Meningen med livet

[Fiffus]

Dette er mitt første innlegg Får ikke håpe at menn er bannlyst her.

Her følger innlegget:

Etterhvert som sekulariseringen brer om seg og avmystifiseringen av kristendommen i Norge tiltar, så blir det opp til oss selv å skape en mening i tilværelsen.

Det er bare å innse at "Gud er død". Mennesketilværelsen er i bunn og grunn fullstendig meningsløst. Utfordringen blir da å gjøre livet meningsfullt. Det er et ansvar som hver av oss må ta. Det hjelper ikke å ty til billige erstatninger (religioner) som lover mening og sjelsro. Man må se det meningsløse og timelige i øyet.

Max Weber sin helt er mennesket som skaper seg selv og sitt liv. Han skriver: ”…svakhet er det å ikke kunne se tidens skjebne i dens alvorlige ansikt. Vår kulturs skjebne er imidlertid at vi igjen må bli oss dette tydeligere bevisst – etter at vi gjennom et helt årtusen har vært blendet av den kristne etikkens storslåtte patos, som angivelig…var eneste rettesnor”

Skap ditt eget liv! Fyll livet ditt med mening! Dette er budskapet til eksistensialismen.

[Gjest Ethereal]

Godt skrevet, og velkommen til forumet!

Nå er jeg på forhånd positivt innstilt til eksistensialismen og dens ideer, men allikevel tror jeg at det ikke finnes noe 100% fasitsvar på hva som gir livet mening; det vil variere fra individ til individ. Enkelte vil uansett ty til religion, eller materielle verdier, og selv om det kan føles fristende å dømme dem fra et annet ståsted, er det deres valg, og deres liv. En kortversjon av hva jeg mener...

[Fiffus]

Godt skrevet, og velkommen til forumet!

Nå er jeg på forhånd positivt innstilt til eksistensialismen og dens ideer, men allikevel tror jeg at det ikke finnes noe 100% fasitsvar på hva som gir livet mening; det vil variere fra individ til individ. Enkelte vil uansett ty til religion, eller materielle verdier, og selv om det kan føles fristende å dømme dem fra et annet ståsted, er det deres valg, og deres liv. En kortversjon av hva jeg mener...

Takk!

Da er du nok en eksistensialist. Fasitsvarene må søkes i hvert enkelt individ. Hvis noen finner meningen i Gud, så får de lov til det. Poenget er at vi alle er individer og at det er opp til oss selv å skape en mening.

Jeg vil bare poengtere at jeg ikke er en ateist, men en agnostiker.

[Gjest Hillary..]

Det er flere menn her, Fiffus. Velkommen.

Jeg er av dem som opplever at Gud ikke er død. Jeg sier opplever, for jeg føler at jeg ikke kan la være å tro på Gud. Jeg har lest såpass mye teori og filosofi at jeg vet hva jeg har et reflekterende / filosofisk forhold til og hva som bare er det... Gud er der hos meg.

Jeg vil hevde at Gudstro er en opplevelse, ikke noe man grubler seg frem til...

Jesus er kanskje også også en opplevelse - for noen.

Nå skal jeg komme med en dristig påstand (litt på siden): Jeg tror mange av disse fancy karismatiske menighetene skaper en sterk opplevelse for en del unge mennesker - men er det Gud og Jesus opplever? Jeg tror det er en del andre aspekter med tilværelsen de finner der...