Dikt -tør jeg gi dem ut?

[altflyter]

Jeg har slitt psykisk i mange år, og i løpet av denne tiden har jeg skrevet mange dikt om selskading, spiseforstyrrelser og selvmord.

Jeg sendte diktene inn til et forlag (mest for moro skyld), men i dag fikk jeg beskjed om at de ville trykke dem.

Nå sitter jeg og er litt usikker. Selv bryr jeg meg ikke så mye, men jeg er redd for at familien min skal bli sint fordi jeg utleverer meg selv.

Personlig så sloss jeg for åpenhet om det vi ikke snakker om, og føler at det er rett å gi ut diktene, men jeg er veldig usikker på om det virkelig er så lurt? Vil jeg for eksempel få problemer senere i livet mtp. jobb?

Kan dere hjelpe meg å veie for og imot?

[CHS]

Du kan utgi diktene under et annet navn? Under et pseudonym? Bare en mulighet.

Tror forøvrig ikke det er noe negativt å ha utgitt dikt.

[altflyter]

Du kan utgi diktene under et annet navn? Under et pseudonym? Bare en mulighet.

Tror forøvrig ikke det er noe negativt å ha utgitt dikt.

Tror du det vil tolkes som å vise styrke på grunn av åpenheten, eller som en svakhet fordi jeg legger hodet mitt på huggestabben?

[CHS]

Sikkert begge deler, men mest positivt. Er min mening hvertfall Det skal ganske mye for å bli utgitt i Norge, så det at diktene dine blir utgitt er jo på en måte et kvalitetsstempel, og det vil jeg tro er positivt.

[sol87]

Så fantastisk at de vil trykke dem! Jeg håper du er stolt, for det sier jo at du er en flink skribent. Kjenn på gleden over å få anerkjennelse, uansett hva du bestemmer deg for. Klem!

[Gjest Morgun]

Gratulerer så mye! Det er ikke dårlig å få antatt en bok!

[AnonymBruker]

Gratulerer! Det er vanskelig å få noe utgitt - flott at du har klart å skape noe ut av smerten!

Hvis du er usikker på om du skal gi ut under eget navn, vil jeg egentlig anbefale deg å gi ut under pseudonym (hvis forlaget godtar det, det hender jo at de vil at forfatteren bruker eget navn pga markedsføring, publisering, intervjuer osv.). Det er ikke noe svakhetstegn, tvert imot er det bedre å beskytte seg nå og heller "komme ut" senere hvis det kommer til å føles riktig.

Anonymous poster hash: 0e1be...d26

[Alvina]

Tror du det vil tolkes som å vise styrke på grunn av åpenheten, eller som en svakhet fordi jeg legger hodet mitt på huggestabben?

Begge deler, men det er ikke svakhet å ha disse tankene. Hva om du lager deg et kunstnernavn, det er helt legitimt. Ingen vet hva de selv ville valgt.

Forlaget kan forvente at du gir et intervju eller flere, men man kan svare nei. Vent til spørsmålet kommer eller ta det opp hvis du velger det. Stiller man ikke opp på intervju er faren for utgivelse av bok nr. to mindre, det er den eneste konsekvensen.

Ingen forventer i stor grad at en debutant skal være en del av markedsføringen til boka. Det er forlagets jobb og man bestemmer selv.

Gratulerer

[Alvina]

Jeg har slitt psykisk i mange år, og i løpet av denne tiden har jeg skrevet mange dikt om selskading, spiseforstyrrelser og selvmord.

Jeg sendte diktene inn til et forlag (mest for moro skyld), men i dag fikk jeg beskjed om at de ville trykke dem.

Nå sitter jeg og er litt usikker. Selv bryr jeg meg ikke så mye, men jeg er redd for at familien min skal bli sint fordi jeg utleverer meg selv.

Personlig så sloss jeg for åpenhet om det vi ikke snakker om, og føler at det er rett å gi ut diktene, men jeg er veldig usikker på om det virkelig er så lurt? Vil jeg for eksempel få problemer senere i livet mtp. jobb?

Kan dere hjelpe meg å veie for og imot?

Dette er vanskelig. Men hvorfor skal man egentlig bry seg om hva familien mener... tror kanskje de forskjellige familiemedlemmene vil ha litt ulik reaksjon, men det er ikke ditt problem.

I jobbsammenheng, hva har du tenkt å bli da? Sitter og lurer på hvilket yrke, og finner ut at kiurg har du sikkert ikke lyst å bli.

Jeg kan ikke gi råd, men prøver å veie for og i mot. Og jeg har ikke svar, vet bare at jeg selv ville sagt, go for it girl til meg selv.

Pseydonym er smart for de som vil skjerme seg litt, i alle fall i starten. Dette velger du selv.

Endret 9. januar 2014 av Alvina

[altflyter]

Føler det virker som om mange syntes det er en ok idé å gi den ut. Jeg fikk ikke lov til å gi den ut under pseudonym på grunn av reklame og intervjuer og slikt. Kjenner jeg er utrolig spent nå... og ganske redd..

Men jeg ser på det som viktig å tørre å skrive om ting som er kontroversielle og vanskelig å prate om. Alle ser elefanten i rommet, men ingen prater om den...

[altflyter]

Dette er vanskelig. Men hvorfor skal man egentlig bry seg om hva familien mener... tror kanskje de forskjellige familiemedlemmene vil ha litt ulik reaksjon, men det er ikke ditt problem.

I jobbsammenheng, hva har du tenkt å bli da? Sitter og lurer på hvilket yrke, og finner ut at kiurg har du sikkert ikke lyst å bli.

Jeg kan ikke gi råd, men prøver å veie for og i mot. Og jeg har ikke svar, vet bare at jeg selv ville sagt, go for it girl til meg selv.

Pseydonym er nettopp til for de som vil skjerme seg litt, i alle fall i starten.

Lykke til.

Jeg har lyst til å jobbe med psykiatri... Jeg har ikke lyst til å skape konflikt i familien. Noen av familiemedlemmene er... litt oversensitive på slikt.

Men kjenner mye på at dette kanskje er den eneste sjansen i livet jeg vil få til å gi ut bok

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til å jobbe med psykiatri... Jeg har ikke lyst til å skape konflikt i familien. Noen av familiemedlemmene er... litt oversensitive på slikt.

Men kjenner mye på at dette kanskje er den eneste sjansen i livet jeg vil få til å gi ut bok

Hvis du ikke har noe imot å få navnet ditt knyttet til diktsamlingen, er det bare å gå inn for det. Det er ikke familien du skal ta hensyn til, synes jeg.

Anonymous poster hash: 0e1be...d26

[altflyter]

Hvis du ikke har noe imot å få navnet ditt knyttet til diktsamlingen, er det bare å gå inn for det. Det er ikke familien du skal ta hensyn til, synes jeg.

Anonymous poster hash: 0e1be...d26

Det er jo frykten for konsekvenser senere i livet også. Dette er så vanskelig.

På den ene siden har jeg bare lyst til å hoppe av glede og go for it, men på den annen side er jeg redd for konsekvenser.

Familie kan bli grinete, arbeidsgivere kan se negativt på det.... og jeg utleverer meg selv veldig. Jeg klarer bare ikke bestemme meg

[Alvina]

Familier har sine ulike karakterer. Noen er oversensitive. Sånn er det bare.

Det er drittkjedelig og man kan forvente sure blikk, baksnakking, misunnelse.

Andre får et lite sjokk. Verdensoppfattelsen og sin egen forståelse av sannhet blir opphevet. Plutselig har en i familien eller venner forandret seg, har klart noe og får en ny rolle, går oppover i hierakiet. Det gjør folk engstelige når noe uventet skjer. Men skal man forbli i andres bilde, eller gå sine egne veier...

[altflyter]

Familier har sine ulike karakterer. Noen er oversensitive. Sånn er det bare.

Det er drittkjedelig og man kan forvente sure blikk, baksnakking, misunnelse.

Andre får et lite sjokk. Verdensoppfattelsen og sin egen forståelse av sannhet blir opphevet. Plutselig har en i familien eller venner forandret seg, har klart noe og får en ny rolle, går oppover i hierakiet. Det gjør folk engstelige når noe uventet skjer. Men skal man forbli i andres bilde, eller gå sine egne veier...

Det var en utrolig fin formulering

[Alvina]

Jeg verken kan eller vil gi råd, delte bare tanker.

Er det et seriøst forlag? Med det mener jeg; Kagge samarbeidet med Orion osv. Der er reklame viktig, og også i andre forlag.

Dette er noe du må avgjøre selv.

[Rumle]

Gratulerer så mye altflyter! Dette er jo helt fantastisk! Det er jammen ikke mange som kommer igjennom det nåløyet

Jeg forstår veldig godt at du synes det er en vanskelig avgjørelse. Har du vurdert å ta det opp med nærmeste familie, for å høre hva de synes? Det kan jo være at de overrasker deg med å være mer positivt innstilt og støttende enn du forventer?

[AnonymBruker]

Det er jo frykten for konsekvenser senere i livet også. Dette er så vanskelig.

På den ene siden har jeg bare lyst til å hoppe av glede og go for it, men på den annen side er jeg redd for konsekvenser.

Familie kan bli grinete, arbeidsgivere kan se negativt på det.... og jeg utleverer meg selv veldig. Jeg klarer bare ikke bestemme meg

Men er det så viktig at diktene er selvopplevd da? I så fall er vel spørsmålet om du ønsker å gå rundt som en "kunstnerpasient".

Som sagt, familien synes jeg spiller mindre rolle her.

Anonymous poster hash: 0e1be...d26

[AnonymBruker]

I så fall er vel spørsmålet om du ønsker å gå rundt som en "kunstnerpasient".

Anonymous poster hash: 0e1be...d26

Kunstner-pasient?

Anonymous poster hash: 07eb6...4b6

[Gjest Kasøblå]

Gjør det!

Endret 1. mai 2017 av Kasøblå