Umodne venninner

[Famine86]

Hei!

Jeg er en student på 20 år, og har nå delt leilighet med to forskjellige venninner på 1,5 år. Hun første jeg bodde med sov hele dagen, og var opp hele natta. Jeg er så avhengig av å ha et fast søvnmønster om natta (22:30-08:00). Jeg synes det er best å stå opp tidlig og det å få noe ut av dagen er veldig viktig for meg. Jeg skulle også ønske jeg kunne ligge i sengen hele dagen, men det har jeg ikke tid til.

I fjor gikk jeg og hun jeg bodde med på Bjørknes privatskole, og det er selvfølgelig ikke veldig motiverende å stå opp for å ta opp fag. Men som mor og far har sagt: "Du kommer aldri i livet til å få et friår". Jeg er helt enig med dem, og synes det er utrolig frustrerende med folk som bare ligger og sover hele døgnet. Det er ikke sånn verden fungerer rett og slett.

I sommer fikk jeg ny samboer, og hun har nå kommet i samme fasen. Begge samboerene mine har klaget over lite matlyst, depresjoner og å føle seg utslitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, og hva jeg egentlig skal kreve. Det påvirker selvfølgelig meg når jeg bor med en samboer som ikke kan vaske leiligheten fordi hun er utslitt etter å ha ligget i sengen hele dagen. Jeg må bare få ut litt frustrasjon, og jeg er så redd for at de kommer til å være sånn for alltid. Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne ha en samboer som orket å være med på trening, dra på skolen og være i godt humør midt på dagen. Dette vil jo selvfølgelig også motivere meg mer til å gjøre det samme, men akkurat nå er det ikke så veldig lett når den eneste energien hun har går til å dra ut på byen tørsdager og lørdager++.

Jeg har snakket med nåværende samboer mange ganger om dette, men hun er ikke den beste å diskutere med, og alltid er det synd på henne. Vi har et veldig bra samboerskap ellers, så jeg vil absolutt fortsette å bo med henne. Så er det noen som har noen råd for hvordan jeg skal komme meg igjennom dette, eller som kan fortelle meg at de fleste vokser opp til slutt?

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne at man blir frustrert når man kræsjer. Jeg har faktisk stått på begge sidene.. mange venner som er helt håpløse innimellom, sånn er det bare.

Men du må ta ansvar for at du drar deg selv ned. Du lar jo denne frustrasjonen tære på deg.

Jeg tror du hadde kommet lengere (hatt det lettere, for din egen del) hvis du åpnet deg opp litt, og ikke tenkte at alt de gjør er galt og ikke bra nok i dine øyne. Sånt blir man sliten av å gå rundt å tenke på.

Du har ditt liv.

Anonymous poster hash: fb72d...369

[AnonymBruker]

Jeg synes nesten det er du som virker litt umoden jeg TS. Alle mennesker er forskjellige, og selv om du føler du må opp i gryninga for å få noe ut av dagen så er det ikke gitt at alle andre vil det samme som deg. Det er kjipt for mennesker med to forskjellige døgnrytmer må forholde seg til hverandre, men det vil ikke si at det er noe galt med noen av dem. Dere er bare skapt ulikt og det har ikke så mye med modenhetsgrad å gjøre.

Anonymous poster hash: 248c0...4b7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er frustrerende for deg, tror du må finne deg en samboer med samme søvnmønster som deg, for det høres jo ut som du ikke helt klarer å leve med noen som ikke har samme søvnmønster. Og det er nå i så måte greit, folk er forskjellige! Jeg synes derimot du er noe snar når du sier at at det er fordi de er umodne. Det kan godt hende de var det i ditt tilfelle, men det behøver slett ikke være sånn. Jeg har selv insomnia og vil ingenting annet enn å sove men får ikke til, og jeg har prøvd alt og litt til, jeg er ikke langt unna å klabbe meg i hodet med stekepanna av og til. Men betyr det at jeg er umoden? Man kan få søvnproblemer av alt fra angst, depresjoner, dårlig kosthold, stoffskifte problemer osv. Så ikke vær for snar å trekke en konklusjon om at det er fordi noen er umoden.

Anonymous poster hash: 2307b...0e0

[Famine86]

Så det er JEG som er problemet når min samboer klager over at hun alltid er trøtt og deprimert? Greit nok at folk har forskjellig søvnmønster, men det er da ikke noe grunn for at de ikke skal kunne gjøre daglige gjøremål. Hun har selv sagt at hun føler seg sliten hele tiden, men hun nekter å gjøre noe med det. Det blir derfor til at JEG må lage mat, JEG må fikse ting som er ødelagte og JEG må vaske leiligheten hver gang. Når hun har hatt vorse ender det med at JEG må rydde opp, fordi hun er så "utrolig" sliten. Kall meg gjerne snar eller hva som helst, men jeg synes det er ganske umodent. Jeg kan ikke helt skjønne hvordan folk får det for seg at de skal kunne klare å leve ved å ikke drive med noenting? Jeg skjønner at folk har slike perioder, og jeg har selv vært der, men jeg klarte å gjøre noe med det, selv om det er utrolig slitsomt. Jeg prøver selvfølgelig å tenke positivt, men det er ikke så lett å komme hjem fra 8 timer skole til en leilighet som ser helt bomba ut og en samboer som sover på sofaen. Det er som å ha et lite barn som jeg hele tiden må lage mat til og rydde opp etter. Det er derfor jeg kalt dem umodne.

Jeg har prøvd å komme inn til henne og si at det første hun må gjøre er å forandre søvnmønsteret hennes, og hun er helt enig i dette, men det skjer ingen endringer. Og jeg snakker nå om 6 måneder hvor hun ikke har drevet med noenting...

[AnonymBruker]

Så det er JEG som er problemet når min samboer klager over at hun alltid er trøtt og deprimert?

Kan ikke lese at noen har sagt nøyaktig dette, nei? Hvis du leser, så ser du at det er andre begrunnelser.

Anonymous poster hash: fb72d...369

[AnonymBruker]

Ingen som har bedt deg rydde opp og lage mat til henne, lev litt i rotet og ta kun det som er ditt. Lag mat bare til deg selv.

Anonymous poster hash: 75934...3b5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at ting kan være frustrerende, ts. Jeg og venninna mi passet ikke å bo under samme tak: vi hadde fullstendig kræsj i heimen, døgnrytme, rydding og egentlig alt. Utenfor passet vi fint sammen, dog. Ingen av oss er mer umoden enn den andre, fordiom.

Nei, det gjør ikke deg noe godt å være frustrert på venninnene dine. Sånt tar nok mye mer energi, enn det tar å komme hjem fra skolen og gå rett forbi et sovende menneske, eller finne en ny romvenninne.

Greia er bare: det er den eneste løsningen. Og ikke kast bort energi på frustrasjon, du kommer senere til å innse hvor dumt det er.

Anonymous poster hash: fb72d...369

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som samboeren din, og jeg synes det er rart med folk som skal sprette opp 08:00 for å få gjort noe. Du har ditt liv, og hun har sitt.

La hun lage sin egen mat, så lager du din.

Anonymous poster hash: 45c98...5e2

[Marie90]

TS, det du fikk tilbakemelding på var ikke at det var rettferdig at du skal ta all støyten, poenget er at holdningene dine i åpningsinnlegget indikerer at det er et problem for deg personlig når en romkamerat ikke har ambisjoner i livet. Folk er forskjellige og hvis noen vil kaste bort deler av tyveårene, bruke mer tid på å feste og mindre på studier/jobb, så står de faktisk fritt til det.

Når det gjelder resten, så får du lage mat til deg selv og rydde opp etter deg selv. Ingen som tvinger deg til å lage mat til henne, jeg ser ikke på det som normalt i det hele tatt. Du har vel eget soverom?

[QueenOfTheSidewalk]

Flytt for deg selv.

[AnonymBruker]

Hva ville du gjort hvis det var kjæresten din som gjorde deg så frustrert, jo du ville tatt en alvorsprat med vedkommende om det som plager deg. Bare det å få det ut er en lettelse, selv om effekten ikke alltid er den store. Dere bor i et kollektiv og trenger å bli noenlunde enige om hvordan dere skal leve sammen uten å gå hverandre fullstendig på nervene.

Anonymous poster hash: 73b68...1c5

[AnonymBruker]

Vel. Må all ryddinga og vaskinga foregå når du har bestemt deg for det da? Hva med å la det stå til venninna di har stått opp og er oppegående til å ta det. Må være rom for folk som ikke er a-mennesker og super-ryddige av seg også.

Jeg mener selvsagt ikke at hun skal slippe unna mye av husarbeidet bare fordi hun har et dårlig søvnmønster eller at huset skal se ut som en svinesti. Men alt må vel ikke skje etter din klokke og tidskjema?

Anonymous poster hash: 839f4...4f5

[Boletta]

Selv om man er roomies trenger man ikke gjøre alt sammen som om man er i et forhold. Lag middag til deg selv, ha vaskeuke (din uke, hennes uke), klare regler. Hva hun velger å gjøre med resten av sitt døgn er ikke opp til deg. Vær venninne, ikke frustrert mamma/samboer. Funker det ikke, bo med noen andre.

[AnonymBruker]

Det hadde ikke passet meg å bo sammen med latsabber (unnskyld uttrykket). Det hadde ikke inspirert meg, og hvis jeg kan velge, vil jeg gjerne ha inspirerende mennesker rundt meg. Jeg ser for meg at den dårlige energien hadde smittet over på meg.

Anonymous poster hash: 511da...daa

[AnonymBruker]

Det hadde ikke passet meg å bo sammen med latsabber (unnskyld uttrykket). Det hadde ikke inspirert meg, og hvis jeg kan velge, vil jeg gjerne ha inspirerende mennesker rundt meg. Jeg ser for meg at den dårlige energien hadde smittet over på meg.

Anonymous poster hash: 511da...daa

Da må du jo flytte da Hva, skal alle endre seg for å inspirere deg? Det går ikke an, skjønner du.

Anonymous poster hash: fb72d...369

[AnonymBruker]

Da må du jo flytte da Hva, skal alle endre seg for å inspirere deg? Det går ikke an, skjønner du.

Anonymous poster hash: fb72d...369

?

Det er ikke jeg som er i situasjonen, og jeg mener ikke at man skal endre seg for å inspirere meg. Snakk om å kverulere.

Anonymous poster hash: 511da...daa