Ærlighet i forhold..bra eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har ulik kulturell bakgrunn. I hans land er de vant til å si ting rett ut, uten å skjule eller "pakke inn budskapet". Det er gjerne ikke vondt ment, men jeg greier ikke bli vant til dette.

Ting som jeg har fått høre:

- Du trenger ikke ta av så mye..armene er problemet ditt. De er store.

- Hvorfor har du pirket på kvisene dine? Du ødelegger jo ansiktet ditt!

- Hvorfor har du kviser? Er du tenåring enda?

- F.eks. ved bakteriell vaginose... hvorfor har du sånn infeksjon? hvorfor har du fått det?

- Hva er det der?? *peke på cellulitter*

Føler at jeg bor sammen med et barn noen ganger... som spør om ting som egentlig sårer.. og noen ganger skal liksom være morsomt.... har noen det på samme måte??

Så kaller han meg sexy og heit en annen gang... skjønner ingenting... men selvtilliten daler...

Anonymous poster hash: 0c2e9...c6d

[Gjest Tirra Lirra]

Har du snakket med han om det?

[AnonymBruker]

Syns du skal være glad for den ærligheten og bare svare tilbake med samme mynt. Det er bedre enn å få høre innpakkede halvløgner som skal dekke andre løgner igjen..

Anonymous poster hash: ffe67...2d0

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke ærlighet, det er jo et barn som vil lære av verden. Herlighet at du holder ut.

Anonymous poster hash: ac482...09b

[Libertas]

Som noen sier så er ikke dette ærlighet. At et voksent(?) menneske ikke skjønner at kviser ikke er forbeholdt tenåringer og ikke vet hva celulitter er, er utenfor min forståelse. Dette er jo et barn!

[Tiarra]

Det må jo være en grense! Å si at armene er problemet" er en ting men "hvorfor har du sånn infeksjon"? Det går bare ikke!

[Marie90]

Dette er uhøflighet og umodenhet, ikke kultur.