AnonymBruker Skrevet 8. januar 2014 #1 Skrevet 8. januar 2014 Jeg var sammen med verdens beste kjæreste som jeg elsker av hele mitt hjerte! Vi kranglet riktignok mye, men likevell, jeg elsker han mer enn ord kan beskrive og jeg vet at han elsker meg og, men all kranglinga tok knekken på oss. Så vi gjorde det slutt.. jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre, jeg har prøvd å få han tilbake, men det vil han ikke.. hvordan skal jeg komme meg over dette? Føler hjertet mitt blør, og at jeg kommer til å være alene og deppe resten av livet... noen som har vært igjennom det samme som vil hjelpe med tips for hvordan jeg skal komme meg videre??Anonymous poster hash: 6155b...97c
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2014 #2 Skrevet 8. januar 2014 Uff, kjærlighetssorg er tøft, enten man er 19 eller 39 år. Heldigvis får man erfaringer etterhvert som viser at det ikke er dødelig i utgangspunktet, selv om det kjennes slik ut på det verste. Det beste du kan gjøre er å fokusere på andre ting. Gjør ting som gjør deg glad. Ikke sitt hjemme og deppe. Alt handler om å flytte fokus over på andre ting, og vips så er du lykkelig en vakker dag. Ser jo hvor overfladisk dette høres ut, men det hjelper faktisk.Anonymous poster hash: a8524...d4d 1
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2014 #3 Skrevet 8. januar 2014 Takl for tips! Ja det er utrolig vanskelig, første mannen jeg virkelig kunne se en fremtid sammen men. Men det verste va når jeg fortalte datteren min igår at mannen hun har kalt pappa, ikke kom til å være med oss mer, da fikk jeg fysisk vondt inni meg... (han er ikke bf, men da hun ikke har kontakt med sin ekte far så ble han den eneste farsfiguren for henne)Anonymous poster hash: 6155b...97c
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2014 #4 Skrevet 8. januar 2014 Får bruke dagene på trening jeg da å prøve så godt jeg kan å distansere meg ifra hjertesorgen..Anonymous poster hash: 6155b...97c
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2014 #5 Skrevet 8. januar 2014 Et samlivsbrudd er alltid tøft. Selv har jeg hatt lett for å sitte der og syns synd på meg selv en periode, men det er bare dumt. Det er først når man flytter fokus at ting går bedre og etterhvert ser man at tankene streifer mindre og mindre innom eksen. Det er en deilig følelse når dette går opp for en Bruk treningen bevisst og sysselsett deg selv.Anonymous poster hash: a8524...d4d
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2014 #6 Skrevet 8. januar 2014 Heldigvis så bodde vi ikke sammen. Da hadde jeg nok hatt det enda verre tror jeg med tanke på at datteren min hadde måttet gått igjennom flytting etc.. Jeg har og en tendens til å sitte alene å syns synd på megselv når ting er tungt. Kommer nok til å fokusere 100% med trening nå fremover om dagene.. jeg orker virkelig ikke å syns synd på megselv lenger, det har jo ikke hjulpet meg sålangt. Har også time hos psykolog imorgen.. blir godt å få snakket ut litt da jeg ikke har noen venner å prate med...Anonymous poster hash: 6155b...97c
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2014 #7 Skrevet 8. januar 2014 Har du ingen du kan prate med? Da får du virkelig tømme deg hos psykologen, for det er viktig å prate om slikt. Håper virkelig treningen hjelper deg Anonymous poster hash: a8524...d4d
FalconPunch Skrevet 8. januar 2014 #8 Skrevet 8. januar 2014 (endret) . Endret 8. april 2018 av FalconPunch
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå