Hvor lenge la en på 14 mnd hylgrine hos pappaen?

[AnonymBruker]

Vår 14 mnd gamle gutt elsker pappaen sin på dagtid, da er han skikkelig pappadalt, og pappaen legger han like fint som jeg om kvelden. Men om pappaen går inn på kveld og natt og skal trøste når han våkner, brølskriker gutten, og gir seg ikke før jeg kommer, da er han stille på sekunder og han sukker mens han bare slipper seg inn mot brystet mitt. Det er så tydelig at det er meg han gråter etter. Nå har de holdt på en time inne hos gutten, og vi snakker en time INTENS hylskriking, ikke sutring. Hvor lenge er det det greit å holde på slik? Pappaen holder og bysser, koser og synger men guttungen brøler til jeg kommer. Jeg vil jo ikke skjemme han ut slik at han skal bestemme hvem som kommer, men er det skadelig å holde på sånn? Det er uaktuelt å la han grine alene, det er jeg sterkt i mot, men nå griner intenst selv om pappaen er der. Gutten våkner flere ganger hver kveld og natt så det er ganske slitsomt at enten jeg må gå inn til han hver gang eller timer med hylskriking. Ønsker meg mer enn 4 t sammenhengende søvn... På dag og kveld sovner han forresten på egenhånd, men blir hysterisk om han våkner igjen etter han har sovnet om jeg ikke kommer.

Syns synd på både gutten og mannen, min og lurer på hvor langt det bør gå før vi gir etter og jeg går inn?

Rotete innlegg men jeg kjenner jeg blir helt surrete med den hylskrikingen :/

Anonymous poster hash: 9af4b...d63

[AnonymBruker]

Gå inn til lille vennen, han trenger deg.

Anonymous poster hash: cdb73...81a

[Gjest Gjest]

Mamma er best hos de som er små.

[Peter007]

Hehe dette blir for dumt

[AnonymBruker]

Hehe dette blir for dumt

Hva blir for dumt?

Anonymous poster hash: 9af4b...d63

[AnonymBruker]

han trenger mammaen sin. å du må passe på han så lenge han trenger deg, ikke press han til å bli trøstet av pappa

Anonymous poster hash: 1eb4c...4d2

[Gjest pysepusen]

Hadde gått inn med en gang om du vet det er deg barnet trenger.

[ViljaH]

Her prøver pappa først, om barnet bare vil ha meg så får han det. Pappa kan prøve å tilby vann, det funker iblandt her, pappas luretriks. Men noen ganger er det bare mamma som duger.

[AnonymBruker]

Gå inn til lille vennen, han trenger deg.

Anonymous poster hash: cdb73...81a

Gjør han vel ikke, dette er bare tull for ende til annen.

Anonymous poster hash: e972d...d7f

[AnonymBruker]

Hadde gått inn med en gang om du vet det er deg barnet trenger.

På hvilken måte er det du mener at ungen TRENGER henne? Jeg blir helt matt noen ganger.

Anonymous poster hash: e972d...d7f

[tingeling]

Hei TS

Dette er nok bare en periode han er inne i. Spør pappan hva han vil, tenker det er viktig at han ikke føler seg overkjørt her. Hva om pappan kan ha med en t-skjorte som lukter av deg? Kan hende det funker. Alternativt tar du natten en periode før dere prøver igjen.

Ellers høres det jo veldig bra ut at han sovner så fint resten av dagen.

[AnonymBruker]

Så lenge han er såpass liten tror jeg ikke det er trass. Han føler seg nok mest trygg med mamman sin, som jo mange i den alderen gjør. Gå inn å trøst den lille. Bedre enn om han skal skrike i timesvis hver natt fordi dere skal presse på at pappan skal trøste også. Det kommer med tiden når han blir større.

Her i huset har begge barna vært skikkelig pappadalter, men om natta hvis de har våknet har det vært mamma for alle penga. Og det har fungert greit. Endret seg i fra 2 års alder, da kunne pappa også hjelpe til med trøst her.

Anonymous poster hash: 85332...263

[Gjest pysepusen]

På hvilken måte er det du mener at ungen TRENGER henne? Jeg blir helt matt noen ganger.

Anonymous poster hash: e972d...d7f

Fordi han roer seg med en gang mammaen kommer. Jeg ser ikke noe poeng i å la et barn skrike unødig om løsningen er enkel.

[Marsipan]

Jeg lurer på hvorfor det er så viktig for deg at det er pappaen står der inne. Jeg ser heller ikke noe poeng i å ødelegge nattesøvnen for både liten og stor. Hvem er det dere gjør dette for? Barnet skriker, du syns det er vondt å høre på, og jeg kan ikke tenke meg at pappaen koser seg heller.

Du skjemmer ikke bort gutten ved å gi han noen få sekunder av tida di.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å få natten ødelagt for alle bare for å markere revir eller vise et barn at det er jeg som bestemmer "så det så"...

Her har det uansett gått i perioder. Når "feil" person kommer for å trøste, så sier vi først at "x sover, kan jeg trøste?" og blir ikke det akseptert, så hentes riktig vedkommende. Dette funker nok neppe for en som er så liten, så da hadde jeg nok bare akseptert min skjebne om pappaen ikke kunne roet barnet innen få minutter.

Anonymous poster hash: 837dc...deb

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Gutten sovnet omtrent i det jeg postet her, så det er gjerne KG som er løsningen? Dette er første gangen jeg ikke har gått inn når jeg har vært hjemme, og det tok rett over en time. I følge pappaen roet han seg til slutt og sovnet fredelig. Jeg synes ikke det hadde vært greit å la han grine seg i søvn, selv om pappaen var der.

Hei TS
Dette er nok bare en periode han er inne i. Spør pappan hva han vil, tenker det er viktig at han ikke føler seg overkjørt her. Hva om pappan kan ha med en t-skjorte som lukter av deg? Kan hende det funker. Alternativt tar du natten en periode før dere prøver igjen.

Ellers høres det jo veldig bra ut at han sovner så fint resten av dagen.

Pappaen er enig, har og lyst å prøve å venne gutten til at det er greit å trøste om kvelden.

Så lenge han er såpass liten tror jeg ikke det er trass. Han føler seg nok mest trygg med mamman sin, som jo mange i den alderen gjør. Gå inn å trøst den lille. Bedre enn om han skal skrike i timesvis hver natt fordi dere skal presse på at pappan skal trøste også. Det kommer med tiden når han blir større.

Her i huset har begge barna vært skikkelig pappadalter, men om natta hvis de har våknet har det vært mamma for alle penga. Og det har fungert greit. Endret seg i fra 2 års alder, da kunne pappa også hjelpe til med trøst her.

Anonymous poster hash: 85332...263

Jeg tror heller ikke det er trass, men det er tydelig hva han vil, og han gir seg når han får det. Alternativt gir han seg når pappaen til slutt tar han inn i stuen om jeg er borte en kveld og dette slår til. Pappaen er veldig tilstedeværende og flink med gutten, så han føler seg trygg på han. Virker heller ikke som han er sulten eller har vondt noe sted.

Jeg lurer på hvorfor det er så viktig for deg at det er pappaen står der inne. Jeg ser heller ikke noe poeng i å ødelegge nattesøvnen for både liten og stor. Hvem er det dere gjør dette for? Barnet skriker, du syns det er vondt å høre på, og jeg kan ikke tenke meg at pappaen koser seg heller.

Du skjemmer ikke bort gutten ved å gi han noen få sekunder av tida di.

Grunnen er at han griner slik når jeg er borte om kveldene, og da ønsker vi at pappaen og skal være trygg og kunne trøste. Når guttungen er godt over året kan jeg ikke holde meg inne hver eneste kveld, selv om det er veldig sjelden jeg er ute på kveldstid (ikke ute som i på byen.) Jeg har ingen problemer med å bruke litt av tiden min når jeg er hjemme, og jeg nyter å sitte med han på fanget inne i mørket, men hvis det fører til at jeg aldri kan være uten en kveld hemmer det oss jo en del. For oss kommer barnet selvsagt først, men vi stopper jo ikke helt med våre egne liv for det om.

Jeg hadde ikke orket å få natten ødelagt for alle bare for å markere revir eller vise et barn at det er jeg som bestemmer "så det så"...

Her har det uansett gått i perioder. Når "feil" person kommer for å trøste, så sier vi først at "x sover, kan jeg trøste?" og blir ikke det akseptert, så hentes riktig vedkommende. Dette funker nok neppe for en som er så liten, så da hadde jeg nok bare akseptert min skjebne om pappaen ikke kunne roet barnet innen få minutter.

Anonymous poster hash: 837dc...deb

Vi prøver aldri dette om natta, for alle 3 sin del egentlig, da prioriterer vi søvn, men i går kveld valgte vi å prøve at jeg ikke gikk inn, og pappaen greide å trøste til slutt. Og det er ikke for å markere revir. Man skal være konsekvent men velge sine kamper mener jeg. Grunnen til at vi ønsker å "trene" på at pappaen trøster er at vi vet guttungen er trygg på han og av og til vil jeg være ute på kveldstid.

Det er viktig for meg at gutten min ikke gråt seg i søvn, men samtidig er jeg litt usikker på om det e greit. Jeg rives mellom å ville være hønemor og sette hele mitt eget liv på vent til han er stor nok til å skjønne at mamma er borte en kveld men kommer tilbake, samtidig som jeg har lyst å treffe venninner iblant, samt at jeg er engasjert i frivillig arbeid som av og til foregår på kveldstid.

Konklusjonen blir vel at vi fortsetter med at jeg stort sett går inn og overtar om det skjærer seg men at pappaen prøver innimellom. Dette ble vel omtrent like rotete som i går

TS

Anonymous poster hash: 9af4b...d63

[AnonymBruker]

Alternativt gir han seg når pappaen til slutt tar han inn i stuen om jeg er borte en kveld og dette slår til.

Er ikke dette den enkleste løsningen? Pappa viser at mamma er borte akkurat nå, men jeg er her, og går tilbake på rommet og prøver å legge på nytt

Er du hjemme, men dere vil teste det, så kan du jo bare gå et annet sted mens det skjer.

Anonymous poster hash: 2a7eb...829

[AnonymBruker]

Er ikke dette den enkleste løsningen? Pappa viser at mamma er borte akkurat nå, men jeg er her, og går tilbake på rommet og prøver å legge på nytt

Er du hjemme, men dere vil teste det, så kan du jo bare gå et annet sted mens det skjer.

Anonymous poster hash: 2a7eb...829

Jo egentlig, men over alt leser man at man skal gi barna gode søvnvaner så blir ikke det dumt da? Han kan ikke bestemme at han skal stå opp om kvelden, et sted må grensen gå... Samt at det viser at han ikke nødvendigvis er utrygg på pappaen, bare at han får viljen sin og er fornøyd med det?

TS

Anonymous poster hash: 9af4b...d63

[Marsipan]

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor dere må ta denne kampen når du faktisk er der og kan roe gutten på en grei måte? Hvis du likevel er "komfortabel" (i den grad man kan være komfortabel med sånt) med å la pappaen prøve å trøste en time, er det jo bare å ta en tur ut om kvelden de få gangene du trenger det. Det betyr jo ikke at du må ta kampen når du likevel er hjemme?

Jeg tror du har kjørt deg fast i feil spor, og risikerer å ende med et barn som mister noe av den gode relasjonen til pappaen sin, fordi det ikke er bra verken for barnet eller pappaen og få ødelagt nette sine.

Hvis du vet at du klarer å roe han på en brøkdel av tida, så gå inn selv med en gang. Den eneste risikoen du har for å "skjemme bort" gutten, er hvis pappaen går inn først, og du så avløser. Hver gang du avløser pappaen, vinner gutten. Uavhengig av om det har tatt ett minutt eller en time.

Det er beintøft mens det står på, men trøst dere med at han fort blir større. Om noen år kommer du til å savne denne tiden Lykke til!

[Gjest Maman]

Omtrent slik hadde vi det også for et års tid siden da jenta var 1,5 år.Det var litt dumt at jeg ikke kunne være fri om kveldene, jeg kunne bla ikke dra ut og trene før jeg var sikker på at hun sov lenge nok. Mener å huske at jeg tok leggingen hver kveld, men at vi prøvde med pappas tur en gang i mellom. Plutselig så løste det seg av seg selv, og i dag er det hipp som happ for henne hvem som legger henne og er hjemme.