Hadde jeg med en psykopat å gjøre? Jeg stakk, men redd.. HJELP!

[AnonymBruker]

Har lagt inn innlegg tidligere på kvinneguiden om denne fyren som jeg har "datet" over en lengre periode. Han er kompisen til en kompis av meg, og vi har flørtet over en lengre periode. Lang historie kort, så bor vi ikke i samme by men vi har snakket mye med hverandre via telefon, snap, face osv. Jeg har holdt meg unna han før min "personlige krise" startet, fordi jeg har hørt mye, og sett mange sider av denne mannen som gjorde meg usikker på forhånd. Etter en stund tok han kontakt og jeg besøkte han der han bor. Jeg var usikker på han fordi han mangler samvittighet/empati for andre, men jeg ga han en sjanse fordi jeg velger å tro det beste om alle menneske, samt at mennesker kan forandre seg. (PS) velger å være anonym og ikke nevne sted, alder, eller annet fordi han er på slike sider ofte!

Grunnen til at jeg vet at han mangler empati for andre er at han har vært utro mot exen sin over 20 ganger, og han skryter om dette til kompisene sine, og dette blir han faktisk sett opp til. Han har i tillegg til dette innrømmet for meg at "før så levde han av å lure damer, bruke dem kun for sex, og kun for oppmerksomhet noe som resulterte i at han ble mislikt av mange jenter. Han kan faktisk gjøre mye som andre ikke kan fordi han er heldig med utseendet, er smart og kommer fra en velfungerende familie, og dette lokker han mange jenter med, inkluderte meg. Uansett, vi har hatt sex men etter dette angret jeg å tok ikke noe kontakt da jeg dro tilbake til hjembyen min. Han tok da desperat kontakt i ettertid å fortalte meg hvor mye han likte meg, og om hvor mye han ønsket seg meg som "framtidig mor til hans barn" fordi jeg hadde et pent ansikt utad og fordi jeg hadde en fin utdannings-bakgrunn. Han fortalte at han var ferdig med tiden som "usympatisk drittsekk" og at jeg var den rette så han ville vise meg at det var meg han ville ha.

Jeg, som alle kvinner blir smigret av det så jeg etter mye om og men inviterte han hjem til meg, og vi satte en dato for når han skulle komme. Jeg gleder meg som et barn, da jeg vasket leilighet og pyntet til han skulle komme bare 4 dager etterpå. Han ringte meg helgen før han skulle komme, og når han ringte kalte han meg feil "navn" på slutten før han la på røret mens han lo av det. Jeg satt selvfølgelig igjen med en knyttneve i magen og følte et ubehag.

Jeg tenkte ikke mer på det, og tok ikke kontakt i frykt for å virke for desperat før han skulle komme, så jeg la løpet opp til han. Plutselig ble det helt stille fra han, og jeg hørte ingenting, da jeg heller ikke sendte melding. Han kom aldri denne dagen, og jeg ble veldig lei meg. Igjen tenkte jeg at det var meg det var noe galt med. Og i frykt for å bli avvist IGJEN, så lot jeg det bare gå. Jeg slettet han fra alt, og kom meg videre i kjærlighetslivet uten han. Bare 1 måned etterpå etter ingen kontakt begynner han plutselig å sende meg snaps av hans "nye tilværelse" som perfekt og god mann. Han sender bilder av familien sin, samt hans fantastiske nye liv som rusfri osv, og plutselig kom han snikende tilbake i livet mitt og det tikket inn meldinger om hvor mye han ville se meg osv. Jeg var beinhard og svarte ikke helt til jeg lot meg bli revet med og snakket med han på face. Plutselig ringte han og jeg ble "glad" og han inviterte meg til han, og han lovet meg at han ikke skulle behandle meg som alle andre damene han har kastet i søpla. Han åpnet seg helt og forklarte med en sårbar stemme om at han hadde sosial angst, og at han trengte hjelp. Han snakker bare om seg selv når han ringer meg, og jeg kommer aldri til. Han bestemmer hva vi skal snakka om, og han bestemmer når vi skal avslutte samtalen. Skal også meddele at jeg er en meget sterk kvinne, som kanskje sees på som "dominant" av andre, så dette å bli totalt overkjørt er noe nytt for meg. Uansett, jeg ble IGJEN revet med og sa jeg ville besøke han fordi han endelig hadde åpnet seg og bevist meg at han var noe å satse på osv.

Dagen etterpå våkner jeg og stråler av lykke, endelig tenker jeg. Endelig ordnet det seg mellom oss, og den sosiale angsten han forklarte fikk alt til å falle på plass. Jeg sendte melding til han og forklarte at jeg virkelig støttet han, og at han kunne ringe meg når som helst fordi jeg selv har slitt med angst. Jeg fikk ikke noe svar, så jeg sendte en snap dagen etter til han men fikk ikke noe svar.... Jeg som skulle besøke han, var plutselig luft igjen. Så jeg helt nedbrutt og sliten møter ei venninne som går psykologi, og hun tar og oppfordrer meg til å blokkere han på face, snap, insta, tlf osv. Etter mye gråt, fornektelse, og bitterhet ser jeg alt klarere. Jeg var aldri noen han ville besøke, jeg var aldri noe han ville satse på. Alt han ville ha var bekreftelse på seg selv, slik at han kunne fortsette jakten på å gjøre det samme mot andre damer. Han har flere ganger fått kvinner så interessert at de har kjørt land å strand for å møte han, men når de kommer på besøk så bruker han de som sjåfør, matlager, vasker huset deres og "låner" penger av de. Han håner de ut foran kompisgjengen mens han er der, og han lever lenge på dette fordi han rett og slett får bekreftelse i ettertid. Jeg er bare 1 av 100, og damer jeg har møtt i ettertid har vært så sint på de at de har oppsøkt psykolog. De har vært så langt nede at de har truet han, slettet han fra livet, samt kommet gråtende bort til venner av han og fortalt hvor mye de elsker han, men at han ikke tar noe kontakt tilbake.

Han har brutt meg ned mange ganger, og han framviser seg som den beste hele tiden. Uansett hva vi prater om så ligger det en konkurranse om hvem som er best hele tiden fra hans side. Han er sykepleier, og jeg medisinstudent men han vet uansett bedre en meg... Han har fortalt om når vi hadde sex, og hvordan vi hadde sex foran kompiser som lo i bakgrunnen, og han har prøvd lenge å ødelegge selvtilliten min som jeg har jobbet hardt for å få. Han sier alt det riktige når det passer han, men ingen handling. Han har nye damer han legger til på sosiale medier hele tiden, og han sier han bare har sex med deilige blondiner. Han ser på seg selv som en gud, og han snakker ofte ned andre mennesker rundt seg. Han er veldig flink til å få meg til å virkelig tro på han, da jeg til vanlig er alt annet et naiv. Jeg har ikke spilt noe spill, men har vært ærlig og oppriktig fra dag en, men han har rett og slett kjørt over meg. Han snakker veldig stygt om damer han har "drevet" på med, og alt er andres feil, og ikke hans. Han er flink til å late som han bryr seg, da jeg forteller han veldig personlige ting som han neste dag ikke husker, eller ikke har hørt... Han snakke i kjente sitat, skriver veldig selvhøytidelig, og liker å snakke seg selv opp, og ser opp til mennesker med tydelige trekk av mangel på empati. Han har tydelige trekk på faresignal som jeg ikke kan forklare!

Dette ble et veldig langt innlegg. Jeg har nå fått hjelp til å slette han, men sliter med dårlig samvittighet. Jeg vil ikke såre han, og vil bare at han ikke skal plage meg mer, samt "lure meg mer". Jeg er meget konfliktsky og har nok med meg selv for øyeblikket, så synes at det å blokkere han fra min verden kanskje var noe drastisk, men faktisk så har jeg det mye bedre. Jeg har aldri blitt så "mindfucked" noen gang i livet, og jeg kjenner på tanker og følelser jeg ikke har kjent noen gang. Jeg vet ikke hva som er problemet med denne fyren, men mistenker at han er psykopat, noe som absolutt flere er meget enige i.

Har noen lignende erfaringer. Kan noen hjelpe meg å se dette fra deres syn? Er han syk, eller overdriver jeg? Jeg trenger hjelp! Vil ikke såre han, men vet faen ikke hva som foregår. Ja, jeg forstår alle dere som kanskje mener at jeg er naiv, dum som ikke ser at fyren er "gal", men dere forstår ikke dette før dere er opp i det selv.

Takk!

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

[Gjest Inferno]

Han høres ut som et pretensiøst rasshøl.

Det betyr imidlertid ikke at han er syk på noen måte, langt mindre en psykopat. Vær snill og ikke sleng om deg med slike uttrykk. Man må ikke ha en diagnose for å være en drittsekk. At flere er enige trenger heller ikke være noen bekreftelse. Altfor mange kvinner er kjappe til avtrekkeren når typen finner seg en ny en, går lei, er utro eller hva det måtte være.

Han er destruktiv for deg og det er nok til at du burde komme deg til helvete unna ham. Om du sliter med tanker og følelser i ettertid, oppsøk en psykolog. Hva som eventuelt er galt med ham er ikke ditt problem og ei heller noe du bør spekulere i.

[AnonymBruker]

Han høres ut som et pretensiøst rasshøl.

Det betyr imidlertid ikke at han er syk på noen måte, langt mindre en psykopat. Vær snill og ikke sleng om deg med slike uttrykk. Man må ikke ha en diagnose for å være en drittsekk. At flere er enige trenger heller ikke være noen bekreftelse. Altfor mange kvinner er kjappe til avtrekkeren når typen finner seg en ny en, går lei, er utro eller hva det måtte være.

Han er destruktiv for deg og det er nok til at du burde komme deg til helvete unna ham. Om du sliter med tanker og følelser i ettertid, oppsøk en psykolog. Hva som eventuelt er galt med ham er ikke ditt problem og ei heller noe du bør spekulere i.

Ja, det er jeg enig i. Jeg er veldig forsiktig i å kalle mennesker det ene og det andre, da jeg rett og slett ikke har noen faglig bakgrunn til å vite dette. Jeg tror, og håper at han ikke er det, men skal ærlig innrømme at denne mannen har fått meg til å forandre tankemønster og respekten for meg selv. Han er tydelig en drittsekk, noe jeg viste fra før av, men reagerer på måten han snakker på, skriver på, behandler meg på, og reagerer på. Noe stemmer ikke, og det er nok et signal som er langt mer omfattende en ordet "drittsekk". Jeg har levd mye og møtt mange drittsekker, men de har til syvende og sist samvittighet og lar meg heller være i fred. Tusen takk for svar. Det hjelper mye med innsyn fra andres perspektiv:) TAKK

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

[AnonymBruker]

Jeg legger meg nå, men kommer til å sette pris på flere synspunktet og svar i morgen. Trenger rett og slett hjelp nå. Har bunn selvtillit angående menn og faktisk meg selv nå. Er redd, usikker, og lettere sint, men kan ikke forklare hva som gjør meg sint med han, er bare noe med måten han gjør og sier alt på som overhode ikke henger sammen med handling. Jeg er sliten, og føler jeg også har skuffet meg selv. Da både familie og venner ikke kjenner meg igjen som person lengre, fordi jeg så sjeldent smiler' noe jeg gjorde oftere før. Ja, kanskje jeg overdriver men jeg føler meg rett og slett ikke bra, og det er kun pga dette. Dette er ikke meg, jeg har virkelig ikke kontroll over meg selv når det gjelder han.

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

[AnonymBruker]

Har lagt inn innlegg tidligere på kvinneguiden om denne fyren som jeg har "datet" over en lengre periode. Han er kompisen til en kompis av meg, og vi har flørtet over en lengre periode. Lang historie kort, så bor vi ikke i samme by men vi har snakket mye med hverandre via telefon, snap, face osv. Jeg har holdt meg unna han før min "personlige krise" startet, fordi jeg har hørt mye, og sett mange sider av denne mannen som gjorde meg usikker på forhånd. Etter en stund tok han kontakt og jeg besøkte han der han bor. Jeg var usikker på han fordi han mangler samvittighet/empati for andre, men jeg ga han en sjanse fordi jeg velger å tro det beste om alle menneske, samt at mennesker kan forandre seg. (PS) velger å være anonym og ikke nevne sted, alder, eller annet fordi han er på slike sider ofte!

Grunnen til at jeg vet at han mangler empati for andre er at han har vært utro mot exen sin over 20 ganger, og han skryter om dette til kompisene sine, og dette blir han faktisk sett opp til. Han har i tillegg til dette innrømmet for meg at "før så levde han av å lure damer, bruke dem kun for sex, og kun for oppmerksomhet noe som resulterte i at han ble mislikt av mange jenter. Han kan faktisk gjøre mye som andre ikke kan fordi han er heldig med utseendet, er smart og kommer fra en velfungerende familie, og dette lokker han mange jenter med, inkluderte meg. Uansett, vi har hatt sex men etter dette angret jeg å tok ikke noe kontakt da jeg dro tilbake til hjembyen min. Han tok da desperat kontakt i ettertid å fortalte meg hvor mye han likte meg, og om hvor mye han ønsket seg meg som "framtidig mor til hans barn" fordi jeg hadde et pent ansikt utad og fordi jeg hadde en fin utdannings-bakgrunn. Han fortalte at han var ferdig med tiden som "usympatisk drittsekk" og at jeg var den rette så han ville vise meg at det var meg han ville ha.

Jeg, som alle kvinner blir smigret av det så jeg etter mye om og men inviterte han hjem til meg, og vi satte en dato for når han skulle komme. Jeg gleder meg som et barn, da jeg vasket leilighet og pyntet til han skulle komme bare 4 dager etterpå. Han ringte meg helgen før han skulle komme, og når han ringte kalte han meg feil "navn" på slutten før han la på røret mens han lo av det. Jeg satt selvfølgelig igjen med en knyttneve i magen og følte et ubehag.

Jeg tenkte ikke mer på det, og tok ikke kontakt i frykt for å virke for desperat før han skulle komme, så jeg la løpet opp til han. Plutselig ble det helt stille fra han, og jeg hørte ingenting, da jeg heller ikke sendte melding. Han kom aldri denne dagen, og jeg ble veldig lei meg. Igjen tenkte jeg at det var meg det var noe galt med. Og i frykt for å bli avvist IGJEN, så lot jeg det bare gå. Jeg slettet han fra alt, og kom meg videre i kjærlighetslivet uten han. Bare 1 måned etterpå etter ingen kontakt begynner han plutselig å sende meg snaps av hans "nye tilværelse" som perfekt og god mann. Han sender bilder av familien sin, samt hans fantastiske nye liv som rusfri osv, og plutselig kom han snikende tilbake i livet mitt og det tikket inn meldinger om hvor mye han ville se meg osv. Jeg var beinhard og svarte ikke helt til jeg lot meg bli revet med og snakket med han på face. Plutselig ringte han og jeg ble "glad" og han inviterte meg til han, og han lovet meg at han ikke skulle behandle meg som alle andre damene han har kastet i søpla. Han åpnet seg helt og forklarte med en sårbar stemme om at han hadde sosial angst, og at han trengte hjelp. Han snakker bare om seg selv når han ringer meg, og jeg kommer aldri til. Han bestemmer hva vi skal snakka om, og han bestemmer når vi skal avslutte samtalen. Skal også meddele at jeg er en meget sterk kvinne, som kanskje sees på som "dominant" av andre, så dette å bli totalt overkjørt er noe nytt for meg. Uansett, jeg ble IGJEN revet med og sa jeg ville besøke han fordi han endelig hadde åpnet seg og bevist meg at han var noe å satse på osv.

Dagen etterpå våkner jeg og stråler av lykke, endelig tenker jeg. Endelig ordnet det seg mellom oss, og den sosiale angsten han forklarte fikk alt til å falle på plass. Jeg sendte melding til han og forklarte at jeg virkelig støttet han, og at han kunne ringe meg når som helst fordi jeg selv har slitt med angst. Jeg fikk ikke noe svar, så jeg sendte en snap dagen etter til han men fikk ikke noe svar.... Jeg som skulle besøke han, var plutselig luft igjen. Så jeg helt nedbrutt og sliten møter ei venninne som går psykologi, og hun tar og oppfordrer meg til å blokkere han på face, snap, insta, tlf osv. Etter mye gråt, fornektelse, og bitterhet ser jeg alt klarere. Jeg var aldri noen han ville besøke, jeg var aldri noe han ville satse på. Alt han ville ha var bekreftelse på seg selv, slik at han kunne fortsette jakten på å gjøre det samme mot andre damer. Han har flere ganger fått kvinner så interessert at de har kjørt land å strand for å møte han, men når de kommer på besøk så bruker han de som sjåfør, matlager, vasker huset deres og "låner" penger av de. Han håner de ut foran kompisgjengen mens han er der, og han lever lenge på dette fordi han rett og slett får bekreftelse i ettertid. Jeg er bare 1 av 100, og damer jeg har møtt i ettertid har vært så sint på de at de har oppsøkt psykolog. De har vært så langt nede at de har truet han, slettet han fra livet, samt kommet gråtende bort til venner av han og fortalt hvor mye de elsker han, men at han ikke tar noe kontakt tilbake.

Han har brutt meg ned mange ganger, og han framviser seg som den beste hele tiden. Uansett hva vi prater om så ligger det en konkurranse om hvem som er best hele tiden fra hans side. Han er sykepleier, og jeg medisinstudent men han vet uansett bedre en meg... Han har fortalt om når vi hadde sex, og hvordan vi hadde sex foran kompiser som lo i bakgrunnen, og han har prøvd lenge å ødelegge selvtilliten min som jeg har jobbet hardt for å få. Han sier alt det riktige når det passer han, men ingen handling. Han har nye damer han legger til på sosiale medier hele tiden, og han sier han bare har sex med deilige blondiner. Han ser på seg selv som en gud, og han snakker ofte ned andre mennesker rundt seg. Han er veldig flink til å få meg til å virkelig tro på han, da jeg til vanlig er alt annet et naiv. Jeg har ikke spilt noe spill, men har vært ærlig og oppriktig fra dag en, men han har rett og slett kjørt over meg. Han snakker veldig stygt om damer han har "drevet" på med, og alt er andres feil, og ikke hans. Han er flink til å late som han bryr seg, da jeg forteller han veldig personlige ting som han neste dag ikke husker, eller ikke har hørt... Han snakke i kjente sitat, skriver veldig selvhøytidelig, og liker å snakke seg selv opp, og ser opp til mennesker med tydelige trekk av mangel på empati. Han har tydelige trekk på faresignal som jeg ikke kan forklare!

Dette ble et veldig langt innlegg. Jeg har nå fått hjelp til å slette han, men sliter med dårlig samvittighet. Jeg vil ikke såre han, og vil bare at han ikke skal plage meg mer, samt "lure meg mer". Jeg er meget konfliktsky og har nok med meg selv for øyeblikket, så synes at det å blokkere han fra min verden kanskje var noe drastisk, men faktisk så har jeg det mye bedre. Jeg har aldri blitt så "mindfucked" noen gang i livet, og jeg kjenner på tanker og følelser jeg ikke har kjent noen gang. Jeg vet ikke hva som er problemet med denne fyren, men mistenker at han er psykopat, noe som absolutt flere er meget enige i.

Har noen lignende erfaringer. Kan noen hjelpe meg å se dette fra deres syn? Er han syk, eller overdriver jeg? Jeg trenger hjelp! Vil ikke såre han, men vet faen ikke hva som foregår. Ja, jeg forstår alle dere som kanskje mener at jeg er naiv, dum som ikke ser at fyren er "gal", men dere forstår ikke dette før dere er opp i det selv.

Takk!

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

Jepp. Jeg har en lavere grad innen psykologi og erfaring med en psykopat. DETTE ER EN KLASSISK PSYKOPAT.

Denne sa meg det aller først: "...kalte han meg feil "navn" på slutten før han la på røret mens han lo"

En psykopat vokser bare av å andres smerte og å kunne kontrollere andres glede/ smerte med manipulasjon. OG lyver troverdig så det renner. Denne mannen har aldri hatt sosial angst. En psykopat mangler fryktfølelse.

Anonymous poster hash: b05ff...14f

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg har en lavere grad innen psykologi og erfaring med en psykopat. DETTE ER EN KLASSISK PSYKOPAT.

Denne sa meg det aller først: "...kalte han meg feil "navn" på slutten før han la på røret mens han lo"

En psykopat vokser bare av å andres smerte og å kunne kontrollere andres glede/ smerte med manipulasjon. OG lyver troverdig så det renner. Denne mannen har aldri hatt sosial angst. En psykopat mangler fryktfølelse.

Anonymous poster hash: b05ff...14f

Huff, er det virkelig så ille tror du? Jeg vil ikke innerst inni meg at han skal være slik, men magefølelsen min og kroppen min forteller meg noe annet.. Så ja, jeg frykter også det samme som deg. Glemte faktisk å meddele at han allerede i starten på fest viste klare faresignal på vold. Han ble plutselig sint på meg, og slo meg/klasket meg flere ganger mens jeg satt ved han. Han slo meg mens jeg satt ved han i en sofa, men kom bare bort i armene mine. Han var beruset av alkohol da, veldig beruset men føler ikke at det kan bortforklare handlingen hans fordi. Jeg ble redd, men snakket med han om det og det ordnet seg. Han har også fått mye juling av andre venner, fordi de rett og slett blir lei av hans oppførsel, noe jeg ikke synes han fortjener men samtidig så forstår jeg de.

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg har en lavere grad innen psykologi og erfaring med en psykopat. DETTE ER EN KLASSISK PSYKOPAT.

Rettelse: En psykopat med klasse.

Anonymous poster hash: 6aaa4...667

[Chouchou]

Hjelpes Hold deg unna denne personen. Bare disse minuttene det tok meg å lese om han, gjorde meg nedtrykt. Tenk å fysisk være med han? Huff... vær så snill jente, unn deg selv noe bedre enn dette.

[AnonymBruker]

Huff, er det virkelig så ille tror du? Jeg vil ikke innerst inni meg at han skal være slik, men magefølelsen min og kroppen min forteller meg noe annet.. Så ja, jeg frykter også det samme som deg. Glemte faktisk å meddele at han allerede i starten på fest viste klare faresignal på vold. Han ble plutselig sint på meg, og slo meg/klasket meg flere ganger mens jeg satt ved han. Han slo meg mens jeg satt ved han i en sofa, men kom bare bort i armene mine. Han var beruset av alkohol da, veldig beruset men føler ikke at det kan bortforklare handlingen hans fordi. Jeg ble redd, men snakket med han om det og det ordnet seg. Han har også fått mye juling av andre venner, fordi de rett og slett blir lei av hans oppførsel, noe jeg ikke synes han fortjener men samtidig så forstår jeg de.

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

Ja, dette er nok faktisk enda verre enn du tror til og med, tenker jeg. Kom deg unna snarest!

En psykopat bryter deg ned fullstendig.

Anonymous poster hash: b05ff...14f

[AnonymBruker]

Rettelse: En psykopat med klasse.

Anonymous poster hash: 6aaa4...667

Rettelse? Du kan ikke rette på mitt innlegg. Nei, ingen psykopat med klasse dette her, men en klassisk psykopat.

Anonymous poster hash: b05ff...14f

[AnonymBruker]

Hjelpes Hold deg unna denne personen. Bare disse minuttene det tok meg å lese om han, gjorde meg nedtrykt. Tenk å fysisk være med han? Huff... vær så snill jente, unn deg selv noe bedre enn dette.

Hjelpes Hold deg unna denne personen. Bare disse minuttene det tok meg å lese om han, gjorde meg nedtrykt. Tenk å fysisk være med han? Huff... vær så snill jente, unn deg selv noe bedre enn dette.

Ja, jeg skal prøve å holde meg unna han. Men opp i alt dette har jeg skyldfølelse. Hva faen?

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

[Chouchou]

Ja, jeg skal prøve å holde meg unna han. Men opp i alt dette har jeg skyldfølelse. Hva faen?

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

Hva har du skyldfølelse for? Det kan jeg ikke skjønne

[AnonymBruker]

Hva har du skyldfølelse for? Det kan jeg ikke skjønne

Fordi han har på en måte forklart at alt han gjør skyldes sosial angst, noe jeg også reagerer på fordi han er slettes ikke redd for å være åpen, utadvendt, og flink til å prate for seg i større sammenhenger. Men hva om han har sosial angst da?, og at han bare sliter med menneskelige relasjoner og jeg nå har slettet han fra alt, samt blokkert han. Ja, jeg har nylig mistet en venn innen selvmord, og har mye svarte tanker om at jeg kan være med å få folk til å ta dumme valg.

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

[Chouchou]

Fordi han har på en måte forklart at alt han gjør skyldes sosial angst, noe jeg også reagerer på fordi han er slettes ikke redd for å være åpen, utadvendt, og flink til å prate for seg i større sammenhenger. Men hva om han har sosial angst da?, og at han bare sliter med menneskelige relasjoner og jeg nå har slettet han fra alt, samt blokkert han. Ja, jeg har nylig mistet en venn innen selvmord, og har mye svarte tanker om at jeg kan være med å få folk til å ta dumme valg.

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

Mange mennesker sliter med sosial angst og håndterer det på en helt annen måte. Ikke bry deg om han har sosial angst eller ikke når han har et slikt levemønster. Han kommer ikke til å oppsøke hjelp før det virkelig går ut over han selv, ikke mens det går ut over andre.

[AnonymBruker]

Mange mennesker sliter med sosial angst og håndterer det på en helt annen måte. Ikke bry deg om han har sosial angst eller ikke når han har et slikt levemønster. Han kommer ikke til å oppsøke hjelp før det virkelig går ut over han selv, ikke mens det går ut over andre.

Jeg vil ingen vondt, men ja. Jeg bør virkelig la han gå, og heller fokusere på meg selv, samt bygge meg opp igjen. Og det kommer til å ta tid! Jeg skal nok prøve å kvitte meg med den rare "samvittigheten" jeg føler på, og heller tenke at han gjør meg til en dårlig person, og dårlige personer vil jeg ikke ha i livet mitt. Sosial angst kan han faktisk ha selv om han er alt annet i "offentligheten", men det er sant at det ikke kan forklare en slik forferdelig oppførsel. Trist at noen mennesker koser seg mens andre er langt nede, om han gjør det da?!?!

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

[AnonymBruker]

Fordi han har på en måte forklart at alt han gjør skyldes sosial angst, noe jeg også reagerer på fordi han er slettes ikke redd for å være åpen, utadvendt, og flink til å prate for seg i større sammenhenger. Men hva om han har sosial angst da?, og at han bare sliter med menneskelige relasjoner og jeg nå har slettet han fra alt, samt blokkert han. Ja, jeg har nylig mistet en venn innen selvmord, og har mye svarte tanker om at jeg kan være med å få folk til å ta dumme valg.

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

Det ER en slik følelse man får av en psykopat. Han får deg til å føle at det er din skyld. Vær sterk og les bøker om dette.

Anonymous poster hash: b05ff...14f

[Chouchou]

Jeg vil ingen vondt, men ja. Jeg bør virkelig la han gå, og heller fokusere på meg selv, samt bygge meg opp igjen. Og det kommer til å ta tid! Jeg skal nok prøve å kvitte meg med den rare "samvittigheten" jeg føler på, og heller tenke at han gjør meg til en dårlig person, og dårlige personer vil jeg ikke ha i livet mitt. Sosial angst kan han faktisk ha selv om han er alt annet i "offentligheten", men det er sant at det ikke kan forklare en slik forferdelig oppførsel. Trist at noen mennesker koser seg mens andre er langt nede, om han gjør det da?!?!

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

Forsøk å ikke engasjere deg så dypt i hva han føler, slik du gjør nå. Er skremmende å se at du lever deg såpass inn i hans situasjon, når han har oppført seg som han har gjort. Tenk så lite som mulig på:

-Hans motiver

-Hans problemer innerst inne

-Hvorfor han gjør som han gjør

-Har han sosial angst eller ikke, og kan det og det forklares

Disse tingene hekter seg fast i mennesker som gjerne er snille og forståelsesfulle. Vips står du å normaliserer og unnskylder oppførsel som er psykopatisk og galskap. Ha forståelse, men en sunn forståelse for andre mennesker. Vær realistisk på at noen mennesker er skadelige relasjoner å ha.

[Snowblind]

Han høres IKKE normal ut. Det beste du kan gjøre er å ignorere han totalt, og du skal ihvertfall ikke ha dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Klart du skal såre han med å ikke stille opp for han! Han tråkker på deg med vilje, piner deg med vilje, liker å lure deg, liker å vinne over deg, da skal du være veldig kald. Det er helt klassisk at de vingler mellom at noe feiler dem og sjukt kynisk oppførsel. Han leker bare med deg, og du var en utfordring, bl.a. kanskje fordi du er medisinstudent og han sykepleier. Så da testet han grensene, og han "vant" spillet sitt - som han alltid gjør. Er ikke noe du kan gjøre med det. Du gjemmer deg litt bak "som alle andre kvinner.." i innlegget ditt for å forklare naive/medavhengige handlinger, og det tror jeg du må slutte med om du skal komme noen vei.

Du sier du er konfliktsky, samtidig som du er en sterk dame... ? Hm. Da får dette være din lærepenge om å være mindre konfliktsky. Alle voksne mennesker må kunne sette tydelige grenser, og kan de det ikke må de lære seg det. Det blir litt for mye offer/psykopat-tenkning. Uansett hvem som ikke behandler deg bra, om de er psykopat eller ikke psykopat, så skal du ikke finne deg i det. Du skal ikke få de til å "love å behandle deg bedre enn de andre damene" (hører du hvor skrudd det høres ut? Vet ikke om du fikk han til å love det eller om han sa det frivillig for å oppnå noe, men uansett... skrudd.)

Ja, dette kommer fra en som har vært utsatt for en voldelig drittsekk som aldri ga seg. Tro meg, du kommer ingen vei med å finne på unnskyldninger for han eller prøve å være sånn snill pike som er så snill og ikke vil såre noen. Kanskje vil det føles godt å føle seg som en snill pike og et overmenneske som vil være rettferdig og forståelsesfull, folk vil kanskje gi deg oppmerksomhet og så kan du snakke om han og være hekta på han enda litt lenger, men til syvende og sist har du faktisk ansvar for deg selv, og du MÅ kutte han ut. Hvor mye plass skal du gidde å la en umoden, bortskjemt drittsekk oppta i hodet ditt? Hvor lenge? Bestem deg nå. Bli sint, utvikle de sidene av deg som tydeligvis er underutviklet. (Det er ikke frekt ment, men noe vi alle har - og slike situasjoner kan være en veldig fin mulighet til å bli bevisst på dem og gjøre noe med dem, så det ikke skjer igjen.)

Og nei, ikke begynn å fiks han eller grav i hodet hans, ikke prøv å vis at du er så mye bedre enn alle de andre damene. Han kommer alltid spille etter andre regler enn deg, og ta innersvingen på deg når du minst venter det. Det handler om hans personlighetstruktur, og endres ikke. Han har det fint med seg selv så lenge han får vinne og overvinne de han vil, og det kommer alltid stå en haug med damer der som vil trøste han og prøve å fikse han. Vil du være en av dem?

Han behandler deg ikke bra, da driter du i om du sårer han, og du driter i hva som feiler han. Les Hekta-boken, og drit i flink pike-tankegangen. Du er ikke 4 år lenger, du er voksen og har ansvar for at du selv har et bra liv. Tenk så mange pasienter du kan inspirere til å komme ut av lignende situasjoner, når du har bevist for deg selv at det går an.

Anonymous poster hash: 17bcf...303

[AnonymBruker]

Ja, jeg har nylig mistet en venn innen selvmord, og har mye svarte tanker om at jeg kan være med å få folk til å ta dumme valg.

Anonymous poster hash: 2bbe5...979

Da overvurderer du for det første din påvirkningskraft på han, for det andre retter du din bekymring mot feil person.

Han er FOR sterk, det er sannsynligvis problemet hans. Han har aldri møtt nødvendig motstand da han trengte det. Han kommer aldri ta livet av seg, han kommer kanskje bare til å true veldig mye med det i noen forhold, og veksle litt mellom å true med å drepe den andre heller, mens han ler en syk latter og så plutselig furter litt fordi han har det så fælt med seg selv, før han så går lei og heller vil gå ut en tur.

Faktum er at det som regel er de som er sammen med slike som tar selvmord. Det er ikke han du skal være redd for, for han klarer seg tydeligvis veldig fint. Ha heller medfølelse med de som er snille med andre, men blir plaget av sånne destruktive snyltedyr som han. Han er voksen og han vet han er en drittsekk, likevel gjør han ingenting for å få hjelp til å endre seg - fordi han dypest sett ikke vil. Selv etter alle damer han har lurt. Det er han som skal være redd sin påvirkningskraft på folk, ikke du.

Anonymous poster hash: 17bcf...303