Jeg vet det ikke er logisk

[Trimsi]

Du er ikke ulogisk fordi du tror på Gud. Det er logisk å tro på Gud.

Det finnes mange gode grunner for å tro på Gud. Ingen matematiske bevis, ingen naturvitenskapelige, men mange gode filosofiske grunner. Det er mye i vår verden vi holder for sannsynlig og dermed sant selv om vi ikke kan bevise det matematisk og naturvitenskapelig, blant annet vitenskapsfilosofi, etikk, vennskap osv.

Hvis du mener det er logisk å tro på en gud, hvilken gud er det da logisk å tro på?

Det mest logiske er vel at hvis man er født og oppvokst i en kultur der alle har en overbevisning om at mennesket er født med en udødelig sjel, at hvert individ har en spesiell plass i verden og plikter knyttet til dette (dharma) at vi blir reinkarnert og at målet i livet er å oppnå moksha. Hvis familer, skolen og samfunnet ellers lærer deg dette, og du ser familien din holde andakt foran bildet eller statuen av en guddom, leser i skriftene, og besøker tempelet, ja så er du hindu.

Jeg synes derimot ikke det er logisk at mennesker som er ved sine fulle fem, og som har vokst opp i et sekulært samfunn uten vesentlig påvirkning fra en eller annen religiøs overbevisning, bestemmer seg for å tro på en eller annen gud, guder eller ha en religiøs overbevisning.

Jeg tror grunnen til at en del folk søker etter noe å tro på, om det er gjennom alternativbevegelsen eller en religion, er at man trenger en større mening med livet enn det man ser rundt seg, at en overbevisning og en tro gjør at man får en god mestringsfølelse og en ro rundt egne tanker.

Men uansett, for meg blir dette aldri logisk....

[Gjest Kaffelattn]

Whatever makes you tick:-)

[AnonymBruker]

FOUR for you Glenn Coco! You go, Glenn Coco!

Anonymous poster hash: c7bea...82f

[Tullepia]

Hvis du mener det er logisk å tro på en gud, hvilken gud er det da logisk å tro på?

Det mest logiske er vel at hvis man er født og oppvokst i en kultur der alle har en overbevisning om at mennesket er født med en udødelig sjel, at hvert individ har en spesiell plass i verden og plikter knyttet til dette (dharma) at vi blir reinkarnert og at målet i livet er å oppnå moksha. Hvis familer, skolen og samfunnet ellers lærer deg dette, og du ser familien din holde andakt foran bildet eller statuen av en guddom, leser i skriftene, og besøker tempelet, ja så er du hindu.

Jeg synes derimot ikke det er logisk at mennesker som er ved sine fulle fem, og som har vokst opp i et sekulært samfunn uten vesentlig påvirkning fra en eller annen religiøs overbevisning, bestemmer seg for å tro på en eller annen gud, guder eller ha en religiøs overbevisning.

Jeg tror grunnen til at en del folk søker etter noe å tro på, om det er gjennom alternativbevegelsen eller en religion, er at man trenger en større mening med livet enn det man ser rundt seg, at en overbevisning og en tro gjør at man får en god mestringsfølelse og en ro rundt egne tanker.

Men uansett, for meg blir dette aldri logisk....

Enten man er født her eller der i verden, så er man et tenkende menneske i stand til å gjøre egne refleksjoner og valg. Det er håpløst nedlatende å hovere over hinduer i India eller buddhister i Thailand ved å tenke at de tror som de gjør fordi de ikke vet bedre. De fleste har sannsynligvis hørt om sekularisering i Vesten, de fleste kjenner til andre religioner, og likevel vurderer de det slik at den religionen de har virker mest logisk. Og atter andre tar andre valg: hinduer blir kristne, kristne amerikanere blir human-etikere osv.

Det er mange i det sekulære Vesten som velger å (for)bli religiøse, ikke fordi de er dumme eller ureflekterte (selv om noen er det også - både religiøse og ikke-religiøse), men fordi de tar et informert valg.

Det finnes mange gode grunner til å holde det for sannsynlig at Gud eksisterer, derfor er ikke gudstro et tegn på at man ikke makter tenke logisk.

Hva gjelder teorien om at Gud er en krykke i hverdagen, så er han neppe mer krykke enn enhver venn mennesker har i livet sitt. Er mennesker svake når vi søker hverandre i fellesskap når vonde ting skjer? Er vi svake når vi ringer en venn eller et familiemedlem når vi har det vondt? Er venner og familie bare krykker, noe vi holder oss med fordi vi er redde? Eller har ikke vennskap og familie verdi utover det at de i vonde situasjoner kan være til hjelp?

Mennesker kan bli drevet til å finne ut av Guds eksistens i vonde situasjoner, men samme situasjon kan også drive mennesker fra gudstro (jf "hvordan kan Gud tillate dette"?) Vi påstår likevel ikke at en gudløs kun er gudløs i kraft av sin hjelpeløshet, som om ateismen var en krykke han trengte for å klare å gå videre med livet.

[AnonymBruker]

Jeg har ingenting i mot at du tror på Gud,selv om du selv ramser opp argumenter for hvorfor det er ulogisk.

Men det som jeg sitter igjen med, er inntrykk av at du er lettere dum eller naiv.

At du selv innrømmer at noe du tror på er ulogisk vitner om at du er "delusional" og tror bare for å tro.

Du tror ikke på religion, på guds ord eller på skapelsen, men hvem er så denne guden og hvis ingen bøker eller trosretninger stemmer, har denne guden noe å si i ditt liv?

Det er mange kristne som feks sier at de tror Gud skapte Big bang og det syns jeg er helt ok, så jeg mener ikke at religiøse er dum/naive, men det er litt dumt å ha hundre argumenter for hvorfor noe ikke stemmer, og likevel tro på det.

Anonymous poster hash: 95aa3...437

[AnonymBruker]

Jeg har ingenting i mot at du tror på Gud,selv om du selv ramser opp argumenter for hvorfor det er ulogisk.

Men det som jeg sitter igjen med, er inntrykk av at du er lettere dum eller naiv.

At du selv innrømmer at noe du tror på er ulogisk vitner om at du er "delusional" og tror bare for å tro.

Du tror ikke på religion, på guds ord eller på skapelsen, men hvem er så denne guden og hvis ingen bøker eller trosretninger stemmer, har denne guden noe å si i ditt liv?

Det er mange kristne som feks sier at de tror Gud skapte Big bang og det syns jeg er helt ok, så jeg mener ikke at religiøse er dum/naive, men det er litt dumt å ha hundre argumenter for hvorfor noe ikke stemmer, og likevel tro på det.

Anonymous poster hash: 95aa3...437

Her ser vi perfekte grunner på hvorfor jeg aldri sier at jeg tror. Folk dømmer meg basert på det.

Men om du vil tro jeg er dum og naiv. Og lever i en verden av vrangforestillinger. Så er får du tro det

Jeg vet at jeg verken er dum eller naiv. Og jeg har ikke vrangforestillinger.

Anonymous poster hash: e7f42...3f5

[Trimsi]

Enten man er født her eller der i verden, så er man et tenkende menneske i stand til å gjøre egne refleksjoner og valg. Det er håpløst nedlatende å hovere over hinduer i India eller buddhister i Thailand ved å tenke at de tror som de gjør fordi de ikke vet bedre. De fleste har sannsynligvis hørt om sekularisering i Vesten, de fleste kjenner til andre religioner, og likevel vurderer de det slik at den religionen de har virker mest logisk. Og atter andre tar andre valg: hinduer blir kristne, kristne amerikanere blir human-etikere osv.

Det er mange i det sekulære Vesten som velger å (for)bli religiøse, ikke fordi de er dumme eller ureflekterte (selv om noen er det også - både religiøse og ikke-religiøse), men fordi de tar et informert valg.

Det finnes mange gode grunner til å holde det for sannsynlig at Gud eksisterer, derfor er ikke gudstro et tegn på at man ikke makter tenke logisk.

Hva gjelder teorien om at Gud er en krykke i hverdagen, så er han neppe mer krykke enn enhver venn mennesker har i livet sitt. Er mennesker svake når vi søker hverandre i fellesskap når vonde ting skjer? Er vi svake når vi ringer en venn eller et familiemedlem når vi har det vondt? Er venner og familie bare krykker, noe vi holder oss med fordi vi er redde? Eller har ikke vennskap og familie verdi utover det at de i vonde situasjoner kan være til hjelp?

Mennesker kan bli drevet til å finne ut av Guds eksistens i vonde situasjoner, men samme situasjon kan også drive mennesker fra gudstro (jf "hvordan kan Gud tillate dette"?) Vi påstår likevel ikke at en gudløs kun er gudløs i kraft av sin hjelpeløshet, som om ateismen var en krykke han trengte for å klare å gå videre med livet.

Jeg hoverer ikke over mennesker som tror på sin religion, jeg bare konstanterer at de aller, aller fleste mennesker fortsetter å tro på den troen de er født inn i. Jeg synes ikke dette er rart i det hele tatt!

I de fleste land og kulturer rundt om i verden er religionen en ekstremt integrert del av familieliv og samfunn. Det er ikke for ingen ting at de få muslimene som blir ateister, gjerne i voksen alder, ofte kaller seg for muslimske ateister. Det samme gjelder for hinduer og jøder. Og det er ikke så rart at mange ikke troende i Norge ønsker å kalle seg "kulturelle kristne", selv om jeg personelig synes dette høres ut som litt rare betegnelser.

Men der det i Europa er en akseptert tanke at man velger å bli ateist, er dette en absurd tanke i mange andre land. Jeg har møtt så mange amerikanere, mennesker fra forskjellige afrikanske land og folk fra India, Sri Lanka og fra midtøsten som alle har hevdet at bare tanken på at noen kan leve uten å tro på en gud er en helt umulig tanke. Disse menneskene ser på ateisme som noe veldig fjernt og eksotisk, de har ingen ateister i familien og mener selv at de aldri har tenkt tanken eller vurdert muligheten av å skulle slutte å tro.

Der er vi i Skandinavia (Europa) veldig forskjellige. Vi vokser opp med et veldig annet utgangspunkt, samtidig som de fleste av oss, fra tidlig alder, får informasjon gjennom skolen og samfunnet ellers at det å tro på en gud er noe man velger, ikke noe man må.

Religion og troen på guder vil for alltid være et overnaturlig fenomen, uansett hvor stor betydning det kan ha for det enkelte individ.

Ut i fra forskning som er gjort, vet man også at noen mennesker har større forutsetninger for å bli religiøse enn andre. Man har funnet genetiske komponenter som disponerer for religion, dessuten spiller utdannelse og autoritær familiebakgrunn også inn.

Jeg vil aldri slutte å undre meg over at mennesker kan velge å tro på guder eller krystallhealing for den saks skyld men respekterer selvfølgelig at folk tror, så lenge dette ikke fører til skader på andre mennesker.