Hvor skal vi bo?

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer møttes her i min hjemby for 4 år siden. Alt har vært fint og han har ikke klaget. Men nå når vi begynner å snakke om å få barn sier han at han da helst vil at vi flytter hjem til hans hjemby,50 mil unna. Dette fordi 'det er så fint for barn å vokse opp der.' Og det er nærme hans foreldre. For meg kom dette som lyn fra klar himmel, da jeg aldri kunne tenke meg og bo der, og helst vil bo nære mine foreldre. Vi har begge jobb her og han har også noe familie her ( typ tanter og besteforeldre). I hans by kjenner jeg ingen, bortsett fra hans venner og en svigermor jeg ikke er oberbegeistret for. Skjønner jo godt at han vil bo nærme foreldrene sine, for det vil jo jeg med mine også, men som sagt kan ikke se for meg et liv i hans by.

Vet jo at dette er en krig en av oss må tape, og at det uansett er en som blir misfornøyd. Og nå tenker jeg egentlig litt at vi kanskje ikke bør få barn, når bi ikke blir enige...

Men jeg kan da ikke være den eneste med dette problemet? Så er interessert i hvordan andre har løst dette? Erfaringer?

Anonymous poster hash: 02bf8...e92

[AnonymBruker]

Dere må nok snakke godt sammen og komme frem til en løsning begge kan leve og trives med.

Er i litt samme situasjon selv, vi møttes i studiebyen vår, og har hjemsted 50 mil fra hverandre. Tilfeldigheter gjorde at det ble mitt hjemsted og vi trives nå begge godt her. Men han er fast bestemt på at vi skal til hans hjemsted etter hvert, og det har jeg egentlig bare akseptert, selv om jeg selv helst skulle være på mitt. Jeg er den som er mest fleksibel av meg kanskje, og vet at jeg nok også vil trives på hans hjemsted. Men jeg er sta på at vi i alle fall skal bo her vi bor nå et par år til, og helst både gifte oss og få første barnet her. Vi får se da

Anonymous poster hash: 91633...841

[AnonymBruker]

Mulig å møtes på halveien? å bo en plass midt imellom.

Anonymous poster hash: 61c50...f1e

[Gjest]

Jeg og min samboer møttes her i min hjemby for 4 år siden. Alt har vært fint og han har ikke klaget. Men nå når vi begynner å snakke om å få barn sier han at han da helst vil at vi flytter hjem til hans hjemby,50 mil unna. Dette fordi 'det er så fint for barn å vokse opp der.' Og det er nærme hans foreldre. For meg kom dette som lyn fra klar himmel, da jeg aldri kunne tenke meg og bo der, og helst vil bo nære mine foreldre. Vi har begge jobb her og han har også noe familie her ( typ tanter og besteforeldre). I hans by kjenner jeg ingen, bortsett fra hans venner og en svigermor jeg ikke er oberbegeistret for. Skjønner jo godt at han vil bo nærme foreldrene sine, for det vil jo jeg med mine også, men som sagt kan ikke se for meg et liv i hans by.

Vet jo at dette er en krig en av oss må tape, og at det uansett er en som blir misfornøyd. Og nå tenker jeg egentlig litt at vi kanskje ikke bør få barn, når bi ikke blir enige...

Men jeg kan da ikke være den eneste med dette problemet? Så er interessert i hvordan andre har løst dette? Erfaringer?

Anonymous poster hash: 02bf8...e92

Hvis dette er et kriterie fra hans side, så er det lovlig sent å flagge det som et krav etter 4 års forhold!

Er det noe som skulle tilsi at "din" by er mindre egnet for barn å vokse opp i?

Hele forholdet deres har jo funnet sted der dere er nå...

Hvor gamle er dere, og hvor langt fram i tiden befinner eventuelle barn seg?

[AnonymBruker]

Mulig å møtes på halveien? å bo en plass midt imellom.

Anonymous poster hash: 61c50...f1e

Jeg er ikke TS, men det ville ikke jeg gjort. Da er man jo plutselig langt borte fra begges familie- og vennenetverk, og må starte helt på ny på nytt sted uten bekjente. Bor man på et av hjemstedene så har man hvert fall den enes nettverk, da er det lettere å ha et nettverk sammen også.

Anonymous poster hash: 91633...841

[Gjest]

Det blir jo litt dumt da hele forholdet er i by A, begge jobber i by A, hun har alt sitt nettverk i by A, han har et stort nettverk i by A, men insisterer på flytting til by B der ingen av de har jobb og hun mangler fullstendig nettverk.

Det er ingen liten avgjørelse å bestemme seg for å flytte. Synes det er helt utrolig at han mener at han bare kan komme med dette kravet.

[AnonymBruker]

Det blir jo litt dumt da hele forholdet er i by A, begge jobber i by A, hun har alt sitt nettverk i by A, han har et stort nettverk i by A, men insisterer på flytting til by B der ingen av de har jobb og hun mangler fullstendig nettverk.

Det er ingen liten avgjørelse å bestemme seg for å flytte. Synes det er helt utrolig at han mener at han bare kan komme med dette kravet.

Man burde jo ikke føle man er bundet fast til ett sted bare fordi man startet der.

Er mulig å gå videre, bygge seg nye nettverk, og hvis de har lenge bodd i by A, så kan jeg skjønne at han ønsker å være med sin familie. Å bare sette hennes ønsker og nettverk først kan være veldig sårende for han.

Anonymous poster hash: 61c50...f1e

[AnonymBruker]

Mulig å møtes på halveien? å bo en plass midt imellom.

Anonymous poster hash: 61c50...f1e

Hehe, nei vi er begge fra store byer og mellom oss er det bare bondelandet, så det er heelt uaktuelt. + at da er jo ingen av mødrene våre i nærheten for å sitte barnevakt hilsen ts

Anonymous poster hash: 02bf8...e92

[AnonymBruker]

Hvis dette er et kriterie fra hans side, så er det lovlig sent å flagge det som et krav etter 4 års forhold!

Er det noe som skulle tilsi at "din" by er mindre egnet for barn å vokse opp i?

Hele forholdet deres har jo funnet sted der dere er nå...

Hvor gamle er dere, og hvor langt fram i tiden befinner eventuelle barn seg?

Ja det er jo lovlig seint og komme med synes jeg å! Men han hadde nok ikke tenkt tanken på barn før nå nylig og da kom ønsket hans sterkt frem...

Eneste som skulle tilsi at min by er 'dårligere' for barn er att den er større, men jeg har jo vokst opp her selv og er storfornøyd og kunne ikke tenke meg noe bedre!

Vi er 27 og 29 år så barn ser vi for oss nå snart.

Anonymous poster hash: 02bf8...e92

[AnonymBruker]

Det blir jo litt dumt da hele forholdet er i by A, begge jobber i by A, hun har alt sitt nettverk i by A, han har et stort nettverk i by A, men insisterer på flytting til by B der ingen av de har jobb og hun mangler fullstendig nettverk.

Det er ingen liten avgjørelse å bestemme seg for å flytte. Synes det er helt utrolig at han mener at han bare kan komme med dette kravet.

Ts her, ja er jo det jeg mener også! Vi har jo begge trivdes her hele tiden, helt til ideen om barn kom på banen. Jeg har ingenting i hans by. Selv om vi nok begge lett kunne fått oss jobber hvor som helst...

Anonymous poster hash: 02bf8...e92

[AnonymBruker]

Ts her, ja er jo det jeg mener også! Vi har jo begge trivdes her hele tiden, helt til ideen om barn kom på banen. Jeg har ingenting i hans by. Selv om vi nok begge lett kunne fått oss jobber hvor som helst...

Anonymous poster hash: 02bf8...e92

Ønske om hvordan livet skal være forandrer seg ettersom livet forandrer seg. Hva man ønsker seg som singel er noe helt annet enn når man har barn. Hans ønske er å være i hjembyen sin når han blir far, hvorfor er det mer galt enn at du vil være med din når du blir mor?

Du kan i det minste prøve å bo der ett år ellernoe før dere begynner med å lage barn.

Anonymous poster hash: 61c50...f1e

[AnonymBruker]

Hehe, nei vi er begge fra store byer og mellom oss er det bare bondelandet, så det er heelt uaktuelt. + at da er jo ingen av mødrene våre i nærheten for å sitte barnevakt hilsen ts

Anonymous poster hash: 02bf8...e92

Du kan ikke forvente at mødrene deres blir barnevakter uansett hvor tydelig de sier at de gleder seg til å bli besteforeldre, og uansett hvor ofte de kommer på besøk i barselperioden.

Tro meg. Min svigermor er slik. Barnet er nå passert 4 år, og har kun vært alene med henne i maks to timer i løpet av sitt liv.

Anonymous poster hash: d63f1...81b

[Betasuppe]

Hvilken by er dere i nå, og hvilken by skulle dere evt ha flyttet til? Er "destinasjonsbyen" kjip?

Og hvor gamle er dere?

[AnonymBruker]

Kompromiss: skaffe feriehytte i nærheten av hans by?

Anonymous poster hash: 03e5a...613

[AnonymBruker]

Og jeg hadde aldri i verden flyttet til hans hjemby bare fordi han "plutselig" finner ut at han vil "hjem". Ingen jobb, ingen nettverk ingenting. Han tror muligens han har nettverk fordi han hadde venner etc der, men folk har jo gått videre med livene sine, slik at det uansett må bygges opp på nytt.

Det er faktisk ikke bare-bare å bygge opp nye og gode nettverk, sånt tar tid. Og det tar lengre tid når man er voksen, da er folk mer etablerte enn når man er studenter og "alle" er i samme, søkende situasjon.

Dessuten: slik lovgivningen har blitt mht flytting med barn etter brudd, så ville jeg aldri i verden turt å flyttet så langt unna mitt utgangspunkt. Flytter dere til hans hjemby, dere bygger opp et nettverk i stor grad basert på HANS familie og gamle venner, du trives halvveis, dere får barn, og så blir det brudd om noen år, ja da er du nærmest dømt til å bli boende. Uansett hvordan dere "deler" på barna, dvs. at selv om du får hovedomsorgen så er det ikke gitt at du kan flytte "tilbake" til din hjemby, selv om du ønsker det. Og jada - jeg ser at dette argumentet går begge veier.

Ta en skikkelig prat med han om hvorfor dette nå plutselig har kommet opp, og vær også tydelig på det du selv vil. Ikke gå med på flytting bare fordi det er "rettferdig" at dere også bor en stund i hans hjemby - rettferdighet på den måten funker ikke i den vireklige verden.

Anonymous poster hash: d8639...f06