Ekstremt glad i mannen min, men det er ikke gjensidig

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt glad i min ektefelle, elsker og skjemmer han bort hele tiden. Jeg gjør mye av husarbeidet, lager så og si all maten, ofte det han liker å ha. Jeg føler at jeg tilfredsstiller alle hans behov og strekker meg langt for å innfri hans ønsker. Men etter et 5 år langt ekteskap har jeg begynt å merke at dette ikke er gjensidig. Min mann er ikke like opptatt av å tilfredsstille meg og mine behov. Dette gjelder både små og store ting. Jeg har i lang tid ønsket meg barn, men det er ikke noe han vil gå med på, da han ønsker å prioritere karriere. Men også små ting som å la meg få velge film, la meg få det siste pizzastykke etc. Det er alltid han som kommer først og han er vant med å få det som han vil. Da jeg nektet å ha samleie med han i kveld, ble han så irritert at han gikk og la seg på gjesterommet, etter å ha gitt meg en lang lekse om hvor egoistisk og urimelig jeg er. Dette er noe som har begynt å bli et ordentlig problem i ekteskapet vårt, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå, han er ikke interessert i å ha en samtale om dette, han ler det bort eller bagatellisere dette. Hvordan kan jeg få han til å innse at dette ikke kan fortsette?

Hilsen lei nikkedukke

Anonymous poster hash: 22ff1...0c3

[Medusa13]

Ved å markere konkret at du ikke vil fortsette og at du ikke ønsker å leve på denne måten. Fortell ham hva du har skrevet her og gjør klart at du forlater ham om ikke ting bedrer seg.

På mange måter har du laget ris til din egen bak ved å ta hensyn til hans behov slik du beskriver. Han tar deg for gitt og regner med at du vil være der uansett. Slike ting fjerner også endel av spenningsfaktorene i forholdet. Får du ikke velge film, så sett deg ved pc og se det du ønsker der. Ta det siste pizzastykket bestemt og si at dette vil du ha. Slutt å lage mat til ham hver dag. Lag deg en porsjon med mikromat og la ham styre seg selv. Si at du bare gidder å ta halve husarbeidet... etc. etc. etc.. Er du konsekvent og bestemt på alt dette gjennom en lengre periode så vil trolig en av to ting skje 1) Han får mer respekt for deg og ser hva han er i ferd med å miste 2) Han ønsker skilsmisse.. I tilfelle 2) så gjør han det samtidig klart at det ikke er deg som person han har respektert og elsket men servicen han har fått. Hvis så er det uansett heller ikke noe å reddde

[Meridian]

Det er viktig å dulle med hverandre og gi kjærlighet og næhet, men det er like viktig å sette grense og å si nei.

Det er ikke bare barn som trenger grenser og nei, men også mann/kone.

Nå har du endelig våknet opp etter 5 års ekteskap, og si til han akkurat det du sa her. Om han ønsker å fortsette å leve med deg, må han forandre seg,

men du må også sette grenser og å si nei.

Om han ikke vil ha deg fordi du setter grenser og sier nei, er han ikke noe for deg.

Dere får møtes på halvveien.

[Kattugla]

Er han enebarn?

[AnonymBruker]

Tror du har skjemt han grådig bort her. Sett ned foten og gjør ting på egne premisser. La han furte.

Anonymous poster hash: 71deb...dba

[AnonymBruker]

Og du er glad i ham fordi???

Anonymous poster hash: dcff7...07b

[AnonymBruker]

Er han enebarn?

Ja, men har det noe å si?

Anonymous poster hash: 22ff1...0c3

[AnonymBruker]

Og du er glad i ham fordi???

Anonymous poster hash: dcff7...07b

Jeg er glad i ham fordi han er mannen jeg falt for, han er ganske morsom, sjarmerende og en god elsker. Samtidig som han har utrolig flotte foreldre, økonomisk sett er han ganske generøs, lar meg disponere bankkontoen hans. Han har med andre ord ganske mange gode sider også, bare at det har begynt å falme i i forhold til hans negative, desverre

Anonymous poster hash: 22ff1...0c3

[AnonymBruker]

Ved å markere konkret at du ikke vil fortsette og at du ikke ønsker å leve på denne måten. Fortell ham hva du har skrevet her og gjør klart at du forlater ham om ikke ting bedrer seg.

På mange måter har du laget ris til din egen bak ved å ta hensyn til hans behov slik du beskriver. Han tar deg for gitt og regner med at du vil være der uansett. Slike ting fjerner også endel av spenningsfaktorene i forholdet. Får du ikke velge film, så sett deg ved pc og se det du ønsker der. Ta det siste pizzastykket bestemt og si at dette vil du ha. Slutt å lage mat til ham hver dag. Lag deg en porsjon med mikromat og la ham styre seg selv. Si at du bare gidder å ta halve husarbeidet... etc. etc. etc.. Er du konsekvent og bestemt på alt dette gjennom en lengre periode så vil trolig en av to ting skje 1) Han får mer respekt for deg og ser hva han er i ferd med å miste 2) Han ønsker skilsmisse.. I tilfelle 2) så gjør han det samtidig klart at det ikke er deg som person han har respektert og elsket men servicen han har fått. Hvis så er det uansett heller ikke noe å reddde

Jeg har også tenkt på disse alternativene du setter opp. Og jeg er utrolig redd for at han går fra meg, får stadig høre av vennerog familie aat han er en flott fyr, er redd jeg ikke finner noen som et slik hvis han går. Samtidig som jeg er i begynnelsen av 30 årene, da de fleste av oss er godt etablerte, ønsker ikke å begynne med det igjen.

Anonymous poster hash: 22ff1...0c3

[Kattugla]

Ja, men har det noe å si?

Anonymous poster hash: 22ff1...0c3

Ja, det vil jeg absolutt tro! Min far er enebarn og han tar gjerne det siste pizzastykket for å si det slik..

Din mann har nok blitt vant til det gjennom hele oppveksten å alltid komme foran de andre i familien (først foreldrene og nå deg) og ikke måtte dele oppmerksomhet og/eller goder med noen. At hans behov er "viktigst" og at han får den siste melken i huset er sannsynligvis noe han bare går utifra, uten å engang tenke særlig over det.

Hva du kan gjøre vet jeg ikke helt, har du tatt en alvorsprat med han om at dette plager deg? Du sier at han er raus (økonomisk), muligens er det hans måte å vise kjærlighet på? (Vet ikke om du har lest "Kjærlighetens fem språk", det er en bok om forhold og samliv som tar utgangspunkt i at folk har forskjellige måter å vise/kommunisere kjærlighet på, for noen er det å gjøre den andre tjenester, for noen å gi gaver, for noen er det fysisk berørelse etc) Jeg tror uansett jeg ville begynt med å ta en alvorsprat med ham for deretter å sette tydelige grenser og ikke minst være veldig klar på mine ønsker når det gjelder f.eks å starte familie. Et forhold handler tross alt om å gi og ta for begge partnerene.

[AnonymBruker]

Ja, det vil jeg absolutt tro! Min far er enebarn og han tar gjerne det siste pizzastykket for å si det slik..

Din mann har nok blitt vant til det gjennom hele oppveksten å alltid komme foran de andre i familien (først foreldrene og nå deg) og ikke måtte dele oppmerksomhet og/eller goder med noen. At hans behov er "viktigst" og at han får den siste melken i huset er sannsynligvis noe han bare går utifra, uten å engang tenke særlig over det.

Hva du kan gjøre vet jeg ikke helt, har du tatt en alvorsprat med han om at dette plager deg? Du sier at han er raus (økonomisk), muligens er det hans måte å vise kjærlighet på? (Vet ikke om du har lest "Kjærlighetens fem språk", det er en bok om forhold og samliv som tar utgangspunkt i at folk har forskjellige måter å vise/kommunisere kjærlighet på, for noen er det å gjøre den andre tjenester, for noen å gi gaver, for noen er det fysisk berørelse etc) Jeg tror uansett jeg ville begynt med å ta en alvorsprat med ham for deretter å sette tydelige grenser og ikke minst være veldig klar på mine ønsker når det gjelder f.eks å starte familie. Et forhold handler tross alt om å gi og ta for begge partnerene.

Jeg har som sagt forsøkt å ta en alvorsprat med han, uten å lykkes. Min mann bagatelliserer det vekk eller reagerer med å bli irritert. Jeg har til nå aldri tenkt over at hans oppførsel muligens skyldes at han er enebarn, men på en annen side så er jeg også enebarn uten at jeg oppfører meg på den måten.

Anonymous poster hash: 22ff1...0c3

[Medusa13]

Jeg har også tenkt på disse alternativene du setter opp. Og jeg er utrolig redd for at han går fra meg, får stadig høre av vennerog familie aat han er en flott fyr, er redd jeg ikke finner noen som et slik hvis han går. Samtidig som jeg er i begynnelsen av 30 årene, da de fleste av oss er godt etablerte, ønsker ikke å begynne med det igjen.

Anonymous poster hash: 22ff1...0c3

Redsel for det som måtte komme er ofte langt vanskeligere å håndtere enn når du befinner deg i en faktisk situasjon. Det kjente er det tryggeste, og det er legg å klamre seg fast i det man har, selv om man er aldri så misfornøyd med situasjonen. Når du først befinner deg i en situasjon, er det ofte langt lettere å takle enn hva du trodde.

Uansett virker det ikke særlig holdbart for meg å leve slik du gjør nå. Du virker ikke lykkelig. Skjønner argumentet ditt med at de fleste begynner å bli etablerte og du er redd du står alene. Virker ikke som om venner og familie skjønner helt hva du sliter med. De ser trolig ikke de sidene ved ham som du opplever. Det er nok av fisk i havet - men jeg er enig med deg at det er slitsomt å innlede nye forhold i voksen alder. Men tro du meg - inntil det dukker opp en passende - det er ikke ille å være singel heller. Tvert i mot.

[AnonymBruker]

du får disponere kontoen hans slik du vil? wow.. kan hende han føler du naturligvis tar ekstra i når du får disponere penger han jobber inn, og kanskje han betaler lån/gjeld/bil osv i tillegg?

hva bidrar du med økonomisk?

for å være litt krass...: kan det være han forventer det du kaller "oppvarting" siden han lar deg bruke det du vil fra hans konto?

Anonymous poster hash: 317df...0de

[AnonymBruker]

du får disponere kontoen hans slik du vil? wow.. kan hende han føler du naturligvis tar ekstra i når du får disponere penger han jobber inn, og kanskje han betaler lån/gjeld/bil osv i tillegg?

hva bidrar du med økonomisk?

for å være litt krass...: kan det være han forventer det du kaller "oppvarting" siden han lar deg bruke det du vil fra hans konto?

Anonymous poster hash: 317df...0de

jeg disponerer ikke kontoen hans til mine egne fornøyelser. Pengene blir brukt til å dekke felles utgifter som vi har til hus og hjem. Jeg betaler selvfølgelig min del av utgiftene, kan ikke huske at jeg noen gang har brukt kontoen hans til annet enn regninger eller ting til huset. Årsaken til dette er at jeg tar av meg alt som har med husholdning å gjøre, han har sjeldent tid til dette grunnet meget krevende jobb.

Anonymous poster hash: 22ff1...0c3