Hvor lenge må man være i lag før man er i ett seriøst forhold?

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hvor lenge man må være i ett forhold for å bli sett på som en seriøs deal av andre? Her inne er det ofte mennesker som ikke har vært i lag med partneren sin mere enn små 6-9 måneder før store, store kriser oppstår. Jeg kjenner med meg selv at jeg ikke tar krisen deres seriøst siden de har vært i lag en veldig kort stund. I mine øyne er det da ett forhold som det ikke er verdt å kjempe for når det skjer slike ting så tidlig, det er ett ganske godt hint om at forholdet ikke funker da. Jeg har hatt flørter som har pågått lenger enn det liksom....

For meg er den magiske grensen 2 år før jeg ser på mine egne (og andres) forhold som seriøse. Det er da den verste forelskelserusen har lagt seg og man avgjør om man funker sammen i dagliglivet og omfeilene til parteren din er overkommelige eller ikke til å bygge ett samliv med.

Hvor er deres "magiske grense" på ett seriøst forhold?

Anonymous poster hash: a0c2e...95e

[Gjest Absolutt]

Det er vel helt individuelt og varierer fullstendig fra par til par. Hva jeg skulle synes om seriøsitet i andres forhold er vel revnende likegyldig og irrelevant. Det har jeg ingen mening om.

Synes folk bør holde seg for gode til å mene noe særlig om hvordan andre lever livene sine, særlig å dømme de i tillegg.

[AnonymBruker]

Deres alder plusset sammen delt på 12, svaret tilsvarer hvor mange måneder som må gå før dere kan være sikre.

Anonymous poster hash: 51c85...ff4

[Fråde]

Jeg synes ett år er et godt sted å legge lista.

[AnonymBruker]

Det går ikke nødvendigvis på tid, men på hvordan man har det og passer sammen, og hva man ønsker. Jeg vet ikke helt når jeg anså det som seriøst med kjæresten. Men jeg gidder jo ikke kaste bort tiden på et forhold jeg ikke ser en fremtid med. Hvis jeg ikke vil se på det som seriøst, kan jeg likesågodt bare være singel. Har hatt altfor mange forhold der jeg har gitt fyrer en sjanse, for å se hvordan det går, ha det gøy etc. Nå har jeg blitt eldre og jeg har lært. Jeg vil kun være i et forhold med en jeg ser en fremtid med. Følgelig tar jeg det seriøst. Og det må gå begge veier, ellers er det jo ingen reell fremtid.

Og vi kranglet masse i starten. Ohoi. De siste 4 mnd har det vært veldig rolig. Vi fikk kranglet litt fra oss, snakket ut, kartlagt litt og ble bedre kjent med hverandre. Dessuten, et forhold som aldri har en krangel vet jeg ikke om hadde vært noe for meg..da tenker jeg at det heller ikke er lidenskap. Men jeg vet jo ikke hva du legger i krise da

Anonymous poster hash: fab15...6f0

[AnonymBruker]

Det går ikke nødvendigvis på tid, men på hvordan man har det og passer sammen, og hva man ønsker. Jeg vet ikke helt når jeg anså det som seriøst med kjæresten. Men jeg gidder jo ikke kaste bort tiden på et forhold jeg ikke ser en fremtid med. Hvis jeg ikke vil se på det som seriøst, kan jeg likesågodt bare være singel. Har hatt altfor mange forhold der jeg har gitt fyrer en sjanse, for å se hvordan det går, ha det gøy etc. Nå har jeg blitt eldre og jeg har lært. Jeg vil kun være i et forhold med en jeg ser en fremtid med. Følgelig tar jeg det seriøst. Og det må gå begge veier, ellers er det jo ingen reell fremtid.

Og vi kranglet masse i starten. Ohoi. De siste 4 mnd har det vært veldig rolig. Vi fikk kranglet litt fra oss, snakket ut, kartlagt litt og ble bedre kjent med hverandre. Dessuten, et forhold som aldri har en krangel vet jeg ikke om hadde vært noe for meg..da tenker jeg at det heller ikke er lidenskap. Men jeg vet jo ikke hva du legger i krise da

Anonymous poster hash: fab15...6f0

Med kriser mener jeg slike ting som ofte ender på tråder her. Flørting med dama på jobben, mistenke om utroskap, mye krangling og generell dårlig behandling av typen.

IHyppig krangling i mine øyne er ikke tegn på lidenskap, men heller ett varsko om at noe er veldig feil i forholdet slik at det også er sagt. En flørt jeg hadde i 9 mnd for noen år siden likte drama mye bedre enn meg, jeg orket ikke det unødvendige følelsesmessige kaoset og de vonde følelsene som kom med så jeg dro naturlig nok fra han. Og det var bra, siden jeg da møtte mannen i mitt liv (vi gifter oss til sommeren) Vi har da diskusjoner innimellom vi å som alle andre og vi har mye lidenskap for hverandre, men diskusjonene tar aldri av å ender i grining, misforståelser og sinne. Vi har en god dialog og meget lite misforståelser, å de få gangene det er en misforståelse så er det ingen av oss som "tar av". Tillitt, trygghet, dialog, ærlighet og kjærlighet, det er slik ett forhold i mine øyne skal være

Anonymous poster hash: a0c2e...95e

[AnonymBruker]

Med kriser mener jeg slike ting som ofte ender på tråder her. Flørting med dama på jobben, mistenke om utroskap, mye krangling og generell dårlig behandling av typen.

IHyppig krangling i mine øyne er ikke tegn på lidenskap, men heller ett varsko om at noe er veldig feil i forholdet slik at det også er sagt. En flørt jeg hadde i 9 mnd for noen år siden likte drama mye bedre enn meg, jeg orket ikke det unødvendige følelsesmessige kaoset og de vonde følelsene som kom med så jeg dro naturlig nok fra han. Og det var bra, siden jeg da møtte mannen i mitt liv (vi gifter oss til sommeren) Vi har da diskusjoner innimellom vi å som alle andre og vi har mye lidenskap for hverandre, men diskusjonene tar aldri av å ender i grining, misforståelser og sinne. Vi har en god dialog og meget lite misforståelser, å de få gangene det er en misforståelse så er det ingen av oss som "tar av". Tillitt, trygghet, dialog, ærlighet og kjærlighet, det er slik ett forhold i mine øyne skal være

Anonymous poster hash: a0c2e...95e

Ok, skjønner, enig i at det er dårlige tegn ja. Er ikke helt slike ting som har vært her da. Men, bra du sier i dine øyne. Det er nok litt av cluet. Jeg på min side blir mest sint på/skuffet over de jeg er mest glad i. Om jeg ikke engasjerer meg eller bryr meg, så blir jeg heller ikke sint. Kjæresten har skjønt at jeg føler ting blir bedre etter en krangel, mens jeg har skjønt at han ser helt annerledes på dette med krangling (mer som deg sannsynligvis). Fra min side er det altså lidenskap. Jeg vil også påstå vi absolutt har det du mener er et forhold Selv om jeg er glad vi krangler mye mindre nå (liker ikke å krangle altså, men følte tidligere det var nødvendig), så er det urealistisk å tro man aldri kommer til å krangle igjen. Og som sagt tror jeg ikke det er noe å strebe etter heller. Jeg synes heller man kan gjøre som oss, å i en setting man ikke krangler diskutere hvordan man vil krangle. Her kom vi frem til at roping og hyling, kasting av ting, være fysisk, kalle navn, gjøre narr etc ikke er en kranglemåte vi vil godta. Det er mulig å vise respekt selv om man krangler. Og blir det for ille kan man heller be om en time out, og komme tilbake når man har roet seg litt.

Anonymous poster hash: fab15...6f0

[AnonymBruker]

Jeg tror at det går mer på hvordan man føler seg i forholdet, ikke hvor lenge man er sammen.

Kjenner folk som har vært sammen i mange år uten at de er seriøse med hverandre. Med seriøse mener jeg at de vil satse på hverandre; enten giftermål, samboerskap, huskjøp, barn.

I mitt tilfelle så var det et seriøst forhold fra første dag. Vi datet og ble kjent i en periode først, men fra dagen vi ble enige om at vi var kjærester, så anså vi forholdet som seriøst. Ellers hadde ingen av oss gått inn i forholdet.

Anonymous poster hash: f2e5c...93f

[AnonymBruker]

jeg gikk i fjor inn i et forhold (jeg var da 24).... jeg hadde aldri gått inn i det forholdet hvis jeg ikke kunne forestille meg at det ble seriøst, og hvis jeg ikke kunne forestilt meg en fremtid med han.. vi lever ikke i barnehagen mer..

Anonymous poster hash: cfc98...00f

[AnonymBruker]

Tror også det er individuelt, noen velger å ta ting veldig sakte, og det gjorde jeg når det kom til følelser. Samboeren min ville også ta det også sakte, men likevel lå jeg ca. et halvår bak ham emosjonelt sett. (men så er han 7 år eldre, har kanskje noe med det å gjøre). Nå har vi vært i lag i 4 år og omsider er "elsker deg" hverdagskost fra i høst:P Men jeg føler liksom ikke det virkelig blir seriøst før vi kjøper bolig sammen. For andre kommer det når de gifter seg, når de får barn, andre får det lenge før, osv.

Anonymous poster hash: c3409...cbc