadde hjelm. Faren suste rundt på sykkel mens han lo, midt blant bilene, ikke på fortau en gang.

- Han deler bolig med en kamerat (som jeg ikke kjenner). Det har hendt at huset deres har vært "snudd opp ned på hodet" når sønnen vår skulle leveres. Stuebordet sto opp ned, sengen var ikke skikkelig oppredd, gammel mat og rot på kjøkkenet.

- Jeg må sende melding hver gang han skal hente gutten, for å forsikre meg om at det skjer. Det har hendt at han har reist bort og fremdeles er bortreist når han etter planen skulle hentet gutten. Uten å gi beskjed.

- Når de har vært på ferier i farens hjemby der hans familie bor, har han gjentatte ganger tatt med seg gutten vår på overnatting hos damer han kjenner, og innrømt å ha røykt hasj under disse besøkene.

Dette er bare noen eksempler, kunne funnet langt flere.!

Jeg fant nylig ut at barnefar fremdeles røyker hasj regelmessig, og at kameraten han bor med gjør det samme. Han var tydelig på at han IKKE er motivert for å slutte, uansett.

Han sliter med depresjon og selvmordstanker, var nettopp sykemeldt over en lenger periode. Han slet med å komme seg opp om morgenen og sov lenge om dagen (som er greit i seg selv, men han hadde sønnen vår som vanlig uten å gi beskjed om dette).

Lurer veldig på hvordan han skal klare å ta seg av en krevende 5 åring når han sliter såpass med seg selv. Han klager over at han ikke trives med å bo her, og har søkt jobb på den andre siden av kloden, der han planlegger å flytte.

Jeg har lenge hatt en dårlig magefølelse, og av og til grått etter jeg har levert gutten min. Nå har jeg fått nok! Jeg vet at faren er glad i sønnen vår, men slik jeg ser det, tyder alt på at han ikke klarer å ta seg skikkelig av han. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Har noen råd eller erfaringer?

Anonymous poster hash: bc73f...f35

[AnonymBruker]

Har vært i litt samme situasjon som deg,men der var barnefar på bærtur med alkoholen.

Var noen år han ikke viste noe som helst intresse for gutten og avtalte han samvær så dukket han som regel ikke opp eller avlyste i siste liten.pga jobb,var full eller fyllesjuk.

Kom en dag etter 3 år han begynte og skjerpe seg litt.er ca ett år siden nå.

Men overnatting har han aldri fått.Han har han på timesbasis 2-3 ganger i uka.

Kansje en løsning og tenke på?

Da har han kontakt med far sin,men du beskytter han for det meste negative som far hans driver med.

Anonymous poster hash: 1f5bf...168

[AnonymBruker]

Jeg hadde nektet bf å få se barnet når han utsetter h*n for disse tingene. Jeg hadde heller tatt kontakt med barnevernet og fått samvær under tilsyn. Han kan IKKE drive å røyke hasj når han er med barnet sitt, hvilken far gjør slik?? Han høres veldig "ustabil" ut og jeg vil si basert på det du skriver at han er uegnet som far.

Anonymous poster hash: 76d6c...466

[HelloK]

Takk for svar!

Ja det kunne vært noe å hatt sterkt redusert samvær, kun timer.

Samtidig opplever jeg at han ikke er til å stole på, og har en klump i magen hver gang han har gutten. Han nekter for å røyke hasj mens sønnen vår er der, men det kan jeg egentlig ikke tro på. Vet jo at han har røykt hasj mens han har hatt han i ferier.

TS

[Kontormus]

Takk for svar!

Ja det kunne vært noe å hatt sterkt redusert samvær, kun timer.

Samtidig opplever jeg at han ikke er til å stole på, og har en klump i magen hver gang han har gutten. Han nekter for å røyke hasj mens sønnen vår er der, men det kan jeg egentlig ikke tro på. Vet jo at han har røykt hasj mens han har hatt han i ferier.

TS

Følg magefølelsen, og ikke send sønnen på overnattingsbesøk så lenge du føler deg utrygg på at far ikke er i stand til å ta nok ansvar.

[AnonymBruker]

Hvis du lar han få samvær f.eks 3 timer x2 pr uke etter barnehage + annenhver lørdag ifra 12-18 burde det være begrenset på hva slags tull barnefar finner på de timene der skulle man tro.?

Da vet du jo også at på kveldene/nettene er sønnen din trygg.

Anonymous poster hash: 1f5bf...168

[AnonymBruker]

Er han der i 5 dager er jeg sikker på at bf er pisse skeiv iverfall en av disse dagene sønnen din er der.. IKKE GREIT.. hvis han ikke er villig til å gi opp hasj for sønnen sin, så får det være hans problem, det er helt klart en prioriteringssak. Hold sønnen din hjemme, så får han heller besøke dere av og til om han ønsker.

Anonymous poster hash: a755f...ed3

[AnonymBruker]

Hvis du lar han få samvær f.eks 3 timer x2 pr uke etter barnehage + annenhver lørdag ifra 12-18 burde det være begrenset på hva slags tull barnefar finner på de timene der skulle man tro.?

Da vet du jo også at på kveldene/nettene er sønnen din trygg.

Anonymous poster hash: 1f5bf...168

Det burde ikke være sånn at du tror sønnen din er trygg hos faren sin, du skal VITE at sønnen din er trygg hos faren sin.. Du skal ikke eie beskymringer, og du skal vite at han er i de beste hender. Og tydelig er ikke det tilfelle.

Anonymous poster hash: a755f...ed3

[Saraby]

Ikke la han få samvær før du er helt sikker på at han kutter ut rusen, i det minste kutter ut når han har sønnen. Faren min ruset seg og også noen ganger ds jeg var der. Dette var kjempeekkelt å jeg turte ikke si noe til mamma. Jeg gikk ut av huset å gråt alene.når jeg fikk pengee av pappa til å gå i kiosken å kjøpe lørdagsgodt så gråt jeg hele veien frem og tilbake. Dette var vondt, men hadde ikke samvittighet til å si noe til noen eller vise at jeg var lei meg fordi jeg var redd for at pappa skulle bli lei seg.

[ViljaH]

Jeg hadde ikke latt en slik barnefar fått ha sønnen min i 5 dager annenhver uke, og episodene du beskriver bare bekrefter det. Dagsamvær innimellom er en bedre løsning tror jeg også, og faren må samkjøre seg med deg for hva som er normal barneomsorg. Han kan ikke gjøre hva som helst fordi barnet er hans og han bestemmer. Han burde heller behandle barnet spesielt godt fordi det er hans.

Hva med sønnen din, er samvær noe han etterspør og gleder seg til? Hvordan snakker han om tiden med faren?