Blir dere ikke sjalu?

[AnonymBruker]

Jeg har et spørsmål til dere som har åpne forhold. Jeg har ikke noe i mot dere som har det, jeg er bare oppriktig nysgjerrig. Klarer på en måte ikke sette meg inn i dere tankegang. Om en jente hadde hatt sex/kysset kjæresten min, så hadde jeg blitt kjempe sjalu.

Hva er grunnen til at dere ikke bli sjalu? Liker dere tanken på at en annen mann/dame har sex med kjæresten deres?

Hjelp meg å forstå.

Anonymous poster hash: b2d8e...369

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som kunne tenkt meg å prøve det i alle fall, men kanskje de som har slike forhold tenner nettopp på at partneren også har sex med andre i tillegg? Vet i alle fall det er en fetish. For min del så kunne jeg kanskje syntes det var greit nettopp fordi jeg føler veldig lite sjalusi. Er ikke helt sikker på hvorfor men sjalusi er en veldig fremmed følelse for meg.

Anonymous poster hash: 1b7cc...225

[Draenei]

Jeg og samboeren har et ganske så åpent forhold. Det er to grunner til at vi har valgt å ha det sånn; vi tenner på tanken på partneren har sex med andre, og vi vil ikke stå i veien for den andres seksuelle drømmer. Sistnevnte grunn veier mest.

Jeg synes ikke at et forhold skal bety slutten på ens egen seksualitet, og at det må bety slutten på alle fantasier og drømmer man ikke rakk å prøve før man ble kjærester/gift. Synes det er en ganske trist tanke på at man kun ha sex med parteren resten av livet samme hva.

Hvis mannen min f.eks har som drøm å ligge med en mann, så vil ikke jeg stå i veien for at han skal få oppleve det noengang.

Så det handler nok mye om at vi strekker oss ekstra langt for at vi ikke skal få et begsenset sexliv pga partneren.

Edit: Glemte jo å svare på selve spørsmålet

Vi er ikke særlig sjalu av oss, da hadde det jo aldri gått. Dette er ikke for alle, og man må være veldig trygge på hverandre og være helt trygg på at partneren foretrekker deg selvom andre også kan være bra. Det skal være en berikelse, ikke en erstatning.

Endret 9. januar 2014 av Draenei

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart det...........

Anonymous poster hash: 4e003...c36

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har et ganske så åpent forhold. Det er to grunner til at vi har valgt å ha det sånn; vi tenner på tanken på partneren har sex med andre, og vi vil ikke stå i veien for den andres seksuelle drømmer. Sistnevnte grunn veier mest.

Jeg synes ikke at et forhold skal bety slutten på ens egen seksualitet, og at det må bety slutten på alle fantasier og drømmer man ikke rakk å prøve før man ble kjærester/gift. Synes det er en ganske trist tanke på at man kun ha sex med parteren resten av livet samme hva.

Hvis mannen min f.eks har som drøm å ligge med en mann, så vil ikke jeg stå i veien for at han skal få oppleve det noengang.

Så det handler nok mye om at vi strekker oss ekstra langt for at vi ikke skal få et begsenset sexliv pga partneren.

Edit: Glemte jo å svare på selve spørsmålet

Vi er ikke særlig sjalu av oss, da hadde det jo aldri gått. Dette er ikke for alle, og man må være veldig trygge på hverandre og være helt trygg på at partneren foretrekker deg selvom andre også kan være bra. Det skal være en berikelse, ikke en erstatning.

Er det sånn at dere kan være i flere forhold også, eller er dere i et forhold, men kan ha sex med andre bare? Fordi du forklarer kun sex med andre og at man ikke skal ha et begrenset sexliv. Men hvordan forholder dere dere til det å ha følelser for andre samt ønske å være kjærester med andre?

Anonymous poster hash: 54503...e65

[Draenei]

Er det sånn at dere kan være i flere forhold også, eller er dere i et forhold, men kan ha sex med andre bare? Fordi du forklarer kun sex med andre og at man ikke skal ha et begrenset sexliv. Men hvordan forholder dere dere til det å ha følelser for andre samt ønske å være kjærester med andre?

Anonymous poster hash: 54503...e65

Det er kun sex vi kan ha med flere. Når det gjelder følelser er det absolutt ikke greit. Å få følelser for andre ser vi på som utroskap. Hvis vi får følelser for en annen, så kan man ikke møte den personen igjen. Vi er ikke sånn at vi automatisk får følelser for de vi har sex med, så det har ikke vært et problem til nå.

Men dette er noe vi har snakket grundig om, og begge er enige om hvor grensene skal gå og hva som ikke er greit.

[AnonymBruker]

Jeg deler så absolutt Draenei sin holdning her. Når to mennesker kommer sammen, så kommer også alle likheter og ulikheter frem. Dette med følelser, og det at man i et åpent forhold skulle være redd for at partneren fikk følelser for en annen/andre, er en like relevant problemstilling som i et monogamt/lukket forhold. Det viser seg jo til stadighet at utroskap er noe som forekommer hyppigere enn vi hadde trodd, det viser seg også at mennesker i lukkede forhold forelsker seg i en annen enn sin partner og flyr avgårde med dem. Poenget er altså at det alltid er en risiko for at forhold bryter sammen, og det eneste man kan gjøre for å forhindre at noe slikt skjer, er å være hverandres "verdens beste" kjærester.

Jeg ønsker at min partner skal få oppleve det hun ønsker i livet, jeg ønsker ikke å være en som setter begrensninger for henne slik at hun da potensielt vil kunne føle seg fanget i et forhold som ikke gir henne det hun trenger. Dette går begge veier selvsagt, og vi er trygge nok på hverandre til at vi vet at vi ønsker hverandre kun det beste!

Kjærligheten kan selvsagt være til stedet selv om i et ulykkelig forhold også, men ingen ønsker å være i et ulykkelig forhold. Ingen ønsker vel heller at partneren skal være ulykkelig da vi går gjennom ild og vann for den vi elsker.

Som Draenei også sier; dette passer nok ikke for alle.

Anonymous poster hash: ee8d1...746

[AnonymBruker]

I mitt tidligere forhold opplevde jeg utroskap begge veier. Jeg var utro, han var utro.

Men for meg betydde det såpass lite, at jeg vet at jeg kan stole på meg selv. Når jeg er forelsket, er jeg vanvittig stålfast og tillitsfull når det gjelder den emosjonelle biten. Å ha sex med noen eller flørte med noen andre råkker ikke ved følelsene mine.

Ergo er jeg åpen for et åpent forhold. Jeg vet godt for min egen del at jeg er i stand til å gjøre det, på en behagelig og ikke rotete måte for en partner med samme kontroll over seg selv.

Anonymous poster hash: 596bc...b76

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt et ganske åpent forhold - den ene veien. Det høres kanskje rart ut, men jeg har aldri tent noe særlig på at kjæresten min har sex med en annen kvinne.. men jeg blir likevel ikke sjalu, og føler meg litt "likegyldig" til det. Det plager meg absolutt ikke at han har pikken sin i en annen jente. I mitt forrige forhold gjorde vi dette flere ganger (at vi hadde sex sammen med andre jenter), og jeg følte ikke det minste sjalusi. Jeg følte som de over her; at jeg ikke skulle være en begrensning for hans seksualitet. Han hadde derimot store problemer med at jeg skulle ha sex med andre menn, selv om jeg alltid har drømt om en trekant med to menn. For min del gikk det ikke så veldig bra, da jeg fant ut etter et 6årig forhold at han har vært utro (dvs. gått utenfor de rammene vi ble enige om) over en lang periode. Da ble jeg ikke sjalu fordi han hadde hatt sex med noen andre, virkelig ikke! Det handlet om sviket han gjorde mot meg når han holdt dette skjult i mange måneder, og lot andre jenter bo i leiligheten vår mens jeg var borte osv.

Anonymous poster hash: 75555...b31

[AnonymBruker]

Okei.. jeg kan forstå meg på åpne forhold når jeg tenker tilbake på tidligere forhold hvor jeg ikke har følt så veldig romantisk sterke følelser for partneren. I de tilfellene jeg har vært stormfult frelsket, kunne jeg aldri tenkt meg et åpent forhold. Da hadde nok sjalusien tatt overhånd..

Kan det være at åpne forhold inntreffer når forholdene blir gamle og følelsene dabber av?

Eller er det en fordomsfull og naiv tanke?

Nei, det er ikke naivt av deg å tenke det. Skjønner at du prøver å forstå det.

Jeg for min del var med en partner i ti år uten at følelsene gikk i den der kjente "nå begynner det å bli kjedelig" teorien. Det var aldri noe kjedsomhet i vårt tema, heller ikke sexproblemer og lysproblemer. Tror det har noe med at vi begge hadde mye annet enn forholdet vårt å tenke på, og en slik type kjærlighet som vi ellers følte dør ikke så lett. Bruddet er noe av det værste jeg har gått gjennom. Dype følelser som satt sine spor.

Så nei, det gikk ikke på kjærligheten.

Anonymous poster hash: 596bc...b76

[Steinar40]

Okei.. jeg kan forstå meg på åpne forhold når jeg tenker tilbake på tidligere forhold hvor jeg ikke har følt så veldig romantisk sterke følelser for partneren. I de tilfellene jeg har vært stormfult frelsket, kunne jeg aldri tenkt meg et åpent forhold. Da hadde nok sjalusien tatt overhånd..

Kan det være at åpne forhold inntreffer når forholdene blir gamle og følelsene dabber av?

Eller er det en fordomsfull og naiv tanke?

Jeg tror at dette kan skje med enkelte par.

Men jeg tror også at en del rett og slett er medfødt hemmet når det kommer til følelseslivet.

Og hvis man ikke føler noe så er det selvfølgelig ikke noe problem heller.