Hvor gamle er barn når de eventuelt begynner å gråte av filmer?

[AnonymBruker]

Tror ikke det er noe galt, men når min datter og jeg ser film og det skjer noe trist er det JEG som gråter mens hun ler av meg. Hun er 9.

Har friskt i minne E.T, som jeg så første gang da jeg var 8. Jeg stortutet!

Er det jeg som er overfølsom, hun som mangler empatiske evner - eller ingen av delene? Pleier barn å gråte av film?

Anonymous poster hash: 48dc0...9e5

[AnonymBruker]

Barn er som voksne, noen er mer følsomme enn andre. Jeg har selv to barn, og den ene hadde utbredte empatiske evner allerede som veldig liten, og følte alltid med andre. Mens det andre barnet ikke kunne bry seg. Dette var også typisk ved filmer. Den ene ble følsom når vi så filmer, mens den andre lo og sa: "det er da bare en film". Tror ikke du skal tenke på manglende empatiske følelser hvis det eneste du har å gå etter er manglende gråt ved å se på film. Selv har jeg aldri grått av filmer. Men mangler ikke empati for andre.

Anonymous poster hash: c0a0e...249

[Gjest Marmot]

Tror det varierer veldig. Min treåring kan gråte av filmer, men han er veldig emosjonell ellers også. Jeg tror ikke det er noen nødvendig sammenheng mellom empati og det å gråte av filmer.

[Gjest pysepusen]

Min var to år da han gråt av en spesiell episode av Dr McStuffins

[Thorn]

Ikke alle gråter av filmer, enten de er voksne eller barn. Selv gråt jeg ikke av filmer som barn, men jeg ble lei meg av noen filmer. Som tenåring og voksen blir det bare mer og mer som får tårene til å trille, og nå er det mange filmer jeg rett og slett dropper å se fordi de gjør meg for trist.

[Tit]

Min datter som nå er snart 4, gråt hjerteskjærende da vi så filmer (f.eks. tegnefilmer) om dyr som ble forlatt eller var lei seg, allerede da hun var 2 år.

[Gjest Inferno]

Jeg har aldri grått av filmer.

[Caledonia]

Jeg gråt ikke av filmer før jeg ble tenåring

[Millimani]

Er det jeg som er overfølsom, hun som mangler empatiske evner - eller ingen av delene?

Anonymous poster hash: 48dc0...9e5

Det kan være begge deler.

Ikke alle er like følsomme, ikke alle "klarer" å gråte av filmer. Den første filmen jeg gråt av var jeg vel rundt 11 år tror jeg. I dag er jeg veldig nærtagende, men jeg gråter mer av ting jeg leser, eller hører av andre. Kanskje fordi film ikke er helt min greie

[AnonymBruker]

Det kan være begge deler.

Ikke alle er like følsomme, ikke alle "klarer" å gråte av filmer. Den første filmen jeg gråt av var jeg vel rundt 11 år tror jeg. I dag er jeg veldig nærtagende, men jeg gråter mer av ting jeg leser, eller hører av andre. Kanskje fordi film ikke er helt min greie

Når det er sagt er film kanskje ikke helt hennes greie heller. Bortsett fra "Bolt" så kan jeg ikke huske hun har sett en hel film. Ikke er hun hyper eller har konsentrasjonsvansker heller, men det er så mange andre ting hun heller gjør.

Anonymous poster hash: 48dc0...9e5

[AnonymBruker]

Jeg gråt av "Tore på sporet" når jeg var rundt 8-9 husker jeg.. Da snakker vi HYLgråt! Var helt knust resten av den kvelden jeg. Og "Sommeren med Selik", huff det var trist det, enn å vise sånt på barne-tv!

Anonymous poster hash: 7cddd...6b3

[LatersBaby]

Jeg hylgrein av løvenes konge og skjønnheten og udyret da jeg var liten. Datteren min på fem har ikke blitt lei seg eller grått av noen filmer/tvserier. Vet likevel at hun absolutt ikke mangler empati, hun viser det ved andre situasjoner :-) Så tror du skal ta det helt med ro :-)

[Gjest Gemini7]

Min datter husker jeg satt foran tv'en og så på Askepott (tegnefilmen) da hun var ca 3 år, mens jeg jobbet i nærheten. Da så jeg plutselig at tårene rant nedover kinnene hennes da stemoren og hennes døtre var slemme mot askepott og rev i stykker kjolen som fuglene og musene hadde hjulpet henne å lage. Hun var tydelig veldig berørt og medfølende.

Selv gråt jeg mye av slikt da jeg var liten og jeg er fremdeles veldig følsom. Mamma har fortalt at hun måtte plassere meg foran barne-tv noen minutter for sent hver dag da jeg var liten fordi bamsen Theodor i barne-tv-introen kjørte ut i elva på sykkel, og der ble han sittende!! Jeg syntes det var grusomt at han bare satt der i vannet og ingen hjalp ham opp! Det hjalp ikke at han etter barne-tv-filmene var ferdig hadde kravlet seg på land og sa "å, det gikk jo bra, jo!". Da hadde han jo alt sittet i det kalde vannet en halv time..

Kan være at eldre barn rett og slett synes det er litt flaut å vise følelser og heller skjuler det med å tulle. Min datter som gråt av askepott og lignende gråter aldri synlig av slike ting nå (11 år), og ler litt av meg hvis jeg sitter med blanke øyne av tv-innslag eller fin musikk... men selv om hun ikke viser følelser i slike situasjoner nå er hun en ekstremt empatisk 11-åring og har stor omtanke for de rundt seg. spesielt de "svake"

Endret 8. januar 2014 av Gemini7