deppa og frustrert

[Gjest Anonymous]

jeg har et lite problem men meg selv.

jeg er 21 og livet er fantastisk, eller var inntil et par dager siden da det ble slutt med meg og min kjære etter over to år.

det som jeg plages med er: i mage år, hele livet egentlig så har jeg overeagert hvis jeg har sett/hørt eller opplevd små bagateller, og latt det gå ut over dem jeg er glad i.nå har det gått ut over min aller kjæreste gjennom hele livet. jeg har overreagert på små bagateller hun har gjort, som ikke er noe å bry seg om. hun har blitt lei seg og trist, og irritert på meg og nå ble det slutt og hun sier at slik det står nå føler hun ikke at hun vil noe med meg..

jeg har før også gjort slike feil, og mine foreldre har prøvd å få meg til å legge det av meg, men det har jeg aldri klart, men det vil jeg nå for det er ufattelig trist å tenke på at jeg har såret den som har betydd mest for meg av alle i verden.

føler at jeg må prate med en lege eller noen for å bli kvitt dette. er det noen som kan hjelpe meg litt på vei med egne erfaringer el. lignende?

[Gjest Anonymous]

hvis det er noen som har noe som helst å si, bare si det.jeg er helt ødelagt, vet ikke hva jeg skal gjøre, hvem jeg skal snakke med. elsker henne over alt på jord, men tror jeg har ødelagt litt for masse nå.

vil det hjelpe hvis jeg sier dette til henne, og prøver å få hjelp?

[Strid]

Hei!

Ikke lett, føler virkelig med deg i den situasjonen du er i nå.

Har du pratet med henne om disse tingene tidligere? Ettersom dere har vært sammen såpass lenge, mener jeg?

Problemet med andre mennesker er ofte at de ikke gjør som vi vil...

Vi kan ikke bestemme og velge for dem.

Det eneste jeg tror vi kan gjøre er å være åpne og ærlige, fortelle hva vi ønsker- og så la det andre mennesket foreta valget sitt.

Hva har du å tape på å forsøke? Prøv å få henne i tale, fortell om det som foregår inni deg. Fortell hvilke endringer du ønsker å gjøre, og hvordan du vil gjøre det.

Terapi er noe jeg tror de aller fleste mennesker ville hatt godt av, alle bærer vi på ting og har med oss ballast som former vår adferd- på godt og vondt. Snakk gjerne med legen din om problematikken og be om videre råd der. Hjelp finnes!

Og ønsker man endringer, tror jeg bestemt man får det til!

Lykke til! Håper det ordner seg for deg!

[Gjest Anonymous]

hei.,

vi har pratet om det, og jeg har sagt som det er.

hun var enig i at det har vert med på å ødelegge forholdet..

det er bare den sener tid hun har følt det slik(en måneds tid) , og den senere tid har jeg jobbet alt for mye, blitt enda lettere sur å lei, og latt det gå ut over henne og andre. hun har også hatt forferdelig mye å gjøre på skolen samtidig, og nå russetiden som var og oppi alt hun har hatt å streve med har jeg maset og klaget og gitt henne enda mere "problemer".

hun vil ikke gi meg noen falske forhåpninger, og det vil ikke jeg heller at hun skal, selv om at jeg vet at det er hun jeg vil være sammen med. av hele mitt hjerte. jeg har aldri vert så sikker på noe i hele mitt liv, det er hun som er den rette.

har ikke sagt til henne at jeg skal prøve å få hjelp men problemene mine, og det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre. kanskje senere når(hvis) det ordner seg.