forholdet holder på å rase sammen...

[AnonymBruker]

Hei..
Obs dette blir langt!

Jeg og kjæresten min har vært sammen i rett over et år nå.. Jeg har også en datter som har dermed har blitt ''stepappa'' til, men hun kaller han pappa (hun har ikke kontakt med bf) forholdet holder nå på å rase sammen, jeg er så fortvilet og lei meg at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og si... Jeg elsker mannen min utroligt høyt, men de siste mnd så har vi kranglet utrolig mye.. Vi krangler rett og slett om det meste.. Jeg har prøvd å snakke med han om dette og sagt av vi må endre oss dvs slutte å være så sure heletiden! Men det går ikke, jeg mener jeg har endret meg men er så utrolig vanskelig når han ikke gjør det samme, dermed så har jeg falt tilbake igjen til å være sur og sint for ingenting slik som før.. Er vi sure på hverandre så er vi bare stille itillegg, ingen sier et ord. Er så utrolig fustrerende...

Idag hadde vi en liten ''krangel'' som eskalerte seg til en STOR krangel.. Det hele var nok min feil. Jeg ble fornærmet da han sa at jakken min lukta ekkelt (teit jeg vet) så naturligvis så var vi rolige hele bilturen til trening og gjennom omtrent hele treninga.Tilslutt så beit jeg i det sure eplet og prøvde å prate litt med han og gå bort til han, dette endte med at han avviste meg og bare ignorerte meg akkuratt som om jeg ikke var der.. Tilslutt så bryter han ut at nå har han fått nok, dette var siste dråpen...

I bilen på vei hjem så snakka vi om at vi begge var leie av å ha det slik, begge var enige om at forholdet som det er nå, er dritt. Endte opp med å gjøre det slutt...

Senere kjørte han meg ned på togstasjonen, jeg endte med å slenge døra igjen og sa at jeg håper du får det fint uten meg! Angra litt etterpå pga jeg var frekk i stemmen osv.. så jeg sendte han en melding og sa at jeg syns det var dumt at han ikke ville prøve en siste gang, for det vil nemlig jeg.. han skrev tilbake at det var nok for det beste for oss begge og vi kom til å ha det bedre uten hverandre, jeg svarte og sa det jeg kunne ikke tvinge han til å prøve igjen, men jeg ville dette, og jeg kom garantert ikke til å ha det bedre uten han... Da sa han bare vi får tenke oss godt om en liten stund da..

Jeg håper vi kommer oss igjennom dette. Jeg blir skikkelig lei meg når jeg tenker på datteren min oppi alt dette.. hva skal jeg si og gjøre viss det virkelig blir slutt? Vil verken at jeg eller hun skal miste han (

Jeg er så redd for å miste han, han er alt for meg. Har dere tips til hvordan jeg kan redde dette forholdet? får helt angst av å tenke på å være uten han..

Ble litt rotete, beklager.

Anonymous poster hash: 84b0d...44d

[Thinkerbell.]

Det høres ut som dere kommuniserer veldig dårlig. Du sier at du har endret deg. På hvilken måte? Så mye drama kan umulig være bra for barnet ditt! Jeg lurer litt på hvorfor du vil være sammen med han når dere har det så dårlig sammen?

[AnonymBruker]

SLUTT-MED-DRAMA!!!!!!!!!!! Ikke overtolk ting, han synes jakka de luktet rart, javel, så luktet den vel rart da. Det må han vel få lov til å synes? Du må ikke se på alt som angrep. Det er garantert ikke angrep heller. Folk som har lange, lykkelige forhold skaper lite drama. De tvinger ikke igjennom prater på småtterier hvor småtterier blir ilagt enormt mye mere vekt enn det det har. Det menn sier betyr stort sett akkurat det han sier. Dere er to forskjellige individer og dere tenker ikke likt, ei heller har dere samme reaksjonsmønster. Dette må du bare godta eller så er du dømt til å ha kjipe forhold.

Anonymous poster hash: 6bbac...4b3