Hva bør jeg gjøre?

[Gjest fanta]

Har vært sammen med min kjæreste i litt over to år, og vi flyttet sammen for et par mnd siden. Etter at vi flyttet sammen har jeg nesten ikke vært hjemme, men har vært hjemme hos mine foreldre. Er veldig usikker på forholdet, og når jeg er hjemme hos mine foreldre har jeg det bra, og tenker ikke på ham i det hele tatt. Jeg har heller ikke lyst til å reise tilbake til ham når jeg er "helt hjemme". Men når vi da er sammen igjen, har vi det bra. Vi er knallvenner, men når det kommer til det seksuelle så har jeg ikke lyst. Jeg har ikke engang lyst til å kysse ham. Dette kan jeg ikke skjønne, for jeg er jo kjempeglad i fyren, og kan egentlig ikke tenke meg livet uten ham akkurat nå. Han er min beste venn, og vi har mange felles interesser og finner på ting sammen.

Problemet er også at jeg har forelsket meg i en annen. Og jeg tenker at siden jeg har gjort det, kan jo ikke forholdet jeg er i være riktig? Denne jeg er forelsket i, er uoppnåelig for meg, så det er ikke aktuelt å avslutte forholdet for å være sammen med ham.

Jeg kan ikke se for meg kjæresten min som far til mine eventuelle barn, men samtidig kan jeg ikke se for meg livet uten ham akkurat nå. Jeg blir veldig lett irritert på ham for tida..syns han kommer med teite utsagn og generelt er lite "oppegående". Samtidig har jeg lyst til å flytte. Det har ikke han. Jeg vil holde på med mine hobbyer som jeg elsker over alt på jord. Det kan ikke han forstå. Jeg er redd for å gjøre det slutt..jeg er redd for å ikke bli i forholdet.. Jeg er rett og slett utrolig forvirra. Noen der ute som har det på samme måte, eller som kan komme med noen gode råd?

[nyibyen]

Hmmm...

tror det er vanskelig å finne tilbake følelser for kjæresten mens du er betatt av en annen. Så jeg ville tatt ett "fornuftsvalg" først, og valgt bort den nye forelskelsen, unngått steder han er, unngått ham etc.

Så prøvd å finne tilbake til kjæresten. Vet ikke helt hvordan du skal klare det, men jeg er samboer ennå pga at typen min bestemte seg for å "prøve en gang til" etter han slo opp pga at han hadde mistet gnisten.

Vet jo ikke hva som foregår inni hans hode, men på meg virker det som det fungerer ok.

Så selv om alt du skriver tyder på at dere bør gjøre det slutt, trenger det ikke bli slik hvis dere jobber litt med forholdet! Hvis du klarer å bestemme deg for om det er det du virkelig VIL...

[Gjest gjesta]

Først må du finne ut hva du virkelig vil. Vil du satse på forholdet så gjør det! Det krever ekstra innsats, men kan være verdt det. Vurder forholdet på nytt etter en viss tid, feks 6 mnd.

Det er ikke uvanlig at kjæresten blir til en bestevenn. Da er det på tide å gå videre.

[Rio]

tolkning: du ser han bare som en god venn.. du gleder deg ikke over å være sammen med han/bo sammen med han.. du tenner ikke på han.. du ser ham ikke som far til dine barn..

hvorfor har dere vært sammen så lenge? har blitt avhengig av hverandre/godt vant til hverandre? redd for å være alene? dette er typiske ting som skjer i langvarige forhold..

og jeg kan ikke forstå hvorfor dere flyttet sammen, når du føler det så sterkt som det du beskriver her?

kjenner meg litt igjen her.. bare at vi var ikke sammen.. vet hvordan det er å bli irritert over alt han sier og gjør, og ikke føle tenning i det hele tatt.. det var da jeg trakk meg unna, fordi jeg var forvirra og usikker på hele greia.. men han var bestevennen min, og jeg fant veien tilbake til han.. og jeg har aldri vært lykkeligere..