Venter alle på at mannen skal fri?

[Pimpel]

Vi har barn sammen, bor sammen og har vært sammen i mange år. Vi har også snakket mye og bryllup. Hvor vi ville hatt det osv.

For meg ble det unaturlig å vente på at han skulle fri. Hvorfor skal mannen få bestemme når det er "riktig" å gifte seg? Er man ikke to om det?

Misforstå meg rett. Hadde vi vært sammen i kortere tid og ikke hatt barn sammen, hadde jeg blitt overlykkelig over et frieri.

Jeg ser at konklusjonen min ble:

- er man godt etablert sammen, er det bortkasta tid å gå å vente på et frieri. Da er det bedre å ta praten

- har man ikke barn, og ikke har vært sammen i flere år, så er frieri en veldig koselig ting.

Dette er mine meninger da. Vi er alle forskjellige

Jeg syns bare det er litt rart, at det fortsatt er mannen sin "jobb" å fri.

Meninger noen?

[AnonymBruker]

Fridde du da?

Anonymous poster hash: 570ac...d83

[Vasilisa]

Jeg synes at mannen bør fri, og jeg håper selv på å få oppleve et frieri en dag. Jeg ville blitt overlykkelig. For meg er det mer romantisk og tradisjonelt å vente på et frieri, så det kommer jeg til å gjøre.

[Snowblind]

Syns ikke noen skal fri....

[Gjest Ciegus]

Jeg fridde selv, og blir litt oppgitt over de som må hinte om frieri i månedsvis og venter i evigheter. Første mann til mølla, mener jeg (gitt at man vet at begge er klare).

Jeg visste at mannen var klar, han visste at jeg ikke var klar. Da jeg ble klar, fridde jeg. Og jeg syns det var veldig romantisk, og han ble utrolig glad (og stolt!).

[Gjest Daenerys]

Ingen fridde, vi ble enige om at nå er det på tide.

[Kassiopeia]

Jeg venter på at mannen skal fri. Ikke fordi jeg mener det er en mann sin oppgave, men fordi jeg vet vet at han ikke er klar. Selv om vi har et barn sammen, har vært samboere i noen år, ønsker å kjøpe oss hus sammen nå og generelt ønsker en framtid sammen, vil jeg ikke forhaste han til noe selv om jeg føler meg klar.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke greia med "å fri" i det hele tatt jeg.

Hva man vil i et forhold er noe man snakker om. Kontinuerlig, som en prosess.

Brå og plutselige gester, virker som overfladisk staffasje, og har, slik jeg ser det, lite med utviklingen i forhold å gjøre.

Anonymous poster hash: 2405b...546

[Gjest Ciegus]

Jeg skjønner virkelig ikke greia med "å fri" i det hele tatt jeg.

Hva man vil i et forhold er noe man snakker om. Kontinuerlig, som en prosess.

Brå og plutselige gester, virker som overfladisk staffasje, og har, slik jeg ser det, lite med utviklingen i forhold å gjøre.

Anonymous poster hash: 2405b...546

Det går jo an å kombinere både kommunikasjon og frieri.

Jeg og mannen hadde snakket om bryllup og ekteskap ved flere anledninger. Han gjorde det etterhvert ganske tydelig at han var klar for å gifte seg, og vi snakket om dette. Jeg gjorde det klart at jeg ikke var klar, fordi jeg er litt gammeldags og mener at når man først er forlovet, så skal man også planlegge bryllup (og ikke bare utsette det). Jeg ønsket å vente med ekteskap til jeg ble ferdig med studiene. Derfor fridde jeg da jeg hadde ett år igjen av studiene og kjente at jeg var klar for å begynne å planlegge, og klar for et bryllup etter studiene. Fin, kontinuerlig prosess det, og det ble en romantisk anledning der jeg fikk fortelle han alt jeg setter pris på ved han i en litt annen setting enn ellers.

Men joda, frieriet i seg selv har jo lite med utviklingen av forholdet å gjøre. Men hva gjør vel det? Å gå på kino sammen utvikler ikke forholdet så mye det heller, men det er nå koselig likevel.

[thinkywinky]

Det er vel noe med det at damene oftest blir klare for giftemål først. Da handler det vel om å vente på at mannen også blir klar. Dette skjer ofte med et frieri.

Men jeg er helt enig i at dette krever kommunikasjon, og bør være et kontinuerlig samtaleemne som andre viktige ting i et forhold.

[AnonymBruker]

Helt greit å bli enige om noe slikt sammen.

Grunnen til at jeg ikke ville ha fridd selv, har noe med at jeg føler at vi fleste jenter/damer har et stort ønske om dette og ser på det som noe veldig romantisk, både å bli fridd til og det å gifte seg. Er jo noe mange har ønsket og drømt om siden vi var småjenter og så alle filmer med slutt som endet med: "Så levde de lykkelige i alle sine dager."?

Og de fleste menn har vel ikke så store drømmer og forventninger til noe slikt? Så når de faktisk spør, så er det jo noe de virkelig vil som regel, mens at dama som er gifteklar ikke er noe nytt? :-)

Dårlig på å forklare kjenner jeg...

Anonymous poster hash: 37169...e28

[Gjest Trappetroll]

Han fridde. Men vi diskuterte bryllup en gos stund først. Han gjorde det klart at han ville fri fordi han mente at det var hans oppgave. Men om jeg hadde fått lov til å fri, eller om vi bare var enige så hadde ikke det gjort meg noe

[AnonymBruker]

Men joda, frieriet i seg selv har jo lite med utviklingen av forholdet å gjøre. Men hva gjør vel det? Å gå på kino sammen utvikler ikke forholdet så mye det heller, men det er nå koselig likevel.

Nei, ikke noe problem om noen frir. Må å gå å vente desperat/utolmodig på "det store frieriet" er patetisk. Da bør man SNAKKE!

Anonymous poster hash: 2405b...546

[AnonymBruker]

Her har samboeren uttrykt at han ikke ser poenget med/ikke ønsker å gifte seg. Til å begynne med var han ganske tydelig på det, nå tror jeg han ikke er helt fremmed for tanken likevel.

Hvis vi gifter oss så tror jeg det er sannsynlig at vi blir enige om det, men jeg ser ikke bort fra at han kan overraske og fri en dag heller.

Jeg kommer ikke til å fri, men er nok tilbøyelig til å ta opp temaet en gang i fremtiden hvis vi vurderer å få barn for eksempel.

Grunnen til at jeg ikke kommer til å fri er nettopp det at han har uttrykt at han ikke ønsker å gifte seg og jeg forstår og respekterer det valget. Det er ikke så viktig for meg heller, men jeg har ingen motforestillinger mot ekteskapet.

Anonymous poster hash: 95e1e...d48

[Barcelone]

Her var det mannen som fridde, men jeg hadde planen klar for et frieri hvis han ikke fikk ut fingeren.

[Gjest Corto Maltese]

Vi lever i 2014 kanskje på tide og slutte med denne middelalder tradisjonen kalt giftemål.

[våren14]

Vi ble enige om å gifte oss i en samtale vi hadde om fremtiden

Ingen fridde.

Tror det blir mer og mer vanlig.

Men han gikk ned på kne og spurte og satte ringen på fingeren min da vi hadde kjøpt forlovelsesring. det var litt søtt da. Tror mest han var redd jeg var skuffet pga manglende "frieri", men helt ærlig så husker jeg fortsatt veldig godt da han sa "vi skal ikke bare gifte oss da?" i den samtalen, så det var frieri nok for meg

[AnonymBruker]

Vi lever i 2014 kanskje på tide og slutte med denne middelalder tradisjonen kalt giftemål.

Da er det på tide samboere får samme juridiske rettigheter.

Jeg har ikke behov fpr å gifte meg, men jeg vil gjerne ha tryggheten det gir mtp økonomi, arv, osv.

Anonymous poster hash: 02bf6...5ac

[Gjest Corto Maltese]

Da er det på tide samboere får samme juridiske rettigheter.

Jeg har ikke behov fpr å gifte meg, men jeg vil gjerne ha tryggheten det gir mtp økonomi, arv, osv.

Anonymous poster hash: 02bf6...5ac

Enig

[AnonymBruker]

Da er det på tide samboere får samme juridiske rettigheter.

Jeg har ikke behov fpr å gifte meg, men jeg vil gjerne ha tryggheten det gir mtp økonomi, arv, osv.

Anonymous poster hash: 02bf6...5ac

Ikke enig. Det er ikke bare rettigheter man får, men også plikter. Og da bør man kunne ha muligheten til å velge VEKK disse om man ønsker det. I dag tar man det valget ved å inngå en juridisk avtale (=ekteskap), samtidig som det blir stadig vanligere å ikke inngå den for de som ikke ønsker eller ikkee har behov for det det innebærer. Disse har samtidig mulighet til å sikre seg et utvalg av rettigheter ved å inngå særavtaler. Situasjonen slik den er i dag gir ekstremt høy mulighet for valgfrihet og tilpasning til det enkelte par, jeg synes det er ypperlig.

Anonymous poster hash: ecffd...a2d