Ufrivillig forelska i en man ikke liker

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd det?

Jeg måtte omgås en jeg bare visste er en med drittsekktendenser, uten at jeg kunne sette fingeren på hvorfor. Selv om han er flink med folk, veldig hyggelig på overflaten og derfor populær.

Vi jobbet tett og hadde god kjemi, selv om jeg gjorde alt for å vri meg unna. Jeg sverget på at jeg ikke skulle være en av de tusen jentene som falt for han, og satte opp en tykk mur rundt meg. Var hyggelig mot han, men ikke noe mer enn det. Selvfølgelig ble han veldig tiltrukket og ønsket utfordringen med å nå inn til meg, men jeg bare trakk meg tilbake og var vag.

Likevel ble jeg hodestups forelska i han, uten at jeg ville det. Jeg, som alltid greied å styre unna slike menn tidligere. Lå med hjertebank da jeg skulle sove og tenkte bare på han. Slik jeg bare har følt med de snille mennene. Prøvde å være veldig tydelig ovenfor han og si det ikke skulle bli noe mer mellom oss, men ble bare mer forelska av det. Rygget for harde livet, og han kom enten etter eller så trakk han seg såret tilbake han også. Etter det ble det rart, og jeg begynte å vurdere tanken på at jeg kanskje hadde misoppfattet han. Samtidig som jeg tenkte at man aldri skal gå ut fra at slike skal endre seg permanent. Han hadde sikkert droppet og erstattet meg ved første lille krangel, tenkte jeg.

Særlig hardt var det at vi måtte jobbe tett. Jeg fant aldri ut hvordan man skulle komme over slike ufrivillige forelskelser. Har noen?

Anonymous poster hash: 3c665...e07

[Gjest Morgun]

Hvis du virkelig blir forelska i en du misliker er det noe galt med deg.

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig blir forelska i en du misliker er det noe galt med deg.

Haha, morsom du. Det er ikke så uvanlig, skjønner du.

Anonymous poster hash: 3c665...e07

[AnonymBruker]

Jeg har også lenge vært mer eller mindre forelsket i en kollega som jeg vet har "drittsekktendenser". Jeg LIKER han jo, men aldri i verden om vi kunne blitt sammen.

Han har jo for det første samboer, men det har ikke stoppet han fra å legge an på meg. Og han er faktisk snill som i at han ser folk og bryr seg om dem (unntatt akkurat det med at han er utro mot dama, selvsagt..!), og han åpner seg veldig og virker ærlig, sårbar og oppriktig i sine følelser. Han får meg til å føle meg som the only girl in the world når jeg jo ikke er det - og da snakker jeg ikke kun om samboeren altså, jeg vet om et par andre og mistenker at han er utro over en lav sko.

Hos meg gikk det egentlig aldri helt over, bare litt opp og ned. Men det rasjonelle har stort sett overstyrt forelskelsen, jeg klarer å holde følelsene litt på avstand. I perioder har jeg tenkt for mye på han, og jeg har gått på en glipp eller fem (rotet litt, delt seng med han på tur og pratet og flørtet hele natta (ikke sex)), som igjen har ført til at jeg har fått mer følelser i en tid etter. Men det er lenge siden jeg har gått på den smellen nå, tipset mitt hvis du virkelig vil komme over han er å ikke ha slike svake stunder som jeg har hatt iallefall! Men for all it's worth så har de jo røsket meg tilbake til virkeligheten også, når jeg begynner å tro vi har noe heeeelt spesielt, og så skjer det diverse ting som tyder på at det åpenbart ikke er så veldig spesielt for han.

Jeg har i det siste året egentlig bare kost meg litt med det lille som er igjen av forelskelsen, jeg er der hvor jeg synes det er litt gøy med en på jobb som jeg føler meg ekstra glad rundt, samtidig som jeg er over det stadiet hvor jeg vurderer om det kunne blitt noe, blir lei meg eller sjalu når han driver med andre, lengter etter han på nettene osv. Det er ikke krise å ha en liten crush på noen man av diverse grunner vet det ikke kan bli noe mer med. Men selvsagt ikke gøy å være skikkelig forelsket i en sånn..

Det er vel bare å holde seg unna dem, både fysisk og mentalt (ikke åpne deg for han eller la han komme innpå deg med komplimenter og kjærlighetserklæringer), og å fokusere på alle de gode grunnene til at man ikke skal bli sammen. Se for deg hvor elendig det egentlig hadde gått, i stedet for å fantasere om det som kunne vært fint.

Anonymous poster hash: 49344...d84

[Steinar40]

Det er sikkert helt normalt å bli forelsket i noen man får god kontakt med, og har mye kontakt med.

Derfor er det egentlig jævla lite smart at kvinner og menn jobber i sammen.

[Lady]

Ååååh, jeg skjønner faktisk akkurat hva du mener! Som om jeg skulle skrevet det selv! Been there.. Bare å sende pm, om du vil snakke mer om det.

[AnonymBruker]

Haha, morsom du. Det er ikke så uvanlig, skjønner du.

Anonymous poster hash: 3c665...e07

Jo, det er bare vanlig hos jenter med et usunt selvbilde.

Anonymous poster hash: 06823...881

[Gjest Summers]

Du bør nok bare ligge med han for å få det ut av systemet.

[AnonymBruker]

Det er sikkert helt normalt å bli forelsket i noen man får god kontakt med, og har mye kontakt med.

Derfor er det egentlig jævla lite smart at kvinner og menn jobber i sammen.

Haha, særlig. Morsom du .

Arbeidsplassen er vel et av de mest vanlige stedene å finne sin partner. Men da en man faktisk liker som person.

Anonymous poster hash: 06823...881

[Steinar40]

Haha, særlig. Morsom du .

Arbeidsplassen er vel et av de mest vanlige stedene å finne sin partner. Men da en man faktisk liker som person.

Anonymous poster hash: 06823...881

Problemet er når en eller begge ikke er single. Noe som ofte er tilfellet.

[Gjest rådyr]

Joda takk, har det på samme måte selv. Er vanvittig fysisk tiltrukket av en på jobb som jeg innbiller meg er en stor flørt og tulling, dog neppe noen drittsekk. Jeg kan overhode ikke tenke meg å teste ut noe med ham, selv om vi har en god tone. Heldigvis sees vi ikke daglig.

[AnonymBruker]

BEEN THERE, DONE THAT. Med mannlig kollega.

Anonymous poster hash: b4109...746

[AnonymBruker]

Problemet er når en eller begge ikke er single. Noe som ofte er tilfellet.

Og dermed så burde ikke kvinner og menn jobbe sammen? Dummeste konklusjonen jeg har hørt .

Anonymous poster hash: 06823...881

[Vanillalilla]

Yes! Kollega her også. Var med han hjem på et ONS rett etter jeg hadde blitt singel. Ble ikke noe mer siden han ikke viser noe interesse for å ta ting videre.

Jeg var betatt av han en stund, er det vel kanskje fremdeles, men han har mange egenskaper jeg ikke liker. Ikke drittsekk eller noe, bare mange ting som gjør at jeg aldri kunne tenke meg å bli sammen (hvis det hadde vært et alternativ).

Nå har jeg også kommet dit at jeg bare koser meg med å ha noen på jobb å småflørte uskyldig med.

[makkapakka]

ja det har jeg opplevd fordi jeg tviholder og nekter for å like personen engang. Da blir det voldsomt når det først slår ut, så faktisk i grunnen så kunne det bare være at jeg likte han og ikke noe mer.

[AnonymBruker]

Særlig hardt var det at vi måtte jobbe tett. Jeg fant aldri ut hvordan man skulle komme over slike ufrivillige forelskelser. Har noen?

Anonymous poster hash: 3c665...e07

Du kan starte med å innrømme at når du sier forelsket så betyr det kåt. Enklere å løse problemet når det er tydelig definert.

Typisk damer å pakke det hele inn pent og pyntelig.

Anonymous poster hash: f41b5...94a

[AnonymBruker]

Du kan starte med å innrømme at når du sier forelsket så betyr det kåt. Enklere å løse problemet når det er tydelig definert.

Typisk damer å pakke det hele inn pent og pyntelig.

Anonymous poster hash: f41b5...94a

Det var da en enda mer tøvete uttalelse. Så fint du er så sikker på hva hun føler da . .

Anonymous poster hash: 06823...881

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[Steinar40]

Og dermed så burde ikke kvinner og menn jobbe sammen? Dummeste konklusjonen jeg har hørt .

Anonymous poster hash: 06823...881

Ja, det tviler jeg ikke på.

Bukken syns også at det er veldig dumt når han ikke får passe på havresekken

[AnonymBruker]

Hadde det sånn med en på samme studie....

Anonymous poster hash: 075e3...e7d