litt provosert nå.er dette greit?

[AnonymBruker]

Har vært flere ting min fireåring forteller ifra barnehagen som jeg stusser litt på..

Den siste nå er at han ble nektet og gå ifra bordet ved en spisesituasjon fordi dem skulle spise ferdig først.Det endte med at han tisset på seg.

Dette fortalte han selv da jeg kommenterte at det luktet så tiss av han når han kom hjem.

Anonymous poster hash: ae47f...70f

[AnonymBruker]

Første bud må vel være å snakke med de i barnehagen og høre deres versjon av hva som skjedde.

Det kan godt hende du har grunn til å være provosert, og at de har gjort galt, men du må nesten ta det opp med dem og høre hva de har å si. Godt mulig fireåringen din sier det han opplevde, men det er ikke sikkert det var akkurat sånn det var (har en fireåring selv). Hvis du spør, heller enn å anklage, finner du kanskje ut mer. Hvis de ikke kan gi deg noen gode svar, er det kanskje grunn til å være litt på vakt framover.

Men aller først må du jo prate med dem.

Anonymous poster hash: d135f...321

[AnonymBruker]

vært flere ting siste halvåret som jeg har stusset på så jeg er litt på vakt ja.

Dette gjelder en person som jobber på avdelingen.

Føler hun behandler gutten min litt annerledes i negativ forstand.

Anonymous poster hash: ae47f...70f

[dreia]

Eg synes det er heilt greit at barna ikkje får gå frå bordet før måltidet er over. Det er utrulig forstyrrande for dei andre barna viss fleire leiker rundt beina deira. Unntak må sjølvsagt vera å gå på do og andre viktige ting som ikkje kan venta. Så eg tenker at barnet berre ikkje har kommunisert tydelig nok kva ærend han hadde borte frå bordet.

[Gjest Magdalene]

Kan være greit å prate med de i bhg først da. Kan jo hende de har en annen forklaring .

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som om han kanskje ikke har nevnt at det var på do han måtte.

De fleste barnehager jeg har vært bort i har en regel som tilsier at man ikke skal gå fra bordet før måltidet er avsluttet, og mange barn tester ut dette så til de grader. Unntakene er selvfølgelig hvis barnet må på do.

Men mange ganger er det barn som sier de må på do, når de ikke må det. Det kan være at den ansatte rett og slett har misforstått sønnen din.

Når det er sagt, hvis du har følelsen av at barnet ditt blir behandlet annerledes av en ansatt er det ikke en følelse du bare bør overse. Morsinstinktet er utrolig. Og barnehageansatte er som alle andre, de foretrekker visse barn, selv om de vil nekte for det.

Jeg har en datter som jeg fikk en følelse av at ikke alltid ble behandlet riktig av lærerne på skolen. Angrer så på at jeg ikke tok det alvorlig nok. Jeg følte selv på dette med at, hva hvis det jeg føler ikke er riktig, jeg er jo ikke på skolen, skal jeg tro fullt og helt på barnet, de kan jo misforstå ting osv. Men jeg merker nå tydelig etter ett møte på skolen at jeg har hatt rett hele tiden. Hun har lett for å få skylden for ting hun ikke har gjort fordi hun blir sjenert, og rett og slett holder munn og ikke forsvarer seg selv. Eller hun forklarer ikke bakgrunnen for hvorfor hun gjorde det hun gjorde, som da ble provosert frem. Jeg ser nå at dette påvirker henne i stor grad. Så hør på følelsene dine!

Anonymous poster hash: 55e9b...89e

[AnonymBruker]

Når det er sagt, hvis du har følelsen av at barnet ditt blir behandlet annerledes av en ansatt er det ikke en følelse du bare bør overse. Morsinstinktet er utrolig. Og barnehageansatte er som alle andre, de foretrekker visse barn, selv om de vil nekte for det.

Anonymous poster hash: 55e9b...89e

Enig i at det er viktig å lytte til følelsene, men man skal også være klar over tendensen til å finne det man leter etter Hvis du først har et negativt inntrykk av noe, vil du automatisk se nøyere etter negative ting i den situasjonen/hos den personen, og dermed lettere legge merke til alt som er galt. Så får det en selvforsterkende effekt. Samme med positive ting: hvis du mener at Kari er snill og grei, ser du lettere alt det fine Kari gjør, i motsetning til Tove som du ikke liker så godt. Så følelser er ikke alltid en god rettesnor.

Så TS, ta for all del følelsene på alvor, men pass på at ikke alt tolkes negativt eller at du ender opp med å lete etter feil. Første skritt er å prøve og få til en konstruktiv dialog og forhøre deg om hva som har skjedd.

Anonymous poster hash: d135f...321