Fortelle kjæreste om psykiske problemer?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en gutt på 20 år, og har vært sammen med kjæresten min i ca 18 måneder.

I en periode på slutten av ungdomsskolen, og starten av videregående skole slet jeg en del med psykiske problemer pga kviser og en del problemer i familien, noe som bl.a resulterte i at jeg forsøkte å ta mitt eget liv. Jeg har aldri fortalt noen i familien, eller venner om dette.

Men, nå snakker jeg og kjæresten om å flytte sammen til sommeren, og jeg føler det riktige av meg ville vært å fortelle henne om det, hun fortjener jo tross alt å vite det aller meste om meg dersom vi skal bo sammen. Samtidig er jeg veldig lite stolt av at jeg har hatt en så tung periode i livet mitt, og jeg har prøvd å glemme det, og i dag har jeg ikke noen slike problemer, og har det bedre enn de fleste både økonomisk og sosialt.

Sikkert vanskelig å få noen gode svar fra dere her inne, men jeg lurer bare på hvordan dere kvinner her inne hadde reagert dersom kjæresten deres hadde fortalt dere at han tidligere slet med pysiske problemer og hadde forsøkt å ta livet sitt. Ville det i så ung alder (20), vært vanskelig å takle, eller ville dere klart å snakke åpent om det?

Vil for alt i verden ikke skremme henne vekk.

Anonymous poster hash: 50bba...a70

[AnonymBruker]

Det er nok lurest og fortelle det.

Anonymous poster hash: bee35...183

[Gjest Nanna87]

Hei:) Jeg synes det er sterkt av deg å fortelle henne det, og det vil nok være det lureste i det lange løp. Jeg var selv sammen med en med alvorlige psykiske problemer og forholdet gikk slutt pga dette fordi han aldri fortalte hans problemer, noe som førte til mye kommunikasjonsproblemer og skuffelse. Du vil også vokse mye på dette mentalt om du forteller henne det, slik at hun ser at du åpner deg for henne og er sårbar. Jeg ønsker deg masse lykke til:)

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke fortalt det ennå, men ventet til dere hadde finne ut om dere klarer å bo sammen. Mange forhold ryker første året etter samboerskap, om bruddet da er bittert så risikerer du å bli den "psykisk ustabile fyren" hun datet. Så lenge du er frisk nå så ser jeg ingen grunn til å fortelle det før noe slikt kommer naturlig opp i en samtale. Du har ingen meldeplikt til en kjæreste så lenge psykiske problemer hører fortiden til.

Anonymous poster hash: c32fa...a51

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet til jeg ble bedre kjent med han. Trenger du oppfølging/ noen å snakke med knyttet til den tiden så kan duta kontakt med fastlege.

Anonymous poster hash: 1476b...581

[Vår2011]

Ved å fortelle det viser du dybde, ydmykhet og styrke. At du har en selvinnsikt du kan være stolt av. Si det du, når du er klar, så håper jeg kjæresten tar deg imot med åpne armer.

Har vi ikke alle noe som tynger hjertet om det ikke deles og blir snudd til styrke?

Endret 8. januar 2014 av Vår2011

[Vår2011]

Jeg ville ventet til jeg ble bedre kjent med han.

Anonymous poster hash: 1476b...581

Han? Kjæresten er ei jente slik jeg leste det da men....

[AnonymBruker]

Veldig enig med AB i #4, vent litt med det. Du trenger ikke å gjøre deg mer sårbar enn nødvendig i denne fasen av forholdet. Du føler du er en annen person nå, og så lenge du ikke har psykiske issues som kan påvirke forholdet deres, har du ingen plikt til å si noe som helst. Hvis du ikke føler at det bare MÅ sies, kan du vente hvor lenge som helst, uten dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 763b4...5ef

[AnonymBruker]

Hvis dere har vært sammen i 18 mnd og hittil har klart dere bra sammen, så synes jeg du burde fortelle det. Jeg sliter selv med psykiske problemer for tiden, og det var noe av det aller første kjæresten min fikk vite om meg. Jeg føler at dette har styrket forholdet vårt utrolig mye, og at vi er mye mer trygge på hverandre enn hvis jeg hadde holdt noe skjult for vedkomne. Samtidig så skriver du jo at du har det mye bedre nå, og da er det vel ikke så ille å fortelle det? Det som har skjedd, har skjedd, og det er viktig at hun får vite det om deg i tilfelle det skulle hendt noe lignende igjen.

Anonymous poster hash: b24d4...375

[AnonymBruker]

hadde vel etter hvert sagt at jeg var bipolar (tror jeg) men tidligere selvmordsforsøk hadde jeg holdt munn om

Anonymous poster hash: ab183...671

[AnonymBruker]

Veldig enig med AB i #4, vent litt med det. Du trenger ikke å gjøre deg mer sårbar enn nødvendig i denne fasen av forholdet. Du føler du er en annen person nå, og så lenge du ikke har psykiske issues som kan påvirke forholdet deres, har du ingen plikt til å si noe som helst. Hvis du ikke føler at det bare MÅ sies, kan du vente hvor lenge som helst, uten dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 763b4...5ef

enig. om ikke de psykiske problemene er til stede lenger hadde jeg ikke fortalt det. ingen vits

Anonymous poster hash: ab183...671

[Gjest Vevila]

Jeg ville absolutt fortalt det TS! Elsker hun deg tar hun deg for den du er, og setter pris på ærligheten. Det er viktig å fortelle slike ting i et forhold, da det ofte preger hvordan en reagerer og opplever situasjoner. Det vil gjerne bli lettere for henne og forstå deg når hun skjønner hvor du kommer fra. Som kjæreste hadde jeg nok blitt litt redd for deg, mht selvmordsepisoden, men alt i alt så har folk som har slitt en del i livet en dybde som du ikke finner i andre mennesker som er en utelukkende positiv kvalitet. Lykke til, det går nok bedre enn du tror

[AnonymBruker]

Jeg har hatt perioder med alvorlige depresjoner og selvmordsforsøk gjennom ungdomsskole og vgs. Min kjæreste vet om dette, og det føler jeg er viktig siden jeg fortsatt har perioder med depresjoner. Foreslår at du forteller det. Min kjæreste/samboer tok det iallfall ikke dårlig.

Anonymous poster hash: f70fa...7b6