Oppdragelse

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når du er i barnehagen og barnet ditt er i lek. Du sier dere skal dra så barnet må legge vekk leken det har og ta på seg klær. Dersom barnet ikke legger vekk leken sin, gjør du det? Og hvis barnet ikke vil å på seg klær, gjør du det?

Hva gjør du dersom du har enebarn, og har besøk av noen og barnet ditt nekter å dele leker. Jeg så på supernanny nå, og der måtte barnet på rampestol dersom det ikke delte leker. Har dere noen erfaring rundt det?

Jeg tror jeg stort sett er flink til å gjennomføre konsekvenser, men om noen av dere vil komme med noen eksempler hvor barnet deres ikke hører på dere, og hva dere gjør for å løse det så setter jeg stor pris på det

Anonymous poster hash: 0f5da...3ad

[Gjest Magdalene]

Hva gjør dere når du er i barnehagen og barnet ditt er i lek. Du sier dere skal dra så barnet må legge vekk leken det har og ta på seg klær. Dersom barnet ikke legger vekk leken sin, gjør du det? Og hvis barnet ikke vil å på seg klær, gjør du det?

Anonymous poster hash: 0f5da...3ad

Da tok jeg ungen under armen, ryddet bort lekene og tok på henne klær, og bærte henne ut.

Nå er hun 4,5år og kan snakkes med og forklares litt mer enn da hun var 2.

[Gjest Marmot]

Jeg sier at om han ikke samarbeider, må jeg tvinge ham, fordi vi ikke kan bli i barnehagen. Det har hendt et par ganger at jeg har kledd på ham med tvang, men nå er trusselen om tvang nok til at han samarbeider. Om han ikke vil dele lekene sine, forteller jeg at det må han, ellers rydder jeg dem vekk. Jeg gir alltid en advarsel før jeg gjennomfører en naturlig konsekvens.

[ainna]

Varierer veldig. Kan ikke ha som mål at vi skal opptre identisk hver eneste gang, mye er situasjonsbetinget. Barn er ikke hunder eller maskiner.

Det som er viktig tenker jeg, er at jeg gjør det jeg har sagt at jeg skal gjøre i situasjonen. Det jeg sier MÅ dermed være gjennomførbart.

Det er for eksempel dumt å si at du har tenkt å dra fra barnet dersom du ikke har tenkt å faktisk levne barnet i barnehagen og dra. Jeg prøver å presentere gjenomførbare konsekvenser.

Har ikke noen eksempler å komme med nå, men det er viktig for meg å være tydelig voksen, ikke sint og streng voksen. Klarer ikke det hver gang, noen ganger blir jeg forferdelig kjeftete..

[Ciara]

Det hender i blant at sønnen min må tvangskles og båret ut, ja. Men han kan jo ikke bestemme hvor lenge vi skal bli i barnehagen. I blant blir vi litt lenger hvis han vil vise noe eller det er noe litt utenom det vanlige.

[Gjest gurimalla]

Hva gjør du dersom du har enebarn, og har besøk av noen og barnet ditt nekter å dele leker.

Anonymous poster hash: 0f5da...3ad

Litt på siden av det du spør om... Vi var på besøk hos to barn som nektet å dele leker med våre barn. Det var ingen konsekvenser fra foreldrene. Våre barn fikk ikke bruke en leke. Det ble et svært utrivelig besøk og vi drar aldri tilbake. Det viktig å lære barn å dele.

En konsekvens er at leken blir inndratt, hvis barnet ikke deler noen leker får han/hun ikke bruke noen leker selv.

[mara2012]

Jeg synes dette var veldig vanskellig i starten jeg også, ved henting i barnehagen. Før forventet jeg nok at barnet skulle komme løpende mot meg når jeg kom å ta på seg klærne kjemperadkt, fordi hun ville hjem, men den gang ei.. Noen ganger vil hun ikke bli med, og da må hun tvinges med før det går for lang tid. Andre ganger er hun i lek, og da får hun noen minutter til å avslutte, før jeg sier at nå nå vi kle på oss og dra hjem. Hun er nok fortsatt under opplæring, men det er viktig å være konsekvent og ikke la seg overkjøre av barnet, eller la barnet få nekte i en halvtime, det har man sjelden tid til..

Når det gjelder leker, hadde vi nylig barnebursdag her og da ville hun ikke dele leker. Men det ble hun pent nødt til, og jeg viste henne rettferdighet ved at hun måtte vente på tur og at alle skulle få lov å prøve ting. Etterhvert synes hun det var morsomt hun også, når alle kunne leke sammen.

[Missy1]

Hva gjør dere når du er i barnehagen og barnet ditt er i lek. Du sier dere skal dra så barnet må legge vekk leken det har og ta på seg klær. Dersom barnet ikke legger vekk leken sin, gjør du det? Og hvis barnet ikke vil å på seg klær, gjør du det? Hva gjør du dersom du har enebarn, og har besøk av noen og barnet ditt nekter å dele leker. Jeg så på supernanny nå, og der måtte barnet på rampestol dersom det ikke delte leker. Har dere noen erfaring rundt det? Jeg tror jeg stort sett er flink til å gjennomføre konsekvenser, men om noen av dere vil komme med noen eksempler hvor barnet deres ikke hører på dere, og hva dere gjør for å løse det så setter jeg stor pris på det Anonymous poster hash: 0f5da...3ad

Vi gjør ting på en litt annen måte enn andre, men hos oss er det riktig og fungerer.

Hvis han har en leke i hånda og ikke setter den fra seg så står vi inne på basen til den er lagt vekk. Pleier å løfte han opp også ber jeg han legge den på en benk eller lignende. Han vil jo helst at vi skal hjem så legger den fra seg for ellers går vi jo ingen steder. Har blitt veldig flink til det i det siste.

Han klarer ikke kle på seg selv så jeg kler alltid på han. Hvis han stritter imot så blir vi stående til han blir medgjørlig.

Har vi besøk og det blir krangling om en leke (hvis de ikke klarer å leke sammen) så tar vi vekk leken. Ellers har vi regler på at den som hadde leka først skal ha den igjen om noen kom og tok den. Foruten om et par leker som sønnen min har ekstremt oppheng i, de er det ikke så greit at andre barn leker med. Pleier å legge disse vekk om vi har besøk så det ikke skal bli bråk.

Han er veldig flink til å dele og gi fra seg, men som sagt, det er et par leker som han er så fokusert på at det blir verdens undergang om noen tar de.

Vi har ikke noe rampestol eller straffemetoder i det heletatt. Vi fokuserer på å forsterke positiv atferd for å fremme det.

[minister-mio]

Det der supernanny-greiene er noe av det dummeste jeg ser.

Hva lærer de egentlig av å sitte på en "rampestol"?

[AnonymBruker]

Barnet mitt er enebarn. Hvis det ikke vil dele leker med andre som er på besøk hos oss, sier jeg enten at det må han siden det er viktig å være snill mot andre. Eller så bruker jeg en avledningsmanøver etter dette ved å finne noe som begge kan leke med sammen, f.eks. blåser opp to ballonger, eller leser en bok for dem sammen.

Når barnet ikke vil kle på seg klær (han vil sjelden det første gang jeg spør) så sier jeg at han må det siden de snart skal skru av lysene i barnehagen, låse dørene, og snart skal alle hjem. Men at han får være med dem igjen i morgen. Så pleier jeg kanskje å snakke om at nå er nn så og så mange år, at da må han kle på seg selv. Også blir det selvsagt ros og gjerne en high five når det er gjort.

Anonymous poster hash: 7cd9b...40c

[AnonymBruker]

Dette med deling avhenger jo veldig av alder. I noe før toårsalderen oppdager de nettopp hva som er er sitt og delig og forståelse av dette er da vanskelig. Da ville jeg avledet og satt dem i aktivitet sammen. Er de eldre eks rundt fire ville jeg snakka om deling før besøk og sakt at lekene ble tatt bort om det ikke ble deling. Men masse masse oppmuntring og ros i forhold til deling må prøves ut før konsekvens. Positiv oppmerksomhet skal i teorien virke mer effektivt og har en større langtidsvirkning enn konsekvenser og straff.

Legger det ikke bort leker gjelder jo litt dette om alder også. Små barn bæres ut, eldre barn forsøker man å snakke med og kan evnt forsøke belønning i en periode frem til det ble en god og automatisk vane.

Anonymous poster hash: b0b8a...042

[Sushi]

Jeg prøver å ha god tid slik at hun kan få vise meg leken i barnehagen og avslutte naturlig før vi går. I tillegg prøver jeg å motivere mest mulig ved å fortelle hva vi skal etterpå. F.eks. "Nå skal vi hjem til pappa. Hva tror du det er til middag?" "Nå må vi gå så vi rekker bussen!" (hun elsker å ta buss). Jeg roser masse når hun kler på seg selv, men hun kan være veldig tullete i garderoben. Om det tar for lang tid tvangskler jeg henne etter en advarsel. Nå som jeg er gravid og har bekkensmerter er det nesten ikke mulig for meg å kle på henne hvis hun stritter imot, så jeg beregner ekstra god tid og motiverer så godt jeg kan så hun i alle fall samarbeider.