Kan gutter og jenter være bare venner når...

[AnonymBruker]

A. Begge er single

B. Man er i slutten av 20-åra/begynnelsen av 30-åra og har blitt kjent nylig

C. Ingen tidligere historie (ikke venn av eksen, tidligere ONS eller noe slikt)

Jeg hadde en lengre diskusjon med ei venninne om dette i går. Hun holder veldig hardt på at det ikke går i lengden hvis det er et snev av tiltrekning mellom dem, og mener at jeg er fullstendig blind ifht min kompis. Han og jeg har vært venner i litt over et år, møttes gjennom en felles hobby og har jevnt over mye kontakt. Det har vært ekstra mye kontakt fra hans side de siste par mnd, han sender gjerne meldinger bare for å spørre hva jeg gjør, hvordan det går, osv. Begge to går masterstudier og jobber ganske mye ved siden av, og vi er innen samme fagfelt - og derfor veldig interessert i hverandres jobb og studier. Han er veldig støttende og gir gjerne en hjelpende hånd om jeg trenger det, og jeg har vært med og hjulpet til på flere av hans prosjekter. Vi er et bra team jobbmessig, har veldig mye til felles og en skikkelig god tone. Samme humor, ganske like personlighetstyper og vi har det veldig hyggelig sammen. Det hender vi har veldig travle perioder, og om han ikke har tid til å møtes eller vet at jeg ikke har det, pleier han alltid å sende meldiner for å holde kontakten. Jeg kjenner jeg er litt tiltrukket av ham (han er veldig pen og gjennomført god som person) men har ikke turt å gjøre noe fordi jeg er redd for å fucke opp vennskapet/bli såret hvis han ikke er interessert. Han på sin side virker tilbakeholden men kosete, hvis det er forståelig Han er veldig glad i å gi lange klemmer (har merket at han klemmer meg oftere og lengre enn andre venner/venninner), kysser meg på kinnet innimellom og liker å erte meg. (Han sa en gang rett ut at han elsker å terge meg og at det er helt umulig å motstå) Når vi er ute setter han seg alltid nærmest mulig meg uansett hvor mye plass det er rundt bordet eller hvor mange/hvem andre som evt er sammen med oss. Om vi er på filmkveld, ol hos felles venner vil han alltid at vi to skal gå sammen og røyke for oss selv, selv om det er flere røykere til stede. Om vi er ute og jeg fryser vil han alltid holde rundt meg og varme meg eller låne meg skjerf/hansker. Han holder opp dører og drar ut stoler, insisterer på å ta regninga/betale for kino og følger meg alltid til bussen/trikken når jeg skal hjem. En gang sto han sammen med meg i tjue minutter i pøsregn og venta på bussen min istedet for å la meg stå der alene. I korte trekk: han er en gentleman! Han liker/kommenterer ofte både bilder og poster jeg legger ut på facebook, og det er tydelig at han følger med profilen min - han kan ofte nevne at han vet ditt og datt fordi det sto på face, eller tilfeldig nevne ting jeg har skrevet for lenge sida.

Han har sagt en gang at han liker meg veldig godt, men ikke om det var som en venn eller noe mer. Vi satt og snakket om mat som man enten liker eller ikke liker (feks lutefisk) og jeg sa at enkelte mennesker er kanskje sånn også, og da sa han kjapt at "hvis du mener deg selv vil jeg bare si at jeg liker deg veldig godt. Du vet det, sant?"

Jeg får alltid fine, omtenksomme og personlige gaver til jul og bursdag (og gjør mitt beste for å finne perfekte ting til ham), og noen ganger gir han meg ting ut av det blå bare fordi "jeg så denne og tenkte på deg".

Ut fra det jeg har nevnt nå er det kanskje ikke umulig å skjønne at jeg liker ham (who wouldn't?) men jeg føler liksom ikke vi kommer noen vei. Han snakker noen ganger om hva han skal gjøre etter studiene og om han kanskje må flytte fra byen for å finne jobb. Han er ett år foran, så jeg må bli her hvertfall halvannet år til. Jeg sa jeg kom til å savne ham om han dro, og da smilte han litt trist og sa at han kom til å savne meg også. Og så blunket han og sa "men du vet jo at mye kan skje på et år" Dette var i oktober. Han nevnte det igjen rett før jul og jeg kjente det stakk i hjertet fordi jeg vil virkelig ikke at han skal dra. Innså i jula da jeg var hjemme hos mamma og pappa at jeg savner ham fryktelig mye hele tida, og særlig slo det til da jeg åpnet gavene fra ham og fikk melding om at han digger det han fikk av meg. JEg kjenner at nå må det snart skje noe så jeg kan finne ut hva jeg føler, men hvordan skal jeg gå frem? Vil han bare være gode venner og er over normalt glad i meg som en venninne, eller ser meg som en slags adoptivsøster? Eller er det noe i det venninnen min sa?

På den andre siden kan han noen ganger virke ganske avvisende, feks si at han ikke kan møtes på et par uker pga jobb, dra opp det at han kanskje må flytte, snakke om at han er usikker på fremtiden, dra hjem tidlig når vi er ute på kafé osv. Han er også treg til å svare på meldinger med mindre det er noe som krever et raskt svar. Han har heller ikke gjort noen "fremstøt", noe som får meg til å tenke at jeg nok er i vennesonen hans.

Vi sendte litt meldinger i går kveld, og jeg tror jeg analyserte det han skrev veldig siden jeg nettopp hadde hatt den samtalen med venninnen min. Jeg spurte om han var tilbake i byen og han svart at det er han og han vet at jeg også er det fordi jeg skrev det på facebook. Jeg skulle til å spørre om han ville møtes, men han begynte å erte meg igjen, og etter en stund ble han så treg med å svare at jeg gikk og la meg. Nå er det liksom jeg som har siste ordet, blir det da teit å sende en melding nå og skrive "det jeg egentlig skulle spørre om i går var om du vil ta en kaffe til helga hvis du ikke skal jobbe" ? Jeg er nesten litt overrasket over at han ikke spurte om det selv, det er stort sett alltid han som spør.

Hjeeeelp?

Anonymous poster hash: f4134...b06

[AnonymBruker]

Jeg orket ikke lese hele, men JA, man kan være bare venner hvis det er det man vil. Men ettersom du skriver så mye regner jeg med du vil mer? Og derfor forstår jeg ikke helt hvorfor du spør om man kan være bare venner. Mulig jeg leste feil..

Anonymous poster hash: afd29...e79

[Gjest Summers]

Går an bare være venner, men enig med venninna di, her er du fullstendig blind med tanke på kompisen din.

[Hottrio]

Går sikkert an ja, men en fordel om han er litt interessert i menn også, tror du ikke det?

[AnonymBruker]

Går an bare være venner, men enig med venninna di, her er du fullstendig blind med tanke på kompisen din.

Var det jeg "fryktet" ja. Skjønner bare ikke hvorfor han ikke GJØR noe, er ikke som at han ikke har hatt sjangsen heller I går virket han nesten litt snurt over at jeg bare hadde skrevet på facebook at jeg var i byen uten å ta kontakt med ham, men kan hende jeg mistolker og at han egentlig ikke er sånn kjempeivrig på å møtes fortest mulig?

Tenker du at han ikke prøver å være avvisende ifht det han sier om å kanskje flytte, osv? Er stort sett det som holder meg tilbake mest, at jeg føler han prøver å si noe om at jeg ikke skal bli for glad i ham eller noe.

Går sikkert an ja, men en fordel om han er litt interessert i menn også, tror du ikke det?

Hah, lettere å bare være venner med en som ikke er interessert i jenter ja De eneste langvarige vennskapene jeg har hatt med menn er med homofile, med alle de hetero fucker jeg det opp på et eller annet tidspunkt.

Anonymous poster hash: f4134...b06

[Hottrio]

Finn en som er litt binysgjerrig bare, og som liker litt "jenteting"

Da kan det fort funke både på den ene og den andre måten.

[AnonymBruker]

Klart du kan sende en sånn melding.

Nå er det alltid umulig å vite hva en annen tenker, men jeg gjør meg følgende tanker:

Hvis han ikke er ustabil, kan det hende han bare er redd. At det er et stort steg for han å åpne hjertet sitt, og han tør ikke helt. Nå har det i tillegg vært juleferie, og alle vet at mange finner noen gamle flammer i løpet av julen, noe som vil kunne fremprovosere veldig mange vonde følelser for noen som er forelska, og det vil kunne gjøre at de trekker seg unna.

Anonymous poster hash: afd29...e79

[AnonymBruker]

Finn en som er litt binysgjerrig bare, og som liker litt "jenteting"

Da kan det fort funke både på den ene og den andre måten.

LOL!

Klart du kan sende en sånn melding.

Nå er det alltid umulig å vite hva en annen tenker, men jeg gjør meg følgende tanker:

Hvis han ikke er ustabil, kan det hende han bare er redd. At det er et stort steg for han å åpne hjertet sitt, og han tør ikke helt. Nå har det i tillegg vært juleferie, og alle vet at mange finner noen gamle flammer i løpet av julen, noe som vil kunne fremprovosere veldig mange vonde følelser for noen som er forelska, og det vil kunne gjøre at de trekker seg unna.

Anonymous poster hash: afd29...e79

Sendte meldinga isted, skrev at jeg mista tråden litt i går men at jeg egentlig skulle spørre om han ville ta en kaffe nå som vi er i samme by og greier. Får bare vente nervøst på svar

Jeg *tror* ikke han er ustabil, eneste jeg har merket er at han har litt småtendenser til OCD med at han rydder hele tida. Jeg kjenner en han bodde i kollektiv med før, og han sa det var som en drøm - nesten som å ha gratis vaskehjelp Han sier selv at han prøver å ikke være plagsom med det, og han irriterer seg ikke over å bo sammen med folk som er litt rotete, men at han synes det er koselig å rydde og vaske. Men det har vel kanskje ikke så mye med sosiale egenskaper å gjøre Han er innadvendt og ganske sjenert rundt folk, særlig om han ikke kjenner dem så godt. Tok litt tid før han ble varm i trøya rundt meg, til å begynne med var det mye rødming og stirring i bordet før han turte å møte blikket mitt og fleipe med meg.

Vi har snakket litt om tidligere forhold, og begge er veldig klare på at vi er helt ferdige med alt av ekser og sånn og når vi har snakket om forhold i en hypotetisk forstand har vi vært enige på alle punkter om hva som er viktig og hva vi ønsker oss. En litt rar samtale å ha med en kompis, når jeg tenker meg om? Vi snakker forøvrig om mye rart hele tida, så er ikke så godt å vite med han her Han ble totalknust av eksen (hun var utro) og har vært singel siden. Tror han er litt redd for å bli såret igjen, og det er i grunn jeg også - forrige eksen min var ikke noen engel han heller.

Anonymous poster hash: f4134...b06

[AnonymBruker]

Tull.

Har flere rent platoniske guttevenner selv. Enkelte av de vet jeg i perioder har ønsket at det skulle bli noe annet ut av vennskapet også, men jeg hadde ikke beholdt dem som venner hvis jeg selv følte det slik- da hadde jeg etter en stund avsluttet vennskapet.

Anonymous poster hash: 5ab90...c78

[AnonymBruker]

Tull.

Har flere rent platoniske guttevenner selv. Enkelte av de vet jeg i perioder har ønsket at det skulle bli noe annet ut av vennskapet også, men jeg hadde ikke beholdt dem som venner hvis jeg selv følte det slik- da hadde jeg etter en stund avsluttet vennskapet.

Anonymous poster hash: 5ab90...c78

Hvorfor ordet tull? Det jeg kom med var et spørsmål, ikke en påstand

Det var også ganske mange paramentre som lå til grunn for vurderingen her. Stemmer alle disse for deg og dine platoniske venner? (Altså, alder, singel, ikke kjent hverandre siden skole/barndom, ikke eks/tidligere flørt man er "ferdig med", osv) Venninnen min hevdet også at tiltrekning hadde noe å si, så de av dine platoniske venner som på noe tidspunkt har vært interessert er jo da heller ikke med i ligningen.

Eller, for å reformulere spørsmålet: kan man som 30-åring møte en person som er singel og "tilgjengelig" (seksuelt sett) og som man er tiltrukket av og kun ha et platonisk vennskap uten at det oppstår (følelsesmessige) komplikasjoner for den ene eller andre - eller begge?

Det var forsåvidt fra min side en litt klønete innfallsvinkel til det jeg egentlig lurer på (tilfellet med meg og kompisen min), så kan vel heller si at spørsmålet er om jeg trenger briller (evt synslaser) eller om han ser meg kun som en venn

Anonymous poster hash: f4134...b06

[AnonymBruker]

Jeg har mange jentevenner, MEN jeg behandler de IKKE på denne måten med kos og klem og alt det andre dilldallet.

Kan hende han er som meg, bare redd for og åpne seg opp som en skrev lenger opp her.

Anonymous poster hash: 0042b...cb0

[AnonymBruker]

Jeg har mange jentevenner, MEN jeg behandler de IKKE på denne måten med kos og klem og alt det andre dilldallet.

Kan hende han er som meg, bare redd for og åpne seg opp som en skrev lenger opp her.

Anonymous poster hash: 0042b...cb0

Jeg sammenligna med en annen god kompis jeg har for å se litt på forskjellene. Kompis B er også singel og hetero, men vi har et helt annet forhold og behandler hverandre mer som familie. Han er ti år yngre enn meg, og vi har vært veldig klare begge to på at dette er platonisk og jeg prøver stadig å finne dater til ham. Vi klemmer kjapt når vi møtes (typ en arm og maks tre sekunder - slik jeg ville klemt en onkel, ol), han gir kompliment av typen "kul t-skjorte" eller "du som er smart kan sikkert hjelpe meg med dette" - aldri i verden om han legger merke til - eller kommenterer - om jeg har farga håret knallrødt eller tropper opp i kjole.

Det er absolutt null og niks seksuell spenning mellom oss, og vi sitter som regel og slækker med øl og fotball og snakker åpent om hvem vi er interessert i, osv - jeg kunne fint hengt med ham i joggedress uten sminke. Han er også fullt informert om alt med kompis A og mener gutten burde få ut fingeren.

Kompis A har derimot aldri engang sagt så mye som at han synes andre jenter er pene (ikke skuespilllere engang), og de eneste kvinnene han har snakket fint om er moren, søsteren og et lesbisk venninnepar.

Fikk svar på meldinga også, han skal jobbe i helga men ville møtes i neste uke. Skremmer jeg vettet av ham om jeg sier godt nyttår og kysser ham superkjapt, tro?

Anonymous poster hash: f4134...b06

[AnonymBruker]

Menn og kvinner kan være venner ja. Det vet jeg så godt. Jeg og kameraten min ler av disse tingene, vi har aldri rørt hverandre sånn og kommer aldri til å gjøre det heller. Han er attraktiv, og han syne jeg er attraktiv. Sex er uansett ikke inn i bildet, ikke når vi begge er single heller. Vi har kjent hverandre i 20 år uten å ha rørt hverandre. Er det seriøst slik at vi kommer til å hoppe over hverandre når vi er 70 liksom?

I tillegg er det noe med å ha felles venner....

Anonymous poster hash: f97e3...e00

[AnonymBruker]

Menn og kvinner kan være venner ja. Det vet jeg så godt. Jeg og kameraten min ler av disse tingene, vi har aldri rørt hverandre sånn og kommer aldri til å gjøre det heller. Han er attraktiv, og han syne jeg er attraktiv. Sex er uansett ikke inn i bildet, ikke når vi begge er single heller. Vi har kjent hverandre i 20 år uten å ha rørt hverandre. Er det seriøst slik at vi kommer til å hoppe over hverandre når vi er 70 liksom?

I tillegg er det noe med å ha felles venner....

Anonymous poster hash: f97e3...e00

Ps. Jeg synes venninnene mine er attraktive også!

Anonymous poster hash: f97e3...e00

[AnonymBruker]

Det har kommet mye dumt ut av Barney-karakteren i serien HIMYM, men mermaid-teorien hans er ganske solid. Man kan være bare venner med en venninne i årevis, før man plutselig blir fortapt i et par vakre øyne og et smil, selv om du har sett dem hundre ganger før. Eller du er bedugget på en fest og lurer på hvem DEN snasne bakenden du plutselig fikk øye på tilhører. Det siste eksempelet er dog ikke like romantisk. Og da sliter du, spesielt når hun har blitt gift i mellomtiden...

Anonymous poster hash: 775c3...489

[Nowayback]

Det ville ikke fungert for meg.

Er man venner, vil det alltid være en god tone og god kjemi. Er det god tone og kjemi, vil jeg alltid være i stand til å tenne på jenta.

Ikke dermed sagt at det ville blitt romantiske følelser, men seksuell tenning ville det blitt.

[Gjest Corto Maltese]

Jeg har aldri hat noe problem med og bare være venner med kvinner.

Fakum er at for noen går det for andre ikke.

Endret 9. januar 2014 av Corto Maltese

[AnonymBruker]

Ikke dermed sagt at det ville blitt romantiske følelser, men seksuell tenning ville det blitt.

Selv om du vet hun ikke tenner på deg?

Anonymous poster hash: afd29...e79

[Gjest lnx]

Jeg tror det kan være vanskelig å ha dype relasjoner med jenter uten at minst den ene parten blir tiltrukket.

[AnonymBruker]

Det har kommet mye dumt ut av Barney-karakteren i serien HIMYM, men mermaid-teorien hans er ganske solid. Man kan være bare venner med en venninne i årevis, før man plutselig blir fortapt i et par vakre øyne og et smil, selv om du har sett dem hundre ganger før. Eller du er bedugget på en fest og lurer på hvem DEN snasne bakenden du plutselig fikk øye på tilhører. Det siste eksempelet er dog ikke like romantisk. Og da sliter du, spesielt når hun har blitt gift i mellomtiden...

Anonymous poster hash: 775c3...489

Hehe, det er hvertfall mer flatterende om han ser meg som en havfrue fremfor en sjøku

Anonymous poster hash: f4134...b06